Nationaltheatrets uppsättning av Peter Handkes 1980-talstext söker en öppen och frågande kommunikation med sin publik. En övertygande resa in i språket.
(Hamar): Bør Børson på Teater Innlandet er sjarmerende, nostalgisk og sånn passe bra feelgoodteater.
Enquete: Hva mener du om forslaget om å innføre såkalt metoo-merking/ sertifisering av aktører i kulturlivet/ kulturinstitusjoner?
(Olsvik): Karen Blixens «Babettes gjestebud» klang som en vakker salme i Olsvik kirke.
Ambivalensen i jakten på skjønnhet som eksistensielt livsinnhold -- tjuefem år med Ingun Bjørnsgaard Prosjekt.
Henning Hagerup om Peter Handkes «Immer noch Sturm» og Jon Fosses gjendiktning.
(Ålesund/ Mo i Rana): «Mio, min Mio» og «Monsterunga» er to svært forskjellige tekster og forestillinger fra Teatret Vårt og Nordland Teater. Den ene er en klassiker, Astrid Lindgrens roman av 1954, den andre en helt ny fortelling fra vår tids halloweenfeiring av Hilde Ira Torvenes.
I «Nila og den store reisa» på Det Norske Teatret er realitetane så fæle at sjølv fantasien kjem til kort
I eit bokstavelegt tala heimsøkjande kunstprosjekt utforsker Mia Habib og Jassem Hindi grensegangane mellom å vere gjest, vertskap og ein form for kunstnarisk poltargeist som skaper rørsle i våre satte forteljingar om oss sjølv og andre
Karin Gundersen om André Bjerkes gjendiktninger av Molière. Foredrag i anledning Bjerke-jubileet 2018.
I sin senaste föreställning visar Kim Hiorthøy och Gunilla Heilborn hur det till synes banala kan rymma stora ögonblick
– Vi er først og fremst svært glade for en generell økning kulturbudsjettet og i avsetningen til fri scenekunst. Men vi savner en lenge etterspurt løsning for de etablerte scenekunstkompaniene og er bekymret for ytterligere kutt i UDs kulturmidler. Dette sier daglig leder i Danse- og teatersentrum (DTS), Tove Bratten, om forslaget til statsbudsjett 2019.
I samarbeid med Ultimafestivalen 2018, gjestet forestillingen Mitra av filmskaperen Jorge León og samtidsmusiker Eva Reiter Black Box teater. Forestillingen beskriver både psykiatriens potensielle og faktiske maktovergrep, og en enkeltpersons kamp for ikke å gå til grunne.
Kjersti Kramm Engebrigtsen er en av nestorene innenfor norsk koreografi og har hatt stor betydning for fremveksten og utviklingen av norsk samtidsdans.
Susie Wang leverer igjen! MUMIEBRUN, som er den andre i en horror-trilogi om menneskenaturen er både mørk og munter
(Stavanger): Scenen er naken og på en pidestall sitter en kvinne som er naken. Ciao, hilser hun mens publikum kommer inn. Ciao ciao ciao. Sånn skjønner publikum at noe italiensk er i emning.
(Kristiansand): Hvis kunsten er det eneste som betyr noe, oppheves da samfunnet? «Tingenes tilstand» er selvmotsigende i sitt eget spørsmål, og fremstillingen av moral medvirker til å gi den et moralistisk tilsnitt.
(Fjaler): Årets festival syner breidda i både samfunnet og scenekunsten, og har ikkje vore redd for å ta fatt på dei tunge problemstillingane. Gjennomgåande for dei fleste framsyningane var inkluderinga av dei som ikkje alltid passar inn, og i sentrum sto den gode forteljinga.
Jeg så den siste forestillingen av De utvalgte ute i steinbruddet på Nesodden. Jeg var (visstnok) den eneste som ikke sto under applausen. Det virker demonstrativt å sitte når alle står, skriver Ingvild Holm.
(Köpenhamn): Betty Nansen Teatret inleder säsongen med den nya teaterchefen Elisa Kragerups «Orlando». Könsidentiteterna blandas friskt i ensemblens berättande om en transpersons svindlande resa genom tid, rum och dikt.

Sider