Terje Strømdahl i «Tyngde» av Demian Vitanza, regi: Simon Boberg. Nationaltheatret 2018. Foto: Jonas Falck Evensen

Å være en kropp i verden

«Tyngde»: Et vakkert dikt om menneskets og blomstenes halleluja.

Mennesket har likt å se seg sjøl som kronen på skaperverket med rett til å legge alle andre skapninger under seg. Protagonisten i Demian Vitanzas scenedikt – en død mann som kommuniserer gjennom ei jente og en eldre mann –  identifiserer seg med planteriket som «en av skogbunnens vekster», og mens han levde, kommuniserte han fysisk med plantene.

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent