Gratulasjonshilsen i anledning overrekkelsen av kritikerprisen for beste danseforestilling 2019, fra KHiO, avdeling Dans.
26. september ble kritikerprisene for dans, musikk og teater delt ut på Litteraturhuset i Oslo. Prisen for beste teaterforestilling gikk til kompaniet Susie Wang for forestillingen Mumiebrun. Les talen her.
Rimini Protokoll bruker fortsatt teatret til å undersøke og peke på kritikkverdige samfunnsmessige forhold. Med «Society under construction (state 2)» på Nationaltheatret er det den globale byggebransjen som får gjennomgå i et vandreteater der publikum også er aktører. Det er et prisverdig prosjekt, men det blir i meste laget å prøve få grepet om åtte byggeprosjekter på en gang.
På den Internationella Fossefestivalen var det två föreställningar som visade fram monologer tagna från Jon Fosses prosahistorier. Svenska Västanå Teater och norska Hordaland Teater har två olika sätt att framställa det på.
(Dale): Stormflo, høljregn og orkan i kastene. Under flere av arrangementene på årets utgave av Teaterfestivalen i Fjaler understreket og utvidet Naturen selv festivaltematikken om makt, avmakt og motmakt.
«The Practice of love» på Black Box store scene i samarbeide med Ultima, er et så vellykket multimedialt verkstedsaktig performativt rom at jeg vil tilbake dagen etter, men det er selvsagt utsolgt.
Forestillingen «We come in peace» er en estetisk lakrisdrøm og assosiativ sansefest, så mye at det å spille på mytologier om romvesen oppleves overflødig.
Flyktningenes historier er både fremmede og hverdagslige. Kontrasten gjør «Lost Rooms» til en sterk opplevelse.
De olika uttrycken hos de internationella gästspelen på Fossefestivalen visar på den stora bredden av möjligheter i Jon Fosses texter. Även kommentarer till seminarierna i sidoprogrammet.
(Trondheim): Det ligger et evighetens perspektiv over den altfor kjente konflikten som utspiller seg i H2 Hebron under Bastardsfestivalen 2019. Smertene, lidelsene, vold, død, hevn og hat, i et land langt borte.
(Bergen): Den tredje årgangen av Bergen Fringe bar preg av god stemning, gode musikkopplevingar og klovning med varierande hell.
(Stockholm): Alexander Mørk-Eidems tolkning av Arthur Millers «Häxjakten» (1953) är ett välregisserat teaterkonstverk. Men tolkningen gör det svårt för åskådaren att få kontakt med häxprocessernas och McCarthyismens gåtor - och särkilt att inse pjäsens relevans idag.
Vi har sett det før: Suksessroman blir suksessteater. Og det virker denne gangen også. Jeg gråt litt jeg og.
Den satiriske musikalen Min venn fascisten på Teater Ibsen nappar i oss, men han bit ikkje så frykteleg hardt. Teksten er godt omsett til nynorsk av Finn Tokvam, og ensemblet, med Lars Lillo-Stenberg i midten, har fint driv.
Nokon kjem til å kome i Kai Johnsens regi under Den Internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er mørk, klaustrofobisk og veldig, veldig stille. Stykket får smått eit thrillerpreg samstundes som det er eit eksistensielt drama. Framsyninga er sitrande intens, sjølv om nokre parti midtvegs blir i tregaste laget.
(Moskva): Om Jon Fosse-festivalen i april 2018, og den russiske mottakelsen av Fosse.
I Leve hemmeleg under Den internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er menneska på campingtur ein stad i verda. Dei strevar rørande med å kommunisere med kvarandre. I Trine Wiggens regi kjem òg noko av humoren i tekstane fram.
(Trondheim): Gjennom bøkene sine avdekker Michel Houellebecq all svadaen vi omgir oss med. I «Lanzarote» på Trøndelag Teater omformes meningsløsheten til to timers oppkvikkende bajaseri.
Luk Percevals versjon av «Trilogien» under Den Internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er mørk og suggererande. Gjertrud Jynge gjer eit meir enn framifrå arbeid som hovudpersonen Ales.
(Stavanger): Den fine ubalansen mellom det opphøyde/religiøse og det kaotiske/jordiske skaper en teateropplevelse som gjør vondt i Rogaland Teaters «Åpenbaringen».