Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
«Resisting Extinction» av kompaniet Bodycartography project er en åpen invitasjon til å reflektere over konsekvensene av klimakrisen, som reiser flere spørsmål enn den gir svar.
(København): I denne versjonen på Det kongelige teater er Torvald like mye en dukkemann som Nora er en dukke. Dermed har Balslev plassert dem på samme psykiske nivå.
I ett utmärkt väl utfört arbete av en sammansvetsad ensemble gör regissör Runar Hodne en av höstens bästa komedier, med mycket tänkvärt i botten. En triumf för Oslo Nye Teater.
«1001 natt» på Centralteatret presenterer et lite knippe historier fra den enorme samlinga. Skuespillerne er fine og dedikerte fortellere, men Sullivan Lloyd Nordrum og Marianne Sævigs regi er nokså uklar og rotete
Goro Tronsmos «kunstnerisk totalverk» på Nasjonalmuseet består først og fremst av en arkitektonisk struktur. For å løfte arkitekturens rolle som koreograf, har hun bygget flere performative elementer inn i sittt scenografiske landskap. Men når det tverrfaglige er skapt kun av én forfatter risikerer det å implodere, skriver Serge von Arx. Kommentaren er en digital appendiks til hans anmeldelse av Tronsmos installasjon i Norsk Shakespearetidsskrift nr 2-3 2022.
I en annars sevärd föreställning, kommer man bort sig en del i bilden av det frikyrkliga Amerikas inverkan på den västerländska kapitalismen. Var det verkligen det som var intentionen?
Fremragende skuespillerarbeid i et intrigekompleks som bobler av språklig overskudd. Men stykkets tematiske fokus på maktkamp og kjønnsroller kunne i større grad vært problematisert og reflektert over i et samtidsperspektiv.
Pichet Klunchun åpner et thailandsk skattekammer for oss, og utifra Khon-dansens 59 klassiske posisjoner skapes det nye prinsipper for å sette gammelt arvegods i bevegelse for nye generasjoner.
(Kristiansand): I «Samhold søkes» av Jonas Corell Petersen på Kilden Teater blir ulike former for fellesskap forsket på. Fire skuespillere og det finfine koret Sølvstrupene viser fram selve livet som både trist, trivielt og traurig, men først og fremst som overraskende og fantastisk. Samhold søkes, og faktisk: Stykket skaper samhold og virker helende.
(Berlin): I sin siste produksjon har Arne Vogelgesang/ Internil fulgt selviscenesettelsen til en online-gruppe på en terapi-strandcamp i flere år.
(Bergen): Forestillingen «Catarina and the Beauty of Killing Fascists» er en fiksjonalisert fremstilling av de dilemmaene som oppstår når demokratiet er truet av å bli avskaffet. Det er en fremtidsversjon om Portugal i 2028, som portretterer en familie som dreper fascister, vist som gjestespill ved BIT Teatergarasjen. Forestilingen stiller spørsmål ved hva som skjer når demokratiet er truet og om det kanskje også er truet innenfra, i hodene og sinnet til en bondefamilie sør i landet.
1. september er siste frist for medlemmer av Norsk kritikerlag til å stemme over de nominerte til Kritikerprisen for teater 2020–2022. De nominerte er:
Innlegg av skuespiller Mattis Herman Nyquist.
Brev fra Mariia Jasinska, kurator og teaterkritiker fra Kyjiv.
Nasjonalmuseet åpnet med en omdiskutert utstilling av norsk samtidskunst. Den enorme lyshallen på taket av det nye museet er fullt av kunstverk og minner litt om et loppemarked. Men det finnes også arbeid som søker å skape forbindelser mellom byområde, museets arkitektur
og kunstverkene, og nettopp dette romlige potensialet står i fokus for både Nasjonalmuseets arkitektur og Goro Tronsmos utstillings-scenografi «Staged Institutions IV – The City, the Courtyard, the Light», i ytre del av Lyshallen, for åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst», skriver Serge von Arx
Essay av Espen Klouman Høiner om tilstanden i det norske teaterfeltet.
Det Norske Teatret har naturligvis ingen interesse av å svekke skuespillernes vilkår, skriver teatersjef Erik Ulfsby. Ifølge Ulfsby er utgangspunktet for det omdiskuterte avtaleframlegget mellom DNT og Norsk skuespillerforbund utilstrekkelig belyst, og knytter seg bl.a. til omleggingen til teatrets repertoardrift og sjenerøse permisjonspraksis.
Espen Skjønberg døde fredag 26. august, 98 år gammel. Her skriver skuespiller og regissør Trine Wiggen om sitt samarbeid med ham. Espen Skjønberg spilte Eddie i Wiggens oppsetning av Sam Shepards «Fool for love» (bilde) i 2011, og begge medvirket i Tsjekhovs «Tre søstre» (regi Hanne Tømta) i 2014.
Forbundsleder Knut Alftsen skriver: Frilans skuespillere ønsker seg jobb. De fleste ønsker seg så langvarige og stabile ansettelser som mulig. De ønsker seg også god betaling og forutsigbare avtaler. Hvis valget står mellom en kortvarig jobb eller ingen jobb, vil mange likevel velge den kortvarige jobben. De frykter imidlertid at de, ved å binde seg til et kortvarig engasjement langt fram i tid, mister muligheten til å takke ja til et mer langvarig (og kanskje mer spennende) jobbtilbud når den tid kommer. Dette er bakgrunnen for at Norsk Skuespillerforbund (NSF) gikk inn i forhandlinger med Det Norske Teatret (DNT) om en ny særtariffavtale om midlertidige ansettelser.
Middelalderen er nærmere oss enn vi liker å tro. Men Riksteatrets oppsetning av «Jeanne d’Arc» skaper mer distanse enn godt er. At det i tillegg er uklart hva teateret ønsker å fortelle, gjør ikke opplevelsen bedre.