(London): Med «Age of Rage», basert på Aiskylos og Evripides, gir Ivo van Hove og Internationaal Theater Amsterdam publikum fire timer med blodhevn, skriver vår anmelder Johanne Elster Hanson. Forestillingen live-strømmes søndag, 11. desember.
(Bergen): Erna Ómarsdóttir og Halla Ólafsdóttir er tilbake med ny Shakespeareballett i ein meir nedstrippa versjon – ei skakande etterdønning som sparkar frå seg om menopause, ritual og kjærleik.
Ritualer for fellesskapet; ambisiøst om alt som knytter oss sammen og alt som ødelegger det. «How to. A score», et konsept av Mia Habib.
Aktuelt palestinsk teater under Human-festivalen i Oslo helgen 11. og 12. mars: Les reportasje fra Jenin og Hebron her: The Freedom Theatre i Jenin og aktivistene i Youth Against Settlements i Hebron betaler en høy pris for sin ikkevoldelige motstand. Etter at vi besøkte dem i august, har den israelske hæren fengslet The Freedom Theatres styreleder og drept en av deres medarbeidere, og gjennomført hyppige nedstegninger og strømkutt. Hæren har også arrestert og banket opp lederen for sentret i Hebron, Issa Amro, og konfiskert hans viktigste våpen: mobiltelefonen. De begrensede kommunikasjonsmulighetene gjør også arbeidet med de planlagte forestillingene i Oslo krevende.
Opprop rettet til utenriksminister Anniken Huitfeldt og kulturminister Anette Trettebergstuen, med underskrifter fra et høyt antall scenekunstnere og teaterinstitusjoner. Oppropet er et initiativ fra Motforestillinger, ved Vibeke Harper og Marius Kolbenstvedt, og HUMAN-festivale, ved Ketil Magnussen. Les oppropet under
«Den lille prinsen» på Kanonhallen har blitt en vakker og gledelig sirkusforestilling for både store og små, hvor musikk, kostymer og scenografi vever seg nydelig sammen for å føre oss gjennom Antoine de Saint-Exupérys såre og tankevekkende, lille bok.
(Stockholm): Braunschweigs «Tid för glädje» vågar sällan lyfta sig från vardagsrealismen. Men iscensättningen är absolut sevärd, och Lena Endres insats – hon står på scenen nästan hela tiden i den två timmar och tjugo minuter långa föreställningen – är enastående.
Sløserikommisjonens avsluttende og oppsummerende panelsamtale i Kristiansand kastet ikke nytt lys over prosjektet, men gjentok gamle kjernepunkter, skriver Charlotte Myrbråten.
«Alle lykkelige familier ligner hverandre,» skrev Leo Tolstoj, «hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Familielykken forutsetter nemlig at en rekke nødvendige betingelser er oppfylt; om en eller flere av dem svikter faller det hele sammen. Derfor finnes det trolig uendelig mange fler beretninger om en ulykkelig barndom, enn om den fullendt harmoniske og lykkelige.
«Berre verdas undergang» behandler en dødssyk ung manns endelige hjemkomst med ubehagelig komikk, bitterhet og vrede, samtidig som forestillingen også problematiserer taushet og villet glemsel i møte med aidsepidemien.
I «Eadnemáddu» satser Det Norske Teatret for første gang på et stort samarbeid med samiske kunstnere. Det handler om sorg, vold mot kvinner og om hvordan samfunnet svikter når rettferd skal gjeninnsettes. En sterk, poetisk og til tider humoristisk fortelling som ville ha kommet mye lengre med litt strammere fokus.
Når man leser Ytringsfrihetskommisjonens kapittel om kunstfeltet får man inntrykk av at krigen er et annet sted, at lite egentlig står på spill og at kunstnerne mest av alt roter det til for seg selv. Kommentar av Tore Slaatta.
(Trondheim): Svarte katter går over veien, det står stiger rundt omkring og bomber kan eksplodere når som helst. Magefølelsen sier oss at det kan ende dårlig, men det finnes ritualer for å bli fri fra det vonde og onde. «So far so good» blir en vibrerende forestilling som setter seg i kroppen og i hodet.
(Kristiansand): «En prest, en statsforvalter og en ordfører sa til Jesus: Vi vil følge deg til evigheten. Hva kan vi gjøre?» spør Nils Nilsen og repliserer: «Her er det jeg som styrer ordet!»
Trioen Toralv Maurstad, Espen Skjønberg og Barthold Halle (regi), ville i 2022 vært 290 år og har en nesten like lang teatererfaring, skriver Barthold Halle i sine minneord om Toralv Maurstad.
(Bergen): Dansesoloen «Uprising» av franske Tatiana Julien frå 2018 leikar med motstand og opprørarestetikk. Ein kan kalla det å gå berserk, med presisjon som ekstraingrediens.