Tysk utmerkelse til Vinge / Müller

Da jeg så Nationaltheater Reinickendorf for noen uker siden, ga det meg den største kunstopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Vegard Vinge og Ida Mülller revolusjonerer teatret. De har fått til noe utenkelig, umulig; noe som jeg trodde var en uoppnåelig drøm: På alle nivåer, både i innhold, form, gjennom teamarbeidet og måten de produserer på, tar de deg med gjennom historie, litteratur, politikk, billedkunst, filosofi, musikk, sine egne drømmer… 

         Rommet de har skapt, er unikt, et kunstverk i seg selv.

Etter mange måneders arbeid viste de forestillingen, ikke som et ferdig produkt, men som et verk i kontinuerlig forvandling. Hver kveld var forskjellig. Men alltid perfekt gjennomført. Begge disse kunstnerne er perfeksjonister ned til den minste detalj. Lagånden, ansvaret og engasjementet de har fått til, gjør alle medlemmer av teamet til medskapere. 

         De har skapt et verk man skulle tro var mulig: de trenger svært lang tid på å utvikle det, de trenger stor plass og et digert team.

De har bestemt seg for å ta seg den tiden og den plassen de trenger, stikk i strid med alle vanlige standarder i teatret. Og de har holdt fast ved det.

Det krever store økonomiske investeringer, men de personlige er større, og det det koster av intellekt, intuisjon, kunnskap, energi…  deler de på en svært sjenerøs måte med publikum.

         Jeg beundrer disse kunstnerne for å revurdere produksjonsformene i teatret, for å gjenvinne de betingelsene de mener de trenger, og ikke gi etter for de standardene som tilbys på et teater.

De er unike, og bør sees så ofte som mulig, og støttes så mye som mulig.

         Frie Leysen, festivalleder og grunnlegger av KunstenfestivaldesArts, Brüssel

(teksten er skrevet for temanummeret om Vinge/Müller, Norsk Shakespearetidsskrift 4 2017).

Les også Marc Siegels intervju Med Vegard Vinge i nummer 2 2018