Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Trippelførestillinga Portner / Kylián / Balanchine eksemplifiserer utviklinga av den klassiske balletten gjennom tre generasjonar koreografar, og viser korleis kunstforma har gått frå neo-ballett til å bli eit satt rørslespråk i samtida.
(Ušllu): Ušllu Álbmotgaskasaš Teáhterriemut 2023 – Oslo Internasjonale Teaterfestival 2023 på Black Box teater er uten tvil den viktigste av alle årgangene av festivalen. Kanskje festivalen bare skal skifte navn permanent og bli en årlig samisk teaterfestival?
(Kristiansand): Det handler om selvmord, men det handler også om glede, vennskap, sol og hav. Oppsetningen av Jon Fosses «Eg av vinden» på Kilden Teater er en nydelig forestilling, full av undring, varme, sorg og glede. Og skuespillerne får det så innmari godt til.
(Trondheim): Etter 38 år ved Trøndelag Teater runder skuespilleren Hildegunn Eggen av med «Juvikfolket», basert på Olav Duuns romanserie. Veteranen er alene på scenen, effektene er sparsomme. Olav Duuns skarpe tekster og Eggens intense formidling gjør likevel dette til en mektig forestilling.
Det går ei linje gjennom hele Edith Rogers kolossale sceniske virke. Fra Gerd Kjølaas til Ny Norsk Ballett, fra Birgit Cullberg til åpningsforestillingen i Den Norske Opera, fra dansen til teatret, fra da til nå, skriver Ingrid Lorentzen i dette minneordet for Edith Roger.
Adapteringen av Ingvar Ambjørnsens klasiska ungdomsbok har blivit en stor teaterhändelse i Oslo i vår.
Det er ekte vare som serveres når Grusomhetens teater tar oss på rundtur i tredveårskrigens Sentral-Europa med Mor Courage og barna hennes.
(Norrköping) «Språket är handlingen. Språket har huvudrollen. Språket språkar.» är utgångspunkten för Jenny Nörbecks spännande iscensättning av Elfriede Jelineks «Larm. Blint seende. Blinda ser!.» med en sällsynt samspelt ensemble.
Riksteaterets «Hør'a dagbok» er en smart og morsom familiemusikal som viser seg å ha mer brodd og alvor i ermet enn det tegneserieestetikken den er pakket inn i antyder.
Forestillingen «fifty ways to leave a shape» er noe så sjeldent som en poetisk framstilling med utgangspunkt i en utslitt dansehofte.
(Førde): Det er vel spørsmålet, langt meir enn vårt eige vere eller ikkje vere, for oss som har eller får ei morsrolle å spele. «Mødrevariasjonar» på Teater Vestland ser med kjærlege auge på oss som strevar mellom ytterpunkta «god» og «dårleg» på mors-målestokken.
Stycket «Prometeus er død» spelades den gångna helgen på DUS-festivalen på Teater Manu. Men det är det Ibsenprisvinnande stycket «Solveigs 2. sang» i den nya samlingsutgåvan som hon visar hennes skicklighet som dramatiker.
(Tromsø): Den elleville historien om Pussycats på Hålogaland Teater spiller friskt på pop’n roll, nostalgi, drømmer og lokalpatriotisme i en litt sprikende forestilling.
De nominerte til Ibsenprisen 2023, er Dette er ikke oss av Monica Isakstuen, Tid for glede, av Arne Lygre, og Inn frå regnet, av Frode Grytten. Pristildeling og offentliggjøring av årets vinner, i Skien 23. mars. Pressemelding her
Det er lett å se hvor hunden ligger begravet når Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš setter opp Fosses 20 år gamle tekst om hevntørst, sorg og savn: Fremstillingen blir litt for entydig, og de karakteristiske språklige repetisjonene glimrer tildels med sitt fravær. Likevel dras det nydelig i land.
Til tross for godt spill og lure sceniske grep stikker alvoret i «Det såkalla heisstykket» ikke dypt nok til at samtidsdiagnosen svir.
I Nationaltheatrets nya premiär på Kanonhallen visas en både underhållande och innehållsrikt berättelse om de rikas förhållande till varandra, samt till hushjälpen de anställt för att både reda upp i hemmets sopor och deras egna relationsproblem.
(Hamar): «Møt meg ved morgengry» er ein naken og givande framsyning som lar viktige tema skinne og stå for seg sjølv.
(Bodø): Hilda Hellwig har tatt mål av seg til å oppdatere Ibsen. Frem til pause får det hennes oppsetning av «Når vi døde vågner» til å kjennes mer som en utlevering. Men det ender med at dikteren hevner seg.
Hofesch Schechters dansere, både klovner og fiksere, gir alt og mottar fortjent stående applaus på Dansens Hus torsdag kveld, men koreografien opplever jeg som tidvis ensformig, retningsløs og uten utvikling.