(Göteborg): Erik Holmströms «Don Quijote» på Folkteatern i Göteborg lider av ett alltför lätt handlag med idéerna, det faktum att föreställningen har ersatt en annan under rådande Coronapandemi, och att formen är experimenterande men att inga gränser utmanas.
Per Olov Enquists stykke Den 25.timen blir severdig og berørende teater på Centralteatret selv om noe av karakterarbeidet blir for endimensjonalt
Oslo Tinghus: Det er ikke opphavspersonene bak teaterstykket «Ways of Seeing» som sitter på tiltalebenken i tingretten. Men stykket har en sentral rolle i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer. I løpet av rettssakens to første dager er det kommet frem at Bertheussen hadde kunstneriske ambisjoner selv.
(Kristiansand): Kildens «Mysterier» er en generøs og sykt morsom billedmaskin. Fantastiske, for ikke å si fantaserende skuespillere behersker både party-koreografier og hang-over-gjemsel. Kostymer og scenografi er eksentriske og psykedeliske. Regissøren overrasker med et hallusinatorisk slapstick- og innvielsesspill.
Årets Tanz im August Special Edition er ein festival som gir noko, men held tilbake det meste.
Vi trykker Sverre Knudsens «Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren», samt et vedlagt presseskriv som kommenterer blant annet debattene på KHiO. Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen starter i Oslo Tinghus i dag, 8. september.
(Sandvika): Med forestillinga «Tripple Bill» viser Nagelhus Schia Productions AMP fram dyktige dansarar innanfor ei ramme vi kjenner så altfor godt. Bør vi lage ein ny sjanger og kalle det populær-samtidsdans?
«Spectral» er en forestilling om mennesket i symbiose. En posthumanistisk meditasjon der desentrering av subjektet står i fokus. Spørsmålet blir da hvilke kropper og subjekter som skal desentreres, og av hvem?
I kveld har Kilden Teater premiere på Knut Hamsuns Mysterier. Vi publiserer teatersjef Valborg Frøysnes' tale til årets Ibsen-Hamsun-dagene i Grimstad.
Leken regi, mangslungen scenografi og godt spill redder ikke nyskrevne «eggs ‘n bakey» fra å være litt uengasjerende.
(London): David Hares «Beat the Devil», spilt av Ralph Fiennes ved Bridge Theatre i London, er et knallhardt, men treffsikkert angrep på den britiske regjeringens håndtering av koronakrisen.
Det er ikke mye slagkraft igjen i denne ufokuserte og retningsløse versjonen av Bjørneboes Kruttårnet. Tvert imot klarer regissør Ivica Buljan kunststykket det er å trekke all forse ut av historiens aller verste grusomheter. Kanskje er det det han vil. Men godt teater blir det ikke.
Odd Nerdrums kritikk av Immanuel Kant er under beltestedet.
Att vara sig själv, sig själv nog eller ingenting alls. Riksteatret gör med sin nya turnerande föreställning en bearbetning av «Peer Gynt» i en miljö som är mycket bekant, den ensliga gården mitt i landet där alla ouppfyllda drömmar trängs i alkoholistens medvetande.
(Bergen): Det uregjerlige, springende og poetiske langdiktet «Blomsterstykke» var første forestilling ut på den splitter nye Bergen dramatikkfestival.
Ein solodans kjem saman med ein lydinstallasjon, skulpturar og vindspel i dette tverrfaglege prosjektet om ei endra oppleving av tid. «ViSIR – Beskyttet tilstedeværelse.» rører ved behovet for kontroll i ei usikker tid og korleis samhaldet kan lyfte oss gjennom den.
Teater F lyckas med att förmedla en inre process genom ett yttre verk – och en hel del utanverk! Inte minst för att så många tidigare har gett sig i kast med ur-epiken i «Odysseen» gör det till ett knepigt projekt. På Ekeberg i Oslo går besökarna in i flera små rum, placerade mitt i parkens grönska.
(Stavanger): Thorvald Steens kritikerroste roman fra 2019 er blitt en effektivt fortalt historie i Anders T. Andersens regi på Rogaland Teater. Oppsettinga lykkes i å formidle ei sår familiehistorie preget av hemmelighold og i å skildre livet til mennesker med funksjonsnedsetting rått og ærlig.
(Bergen): Selv om forestillingen De Urolige gir lyst til å be de voksne om å ta seg kraftig sammen, så forstår man hvorfor de ikke får det til.
Portrett av den kroatiske regissøren Ivica Bulan, ved dramaturg på Det Norske Teatret, Anders Hasmo.