In «The Dead Live On In Our Dreams», Hooman Sharifi invites us to get lost and smelly with him. Review by Ilse Ghekiere.
Det jeg vil nå, er å bære en forestilling fysisk alene. Jeg vil stå i et rom og møte publikum uten andre dansere på scenen. Det er å komme tilbake til seg selv, å tørre å gå inn i seg selv, møte sine begrensninger og omgjøre dem til muligheter, sier Hooman Sharifi. Intervju ved Gry Ulfeng.
En tv-dokumentar har fått tusenvis til å underskrive protestlister mot Dramaten i Stockholm. Kommentar ved Tove Ellefsen Lysander
Med en svart boks som protagonist gir vandreforestillingen «carry on» konseptet Black Box (teater) helt ny mening.
(Trondheim): Johannes Holmen Dahl og hans kunstneriske team fortsetter å spille pianissimo på Trøndelag Teater. Det både demper og forsterker det angstfylte.
KORK og et A-lag av skuespillere skaper en liten perle av en nostalgisk forestilling med god, gammel teatermusikk.
Les kommentarer i utenlandsk presse her:
«De siste månedenes og ukens hendelser når det gjelder 'Ways of Seeing' bør åpne øynene for de som ennå ikke har sett det: Vi har en kamp å kjempe.» Les Mia Habibs appell under demonstrasjonen for kunstnerisk ytringsfrihet foran Stortinget i Oslo, lørdag 23. mars.
Nypremiere Oslo: Den tysk-norske forestillingen «Ein av oss/ Einer von uns» er et performativt tilnærmingsforsøk til terroraksjonen som traff Oslo og Utøya den 22. juli 2011. En modig, men ikke uproblematisk performance som låner sin tittel fra Åsne Seierstads bok om Anders Behring Breivik. (Anmeldelsen e basert på urpremiere i Hannover, 30. mars.)
Debatten om «Ways of Seeing» handlar om meir enn ytringsfridom og privatlivets fred. Den er òg eit symptom på vår tids tendens til å skape stadig større avstand mellom menneskje og kunsten, skriv dansekunstnar Berit Einemo Frøysland.
I kveld er det premiere på et unikt norsktysk teaterprosjekt med utgangspunkt i 22. juli på Schauspiel Hannover. Vi møtte regisør Erik Ulfsby til et intervju.   
Kronikk av Guri Johnson, Kristian Figenschow og Ketil Høegh. Konstituerte teatersjefer på Hålogaland Teater.
Med en nästan jounalistisk iver att avkläda det dolda visar årets upplaga av Oslo Internasjonale Teaterfestival på Black Box teater ett brett spektra av konstnärliga uttryck.
(Førde): «Translyria» er ein overveldande og underfull stad, der menn og kvinner er menneske.
Strålende skuespillere i Sara Stridsbergs KUNSTEN Å FALLE, men regien er noe statisk
Ganske gamaldags form, ganske velspelt, men humoren i «Tante Jane» på Det Norske Teatret kunne vore endå kvassare. Og er dette publikumsfrieri? Eit utilslørt forsøk på å få «folket» til teatret?
Kommentar til statsminister Erna Solbergs utspill mot regissør Pia Maria Roll på NRK (13. mars), av scenekunstkritiker Ragnhild Freng Dale. Se også Freng Dales analyse av debatten om Ways of Seeing, i egen artikkel under.
Noen betraktninger om teater som rører ved ting vi helst ikke snakker om, av Ragnhild Freng Dale.
Om Oslo Internasjonale Teaterfestival 2019 – første del
Jeg etterlyser en synlig strategi for hva det å fremme den frie scenekunsten i Norge betyr for Black Box teater, skriver produsent og dramaturg Gry Ulfeng i denne kommentaren.