(Bergen): «Monument 0.10: The living monument» er et polykromatisk Rorschach-landskap som trigger assosiasjonsevnen. Forestillingen åpner for et dypdykk i det underbeviste, ned i eget referanse- og fantasibibliotek, selv om noen deler føles litt tilfeldige.
I sin «Kritikk av dømmekraften» skriver Immanuel Kant at det er vår evne til å sette oss inn i andre menneskers situasjon som legger grunnlaget for dømmekraften vår. Monologen «Dette livet eller det neste» gir oss en unik mulighet til å forstå hva som får en ung norsk-pakistaner som ikke engang kommer fra en spesielt religiøs familie til å dra til Syria for kjempe mot Assad.
En amerikansk festival för digital teater och performance koncentrerar sig i år på teater som digitalt medium – delvis motiverad av de restriktioner som drabbat scenkonsten i hela världen av restriktioner under pandemin. Les Roland Lysells recension av Faust II, Öedipus Tyrann, Bajazet (Racine/ Castorf), och Luk Percevals Oblomow. FESTIVALEN ER FORLENGET TIL 31. MARS 2022.
Last weekend, Oslo Internasjonale Teaterfestival (OIT) 2022 took off with its ‘eleven vibrating days of live art experiences’ presenting theatre and dance from Norway and abroad. After the last two editions, which were framed and tainted by the pandemic and its restrictions, this year’s program focuses on the collective and ways of being together. Under this banner, the solo performance «The Dancing Public» by Mette Ingvartsen makes us grapple with our desire (or absence thereof) to dance together in the black box.
(Trondheim:) Den svartkledde og bitre Antonio Salieri møter sin musikalske overmann i den hyperaktive og vulgære Wolfgang Mozart og faller dypt inn i svartsyke. Amadeus på Trøndelag Teater legger større vekt på glitter, promp og bæsj enn mennesker på vei mot undergangen.
Til og med 15. mars, strømmer Segal Center i New York internasjonale, digitale scenekunstproduksjoner som er laget under pandemien. Blant annet byr festivalen på en ny sjanse til å få med seg The New Gospel av Milo Rau (bildet). Andre bidrag er ved Forced Entertainment, Frank Castorf, Luk Perceval, Belarus Free Theatre og en rekke andre. Program under.
Mia Habib og Jassem Hindi fortsetter prosjektet Stranger Within med en bokutgivelse. Kombinasjonen av et rikt bilde- og tekstmateriale, og presentasjonen av begrepet magisk bonderealisme, gjør det til en performativ fremfor dokumentarisk bok.
Oslo Internasjonale Teaterfestival: «Seeking Unicorns» av dansekunstner og koreograf Chiara Bersani inviterer inn til nye rom for samhandling.
(Trondheim): Et betakende univers befolket av fire blå figurer i et landskap av blå tekstiler, gir seg hen til såre, rare og menneskelige situasjoner i livets små øyeblikk. Og fordi øyeblikkene er små er de kanskje store. «Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj» består i alle fall av mange fine øyeblikk.
I den siste tiden har debatten gått. Er det riktig av våre offentlige institusjoner og kulturarrangører å boikotte russisk kunst og kultur? Vi publiserer svar fortløpende i vår enquete, siste oppdatering: 24. mars.
Imponerende dramatisering og iscenesettelse av Astrid Lindgrens klassiker – til glede, grøss og gru for både foreldre og barn! Ikke rart denne fikk Heddapris. Nå med nypremiere produsert for turné av Riksteateret.
Dikt av Terje Dragseth
(London): I disse dager spilles «When We Dead Awaken» på The Coronet Theatre i London. Norsk Shakespearetidsskrift snakket med Norwegian Ibsen Company om tospråklighet, korte prøveperioder og hvordan den sene Ibsen likner Fosse og Beckett.
Flere kjente russiske teaterpersonligheter har gått ut mot Ukraina-krigen etter invasjonen 24. februar. En av dem er 77-år gamle Lev Dodin, som skrev direkte til Putin i et åpent brev. Dodin skriver at det eneste han kan gjøre, er å bønnfalle (les brevet under). I mellomtiden har handlingsrommet til russiske opposisjonelle blitt dramatisk redusert. Det går mot sovjetiske tilstander og internasjonal isolasjon.
(Trondheim): «Klasserommet» dykker ned i minner om formative år i barndommen, fra første til sjette klasse. En streng lærerinne påfører barna angst og frykt. Cirka Teaters forestilling er både smart og morsom, men står i fare for å ufarliggjøre alvoret i sitt eget tema.
Mens flere kulturinstitusjoner innfører russisk boikott, oppfordrer vi til det motsatte: nå er ikke samarbeid og dialog på tvers av grensene bare viktig. Det er helt nødvendig, skriver Astrid Fadnes i fra Pikene på broen/ Barentspektakel i Kirkenes, i dette innlegget
I Marius von Mayenburgs stykke «Eks» kjempar eit tilsynelatande vellukka middelklassepar ein stillingskrig. Det gnistrar både av skodespelarane og av Peer Perez Øians enkle regi på Scene 3 på Det Norske Teatret.
(Stavanger): Hanne Tømta har regissert en visuelt vakker, men ellers ganske konvensjonell oppsetning av Ibsens «Gengangere» som til tider heller mot parodi. Det halvhjertede forsøket på å modernisere stykket har ikke fått det til å komme oss noe særlig nærmere.
(Stavanger): I «Konstellasjoner» bruker forfatteren Nick Payne teorien om parallelle universer til å si noe vesentlig om oss selv og livene våre. På Rogaland Teater er det blitt en gripende forestilling, ikke minst takket være to glimrende skuespillere.