(Førde): «Bondetinget» gjør landbrukspolitikk til engasjerende dokumentarteater.
Det får store konsekvensar for drifta ved teateret, og kveldens opning av den andre internasjonale Fossefestivalen er utsett til i morgon. Målet er likevel å halde drifta så normal som mogleg, særleg av omsyn til publikum.
(Kristiansand): Det nystartede scenekunstkollektivet Kristiansand Kongelige Teaters første oppsetning svekkes av normativt forutsigbart manus, men kan til gjengjeld skilte med store mengder energi og spilleglede, som inviterer publikum inn. Forestillingen vises på Bergen fringe kommende helg.
(Molde): «Gift» på Teatret Vårt er full av vakre lyder og bilder. Rundt to hundre stoler fyller rommet sammen med tonene til Daniel Herskedal. Rommet bølger mot publikum. Men særlig giftig blir ikke forestillingen.
Å undersøke vennlighet kan absolutt være kunstnerisk interessant. «Kvad-ra-turen» er en teateropplevelse så åpen mot verden at den blir politisk.
(Hamburg): «Sex, drugs & Budd’n’brooks» er en fest av en forestilling som også partybransjen kunne lært av. Den som kjenner borgerskapet i romanen «Buddenbrooks», fester med gamle venner og oppdager nye sider ved dem. Men når partyet slutter, brister illusjonen om borgerlighetens død.
Nasjonalballettens mangeårige samarbeid med Jiri Kylian løftes opp et nivå når kompaniet gir seg i kast med hans helaftens forestilling «One of a kind». Det er tidvis intenst vakkert, men samtidig velkjent.
Lehmantrilogien på hovudscenen på Det Norske Teatret er velspelt og velregissert, og er interessant som episk historieforteljing om Lehman-dynastiet, men stryk ein ikkje dei mektige finansfolka vel mykje med håra her?
(Gålå): For Edvard Munchs billedverden fikk impulsene fra Henrik Ibsens Peer Gynt avgjørende betydning, viser ny semidigital forestilling. – Munchs forhold til Ibsens verker er påfallende underkommunisert, mener regissør Helena Wik
Don Quijote på Riksteatret, dramatisert og regissert av Yngve Sundvor, er god underholdning. De to hovedpersonene er svært sjarmerende, men de blir i overkant enkle.
(Stavanger:) Gogols «Revisoren» er krevende fordi en oppsetning lett ender i heseblesende komikk. Rogaland teater går rett i fellen med sin versjon, «Revizor».
Få ord skaper så mye oppstyr som dekolonialisering For å rense luften samlet vi nordiske intellektuelle til en høyst nødvendig samtale om temaet.
(Bergen): Feiringen av Cecilie Løveids 70-årsdag var en mer fremover- enn tilbakeskuende begivenhet. Det vi feiret var en kunstner som er virksom og til stede i et praktisk og konkret fellesskap.
The Mountain Body av Helle Siljeholm er interessant og givende som møte med en prosess, som teatral kunsthendelse er den ikke helt vellykket
Teater Manu feirer sitt 20-årsjubileum med forestillingen Panikk i kulissene. I samarbeid med tegnspråkteatrene i Sverige og Finland, byr teatret på en feiende frisk og underholdende jubileumsfest.
Vi publiserer et utdrag fra boka «Kamerat livet», en samtale mellom Cecilie Løveid og Kaja Schjerven Mollerin, i anledning Cecilie Løveids 70årsjubileum.
Intervju med Helle Siljeholm om prosjektet The Mountain Body, som spilles/ klatres på Kolsåstoppen, lørdag 21. august.
Petra er en soloforestilling som tar for seg femininitet som konstruksjon. Imidlertid savner jeg en tydeliggjøring av hvilken femininitet som utøves, for å forstå hva som står på spill, og for hvem.
Hamlet i Johannes Holmen Dahls regi på hovedscenen på Nationaltheatret er renskåret, presis og velbalansert. Herbert Nordrum bærer tittelrollen godt, og skuespillerensemblet briljerer.
Ytringsfrihetskommisjonens bidrag som både skuespillere, kuratorer og smaksdommere i Morten Traaviks «hyper-teater», har denne sommeren fått meg til å tenke at det kanskje er på tide å ta et generasjonsoppgjør? Kommentar av regissør Tormod Carlsen.