Toralv Maurstad (Peer) og Svein Tindberg (Knappestøyparen) i Peer Gynt. Det Norske Teatret 2018. Foto: Stig Håvard Dirdal

Gravalvorlig og fragmentarisk Peer Gynt

Toralv Maurstad gjør en Peer Gynt som ser tilbake på et fragmentarisk liv stående på gravens rand. Her er stort alvor, men kan hende for alvorlig, og for fragmentert.

Peer Gynt er blant Ibsens absolutt mest spilte tekster i dag – det er et skuespill for det 21. århundret. Det er nok mange grunner til det, men blant de mest åpenbare må være at spørsmålet om personlig identitet er blitt så presserende, og omstridt. Hva vil det si å være «seg selv», og hvordan henger selvet sammen – med seg selv og i relasjon til andre, til samfunnet, til historien?

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent