Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1784) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (384) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (73) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
De fire trikotkledde karene fra det tyske performancekollektivet Showcase Beat Le Mot kommuniserer godt med sitt unge publikum på Black Box teater med barneteaterforestillinga «Der Räuber Hotzenplotz». De voksne kjeder seg heller ikke.
«Knockouts» på Black Box teater inviterer til en kunstnerisk rekonstruksjon av Ronda Rousey sine tittelkamp-meritter som UFC-mester. Det blir en lang slåsscene med sparring, sakte film og øresus fra den tyske teknoen som spiller konstant. Jeg er litt usikker på hvorfor regissør Uhlbors har lagt økosofien på hylla, for heller å hylle en amerikansk atlet fra 2016.
I «Birget; Ways to Deal, Ways to Heal» av Elle Sofe Sara, Joar Nango og Carte Blanche er vi både vitner til og deltagere i en pågående prosess av anerkjennelse og gjenopprettelse; en del av oppgjøret med uretten begått av staten Norge mot det samiske folket. Kroppens betydning i denne prosessen må ikke undervurderes, som forestillingen nennsomt viser.
Nå da Bjørg er borte, er sannsynligvis også det siste vitnet til brytningstiden da dukketeateret gikk fra amatør- til profesjonell virksomhet og ble en moderne kunstart i Norge, blitt borte, skriver Jaap van Hertog om Bjørg Mykle (1940-2023).
Motforestillinger og HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er fredag 10. februar invitert til et møte med statssekretærene i Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet, for å overrekke oppropet på vegne av et samlet scenekunstfelt. Les pressemelding her:
Tolkningen av Richard Strauss klassiker på Den Norske Opera og Ballett träffar helt rätt i samtiden. Sångarnas skådespeleri framstår dessutom som ett med historien.
«Stengd gitar» fra 1985 er Jon Fosse på det mørkeste og mest desperate. Det er blitt en stram og spent forestilling på Det Vestnorske Teateret.
(Tromsø): Må «Lang dags ferd mot natt» vare lenge? Mye kan tyde på det, iallfall å dømme etter teatersjef Egil Pálssons nye oppsetning på Hålogaland Teater. Prisen for hans tapre forsøk på en fortetning og fokusering av O’Neills familietragedie blir for høy. Ikke minst for skuespillerne.
(Kristiansand): När Ole Johan Skjelbred sätter upp Fjodor Dostojevskijs roman Idioten på Kilden Teater i Kristiansand blir det oftast absurt och komiskt överdrivet, men bara småroligt. Frågan är vad man egentligen vill med romanens berättelse.
(Bergen): «La notte è il mio giorno preferito» (Natta er min favorittdag) mediterer over dyr og økosystema dei lev i som eit ambisiøst og spennande utgangspunkt. Men det ferdige arbeidet gapar over for mange faktorar til å kunne formidle ei oppleving som verkeleg sit att.
Det sørgelige og komiske, nonchalante og sårbare, flettes sømløst sammen til en intim dansekonsert med legendene Joni Mitchell og Keith Jarrett i «The Köln Concert» av Trajal Harrell.
Etter 14 utrulege år er tida kome for å sleppe nye krefter til i teatersjefstolen på Det Norske Teatret. Erik Ulfsby har sidan han tok over teatersjefsstillinga flytta episenteret i norsk teater. No er han klar til å gi stafettpinnen vidare.
(Trondheim): Hvem kan vi bli når vi blir drevet til det ytterste? Hvordan rasjonaliserer vi det etterpå? Moral ifølge Medea på Trøndelag Teater har blitt en både fremmedgjort og nær fortelling om den mytologiske barnemordersken.
Løst basert på diverse filmsjangre, har koronakullet fra Nord universitet kokt sammen et gullrekke-hav av ideér, referanser og timing i «Stillhetens hotell» på Kloden teater. Det ligner en dramaserie hvor utallige manusforfattere har mesket seg uhemmet i virkemidler. Det gjør at gutta på Kloden til tider glemmer sitt eget motto: «Stillhet er styrke».
«Sluttspel» på Det Norske Teatret, i Bjørn Sundquists regi, viser at så lenge det finst menneske, går ikkje Beckett ut på dato. Oppsetjinga kjem til å bli bra når ho har fått sett seg, på premieren verka ho ikkje heilt ferdig.
I danseforestillingen «Sacrifice While Lost in Salted Earth» møter vi ni utøvere, inkludert den eminente musikeren Arash Moradi på Tanbur, et strengeinstrument fra Midtøsten. Alle har iransk bakgrunn og forestillingen er produsert av impure company ved den iransk-fødte, norske koreografen Hooman Sharifi. Med undertittelen «kollektiv ofring, et dødsritual» vekker forestillingen til live bilder, minner og historier som tar oss inn i et kaleidoskop av assosiasjoner og følelser. Forestillingen gir kjøtt og blod til kampen som våre iranske søstre og deres støttespillere står i.
I Riksteaterets oppsetning av «Stormfulle høyder» leverer skuespillerne livets mest intense følelser fra start til slutt. Dette fører dessverre til at de store tragediene i stykkets handling ikke gjør et spesielt sterkt inntrykk.