I forbindelse med Kulturtyringsdagene i Drammen har Morten Traavik vist del 2 av sitt hyperteaterprosjekt «Sløserikommisjonen». Det høres sikkert veldig paradoksalt ut, men i en viss forstand kunne «Sløserikommisjonen, del 2 – Viken» oppleves som en kjærlighetserklæring til Kulturrådet. La det også være sagt at musikkgruppen Årabrot gjør en god jobb på den musikalske siden, og det samme gjelder Kammerkoret NOVA.
  — Vi er forundret over at et regjeringsoppnevnt kommisjon blander roller på denne måten, sier ledelsen i Norske Dansekunstnere. I dette intervjuet forklarer de seg om bakgrunnen for at de har trukket seg fra Kulturytring Drammen, og hvorfor deres medlemmer ikke ønsker å stille på Ytringsfrihetskommisjonens Innspillsmøte, som arrangeres i dag, onsdag 23. juni.
(Drammen): «Nordting» av Amund Sjølie Sveen er som et forfriskende nordnorsk slag i trynet: et kraftfullt demokratisk oppgjør adressert oss i sør. Forestillingens sympatiske grep gjør til og med at vi tåler det - litt som å få en omgang kjeft man innerst inne vet at man fortjener.
(Porsgrunn): «PIT Happens» stod det på plakater og T-skjorter over alt i Porsgrunn. I fjor ble det «Shit happens» da festivalen måtte avlyses. I år kunne festivalen like gjerne hett PNT, Porsgrunn Nasjonale Teaterfestival. Ordspillet ble en velbegrunnet spøk under årets festival, som tross amputasjoner ble ganske vellykket.
Det er godt å se når utøvere gir ustoppelig mye av seg selv. Nartmanstiftelsens MADAM på Black Box inneholder ingen formell disiplin. Det ligger heller en latent egen lidenskap her.
Orientering Sånafest, del 1: Prolog ved Ingvild Holm
Koreografen Henriette Pedersen har de siste tjue årene arbeidet i skjæringsfeltet mellom dans, billedkunst og teater. I de seneste verkene hennes har hun også arbeidet i møtet med tekst. I produksjonen Madam samarbeider hun med dramatiker Pernille Mercury Lindstad. Det er Gustave Flauberts ikoniske roman Madame Bovary som er utgangspunktet.
Deeply Rooted av koreograf Yaniv Cohen etterlater seg blandede inntrykk; man blir sugd inn i bevegelsene, samtidig som bruken av urfolksestetikk kjennes problematisk.
På Filipstad i Oslo finns en möjlighet för att det fria fältet ska få tillgång till centrala lokaler.
I «UTOPIA – Et drømspel fra Tøyen» samarbeider Solvang & Roel både med profesjonelle kunstnere og med ungdom fra Tøyen. Resultatet er blitt knakende godt og berørende teater.
Kan man bruke drømming og dypmeditasjon til å skape form og innhold i ei forestilling – og til å møte politiske utfordringer? Nå går iallfall drømmen om at «UTOPIA – Et drømspel fra Tøyen» får møte publikum endelig i oppfyllelse.
(Stamsund): Årets miniutgave av teaterfestivalen i Stamsund, denne gangen uten «internasjonale» i tittelen, ga ro til å se nærmere på hva det vil si å arbeide med sårbarhet i scenekunsten. Men det kunne godt vært programmert flere rom for diskusjon.
«Sacrificing» er et ritual hvor «passion-dance» legitimeres og samtidsdanserens samfunnsposisjon understrekes – gjennom Hooman Sharifis og Motorpsychos oppofrelser og grooving.
Eirik Blekesaunes første verk under eget navn, «Logos Pneuma», består av objekter, tekst, digital teknologi og mennesker. Det kunstige og det organiske, og det lekende og det kontrollerte, flyter sammen i et godt og dynamisk komponert verk.
Iren Reppens tekstar i «Det e hardt å være b**ch» som har urpremiere på Det Norske Teatret, er gode og solide, bandet spelar fint, men bitchy? Nei, ikkje så veldig.
(Bergen): Kjersti Horns oppsetning av «Sprengt» fremviser volden og ondskapen brutalt og direkte uten forklarende eller moraliserende filter. Samtidig viser den også det motsatte: kjærlighet, ømhet og sårhet.
(Bergen): «The American Moth» i Grieghallen og «Erasmus Montanus» i regi av Christian Lollike peker seg ut på Festspillene i Bergen i år. Immersiv storytelling fra det britiske National Theatre i London er med, foruten barne- og ungdomsteater fra Fyllingsdalen teater. Høgskulen på Vestlandet bidrar med en barneteaterfestival. «Røyst – Høyrespel for fjorden» er landskapsteater fra Fjaler, der et kjempehorn formidler lyden i landskap.
Hamsun og nazismen er diskusjonstema - også på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Vi gjengir Frank Castorfs innledning til et konsepsjonsmøte om «Hunger», en oppsetning basert på romanene «Sult» og «Mysterier», som hadde premiere under Festspillene i Salzburg i august 2018. Scenebildet var ved Aleksandar Denic.
Tyskspråkiga scener har under det gångna spelåret varit öppna under två korta perioder i sammanlagt cirka fyra månader. Nio av de tio iscensättningar som juryn stannat för inför årets festival hade analog premiär, vilken bevistades av någon/några i juryn, men sedan har arbetet, också på grund av de stängda gränserna, skett digitalt. Rent digitala produktioner har man beaktat, men av kvalitetsskäl inte stannat för.
(Bergen): Når man setter opp en samtale mellom to mennesker fra 1981 som en teaterforestilling, og denne samtalen dreier seg om 1970-tallets teater og livsfilosofi, må dette settes i relasjon til vår samtid. Det ligger i teaterets logikk og legitimitet. I Det Vestnorske Teaterets teatervariant av filmen «My Dinner with André» fra 1981 gjøres dette gjennom komikk og i mindre grad med alvor.