Hålogaland teater har hatt en stormfull høst med mange personalproblem, men det er det ikke sikkert publikum trenger bry seg om. The show must go on – det er teatrets kontrakt med publikum. Og endelig ser vi ei lysning fra ei øy i havet når det gripes til jord.
I mars 2013 viste den sveitsiske regissøren Milo Rau dokumentarteateret «Moskvaprossessene» i den russiske hovdstaden. Prosjektet bygget på tre av 2000-tallets mest omtalte rettsprosesser - rettssaken mot kuratorene av utstillingen «Forsiktig, religion!» (2003), rettssaken mot arrangørene av «Forbudt kunst» (2007) og, endelig, rettssaken mot deltakerene i gruppa Pussy Riot. I dette essayet drøftes prosjektet i lys av konflikten mellom Kultur Én og Kultur To, restaureringsprosjektet til Stalin, og hvorfor «Samtidskunst» er et skjellsord i Putins Russland.
(Bergen): Det desperate i å være i krig med egen familie framstilles krystallklart i «Arv og miljø» på Den Nationale Scene.
Ways Of Seeing på Black Box teater ger inblick i dolda politiska strukturer, men föreställningen infriar inte förväntningarna om att avslöja något nytt i det vi ser framför oss.
(St. Petersburg): När Jan Klata vid en festlig ceremoni tog emot ett av de prestigefulla europeiska teaterpriserna ägnade han sitt tacktal åt att tala om «de två elefanterna i rummet»: Kirill Serebrennikov och Milo Rau.
På Store scene på Black Box teater 25. januar 2018 sitter 12 frivillige publikummere og memorerer Shakespeares Sonette 30. Veiledet av Tiago Rodrigues, aktuell som prisvinner under Den europeiske teaterprisen 2018. 
Statement by Milo Rau on the occasion of the award ceremony of the European Theatre Prize On November 17, 2018 in St. Petersburg
(Trondheim): Nattklubbrommet blir eksistensielt, og den kompliserte eksistensen plassert midt i alle festlighetene, i Ibrahim Fazlic' prty lyf. .
(London): ‘Hva er sannhet?’ Robert Icke bruker både nyskrevne scener, filosofiske monologer og fortellinger om forfatterens eget liv for å belyse det sentrale spørsmålet i Vildanden.
Teater er stilisering, men i denne oppsetningen av «Pan» har stilisering fått forrang for fordypelse og karakterskildring.
Bærum kulturhus avlyser gjestespillet med Jan Fabre/ Troubleyn.
(Stavanger): Rogaland Teaters «4:48 Psykose» underkjenner sitt eget alvor.
Kristin Bjørn påpeker at det er styrets ansvar å velge strategi og organisasjonsmodell for teateret. Det er styret ved Hålogaland Teater helt enig i, skriver Renate Larsen og Ragni Løkholm Ramberg.
(Trondheim): Forestillingen «Alt jeg ikke husker» glemte å ta tittelen med på scenen.
Det er styret på Hålogaland Teater som må ta ansvar for å velge strategi og organisasjonsmodell når man ser at den gamle ikke fungerer, skriver Kristin Bjørn.
Ingri Fiksdal avsluttar i desse dagar sitt PhD-prosjekt om affektiv koreografi, og viser blant anna «Deep Field» på Black Box, ei vakker framsyning som tek utgangspunkt i løping. Sjølv kjende eg meg ikkje smitta av «runners high» som program-teksten antyda kunne skje, men dette var heller aldri noko sakn.
Uppsättningen av Lena Anderssons roman på Olso Nye Teater är lika genuint tom som sin förlaga.
Direktør Beate Stang Aas er konstituert som daglig leder ved Hålogaland Teater. Skuespillerne Guri Johnson, Ketil Høegh og Kristian Fr. Figenschow skal ivareta den kunstneriske ledelsen til ny teatersjef er ansatt.
Grusomhetens Teater overrasker med sitt steg inn i det realistiske teater sin klassikerkanon med si oppsetjing av «Hvem er redd for Virginia Woolf» . Det blir til eit interessant eksperiment som og tidvis balanserer på grensa til kollaps.
(Stockholm): Linn Ullmanns «De oroliga» blir lyrisk oratorium på Dramaten.