(Avigon): -- Min kritikk av forbrukersamfunnet rammer også kunstscenen, sier regissør Jan Fabre. Intervju fra Festivalen i Avignon 2009.
Jan Fabre anklages for omfattende seksuell trakassering og maktmisbruk, i et Åpent brev fra 20 tidligere utøvere.
«Tyngde»: Et vakkert dikt om menneskets og blomstenes halleluja.
Les Liv Riisers tale ved utdelingen av Teaterkritikerprisen 2017/2018.
Kritikken i «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» rammer presist, men kritikk er ikke nok, og jeg lurer på om postdramatisk, absurd satire er den beste formen for politisk teater.
De Utvalgte, altså. For en gjeng!
(Trondheim): En forestilling ribbet for dekor og store fakter. Det kler Ibsen usedvanlig godt å være naken.
(Tromsø): Hålogaland Teater forteller historien om Universitetet i Tromsø som fyller 50 år i år, med kraft og glød – og med noen scener som kanskje kunne vært strammet enda mer til
Sanger og skuespiller Tora Augestad skriver om sitt arbeid med Christoph Marthaler. Augestad medvirker i gjestespillet Kjente følelser, blandete fjes søndag 16. september, og vil lede Marthaler-portrettet på Nationaltheatret lørdag 15. september.
Read Stefanie Carp's Laudation held at the Ibsen Award Ceremony in Oslo, September 14.
(Bergen): Den nye oppsetningen av Vildanden på Den Nationale Scene er provoserende og problematisk på grunn av måten Hedvig fremstilles.
Sanger og skuespiller Tora Augestad skriver om sitt arbeid med Christoph Marthaler. Augestad medvirker i gjestespillet Kjente følelser, blandete fjes søndag 16. september, og vil lede Marthaler-portrettet på Nationaltheatret lørdag 15. september.
Ibsenfestivalen: Les vår anmeldelse av det svenske gjestespillet av Peer Gynt her: http://shakespearetidsskrift.no/2018/02/lysande-expressiv-peer Les også intervju med den tyske regissøren Michal Thalheimer i den eldre utgave av Norsk shakespearetidsskrift,nr. 2-3 211
Stéphane Braunschweig har - sammen med eminente skuespillere - skapt en psykologisk «Byggmester Solness» som virker forfriskende i en tid hvor man så ofte ser ut til å tro at man må finne på noe for å «aktualisere» Ibsen.
Vår vesle på Det Norske Teatret har potensial til å si mye interessant om vår tids store bølge av unge som sliter psykisk. Men lik en «typisk» depresjon er forestillingen både forvirrende og litt tung på labben.
Toralv Maurstad gjør en Peer Gynt som ser tilbake på et fragmentarisk liv stående på gravens rand. Her er stort alvor, men kan hende for alvorlig, og for fragmentert.
(Trondheim): Tett og velkomponert versjon av Olav Duuns Medmenneske på Trøndelag Teater.
(Bergen): Historien i Engelen fra Kubane bygger på en mytisk kvinneskikkelse, skapt på sosiale medier, som dessverre fortsatt er like relevant.
Trass i stilig scenografi, gode kostymar og fine skodespelarar får ikkje oppsetjinga heilt fram tragedien i stykket
En sort del, en hvit del, en diagonal, begrensede, repeterende bevegelsesekvenser fremført i total synkronitet mellom utøverne. Bejing-baserte TAO Dance Theater åpner Dansens Hus programmering denne høsten med doublebillen 6 & 7. På sitt beste løftes rommet til en kollektiv opplevelse av enhet, men i sum blir verkene låst i sine egne dogmer.