(Hamar): I «Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis» av Sigrid Undset på Teater Innlandet er Nina Westers dramatisering og regi stram og effektiv, og skuespillerne er presise og gode. Det er mange drap og mye blod, men det blir traust og trygt teater.
«Fabulations» rommer et helhetlig og underfundig estetisk univers, men koreografien framstår som uklar.
Kjersti Horns oppsetning av «Ei kvinnes kampar og forvandlingar» er like sår, aktuell og stridlystig som de tidligere Édouard Louis’ forestillingene hennes. I denne finnes det også mer håp. Til tross for at ikke alle regi- og scenografigrep fungerer like godt, er det bare å skynde seg til teatret.
Eindride Eidsvold, i Christian Lollikes regi, fremstiller Jeppe på Berget med en tillitsfull oppriktighet som gir oss nærhet til og sympati med karakteren. Dermed ler vi mindre på hans bekostning enn vi gjør av Baronen og følget hans, som med sin karikerte fremtoning langt på vei er de som forvalter det komiske i oppsetningen.
(Stavanger): Kjærligheten er en ensom ting. Dét er livsopplevelsen Eirik Stubø gjør gjeldende i sin nye oppsetning av «Lang dags ferd mot natt».
Ludvig Holberg står nok en gang på plakaten på Nationaltheatret, med den over 300 år gamle komedien «Jeppe på Berget». Men den danske stjerneregissøren Christian Lollike er ikke i Norge kun for å myke opp lattermusklene hos publikum.
Med 45 forestillinger, hvorav 17 gjestespill, kan Heddadagene 2023 love et variert program av høy kvalitet. Les pressemeldingen her:
De fire trikotkledde karene fra det tyske performancekollektivet Showcase Beat Le Mot kommuniserer godt med sitt unge publikum på Black Box teater med barneteaterforestillinga «Der Räuber Hotzenplotz». De voksne kjeder seg heller ikke.
«Knockouts» på Black Box teater inviterer til en kunstnerisk rekonstruksjon av Ronda Rousey sine tittelkamp-meritter som UFC-mester. Det blir en lang slåsscene med sparring, sakte film og øresus fra den tyske teknoen som spiller konstant. Jeg er litt usikker på hvorfor regissør Uhlbors har lagt økosofien på hylla, for heller å hylle en amerikansk atlet fra 2016.
I «Birget; Ways to Deal, Ways to Heal» av Elle Sofe Sara, Joar Nango og Carte Blanche er vi både vitner til og deltagere i en pågående prosess av anerkjennelse og gjenopprettelse; en del av oppgjøret med uretten begått av staten Norge mot det samiske folket. Kroppens betydning i denne prosessen må ikke undervurderes, som forestillingen nennsomt viser.
Nå da Bjørg er borte, er sannsynligvis også det siste vitnet til brytningstiden da dukketeateret gikk fra amatør- til profesjonell virksomhet og ble en moderne kunstart i Norge, blitt borte, skriver Jaap van Hertog om Bjørg Mykle (1940-2023).
Motforestillinger og HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er fredag 10. februar invitert til et møte med statssekretærene i Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet, for å overrekke oppropet på vegne av et samlet scenekunstfelt. Les pressemelding her:
Tolkningen av Richard Strauss klassiker på Den Norske Opera og Ballett träffar helt rätt i samtiden. Sångarnas skådespeleri framstår dessutom som ett med historien.
«Stengd gitar» fra 1985 er Jon Fosse på det mørkeste og mest desperate. Det er blitt en stram og spent forestilling på Det Vestnorske Teateret.
(Tromsø): Må «Lang dags ferd mot natt» vare lenge? Mye kan tyde på det, iallfall å dømme etter teatersjef Egil Pálssons nye oppsetning på Hålogaland Teater. Prisen for hans tapre forsøk på en fortetning og fokusering av O’Neills familietragedie blir for høy. Ikke minst for skuespillerne.
(Kristiansand): När Ole Johan Skjelbred sätter upp Fjodor Dostojevskijs roman Idioten på Kilden Teater i Kristiansand blir det oftast absurt och komiskt överdrivet, men bara småroligt. Frågan är vad man egentligen vill med romanens berättelse.
(Bergen): «La notte è il mio giorno preferito» (Natta er min favorittdag) mediterer over dyr og økosystema dei lev i som eit ambisiøst og spennande utgangspunkt. Men det ferdige arbeidet gapar over for mange faktorar til å kunne formidle ei oppleving som verkeleg sit att.
Det sørgelige og komiske, nonchalante og sårbare, flettes sømløst sammen til en intim dansekonsert med legendene Joni Mitchell og Keith Jarrett i «The Köln Concert» av Trajal Harrell.
Etter 14 utrulege år er tida kome for å sleppe nye krefter til i teatersjefstolen på Det Norske Teatret. Erik Ulfsby har sidan han tok over teatersjefsstillinga flytta episenteret i norsk teater. No er han klar til å gi stafettpinnen vidare.
(Trondheim): Hvem kan vi bli når vi blir drevet til det ytterste? Hvordan rasjonaliserer vi det etterpå? Moral ifølge Medea på Trøndelag Teater har blitt en både fremmedgjort og nær fortelling om den mytologiske barnemordersken.