«Erik» av Silje Solheim Johnsen er et energisk og fascinerende portrett av en tjue år gammel gutt, om enn med en noe mangelfull kontekstualisering.
(Trondheim): Guttungen Elling er god til å rime ord, skuer utover havet og ser levende vesener der andre ser holmer og skjær. Han sier ikke mor, men Alli, han lar seg ikke oppdra uansett hvor mye omgivelsene krever og Alli strever med det. Elling er en skam og en tulling og en trussel.
(Bergen) Sven Åge Birkeland ble utnevnt til ridder av Den franske ordenen for kunst og kultur november i år. Nå melder BIT Teatergarasjen at han trer tilbake som kunstnerisk leder på grunn av alvorlig sykdom.
Ingvild Holms «Snikende død» hadde premiere på Scenehuset i Oslo 9. november. I assosiasjoner fra sceniske tablåer, lyder og tekst opplevde jeg meg selv som en fortvilet Poirot på leting etter en «Grande dame» som stadig døde og forsvant i gardinene.
(Trondheim): Bordet er overdådig dekket med sølvtøy og kaker mot skinnende, gylne baktepper. Fyrsten viser oss landskapet i landet, topografisk og sosialt, der elven går fra palasset, slynger seg forbi kakefatene og helt ned dit der de fattige bor. Det politiske programmet hans er at hele folket, uansett stand, skal få spise søtsaker, for søtt er så veldig mye bedre enn surt.
Endelig åpner Nasjonalballetten hovedscenen med gjestespillet «Dialogues», seks duetter skapt av renommerte og genierklærte koreografer, med dansere fra Nasjonalballetten og fire andre internasjonale kompanier. En gripende dansekunstopplevelse, men hadde ikke dette vært bedre i et mindre format, hvor hele publikum kunne få komme tettere på?
Wajdi Mouawads stykke «Forbrent – Nawals hemmelighet» viser krigens hjerteskjærende, umenneskelige logikk. Noen av Nationaltheatrets fremste skuespillere gjør stykket grøssende levende i Maren Bjørseths presise regi.
Regissör Jonas Corell Petersen öppnar upp Elfriede Jelineks olika betydelselager i en underhållande och musikaliskt rik tolkning av Schuberts «Winterreise» på Det Norske Teatret. Den kan starkt anbefallas.
«Hot Moon» av Ida Haugen er en utendørs forestilling ved fullmåne som tar form som et danse-rituale, der budskapet forblir noe uklart.
Hildur Kristinsdottir er ei kruttønne fra ende til annen. Hun starter den odde mockumentariske mammabloggen «My Little Willy» med sinnainnlegg og slutter med en dum tiss.
John Steinbecks klassiker från 1937 handlar om migranternas hårda villkor under depressionen och är en studie i negativa sidor av manlighet. Uppsättningen på Det Norske Teatret blir för lågmält dämpad och väl designad för att stycket ska få en drabbande kraft.
Watching «Licht und Liebe» was like watching a magician pull a rabbit out of a hat.
«Licht und Liebe» er en samproduksjon mellom Kilden Teater og det internasjonalt anerkjente kompaniet Susie Wang. Forestillingen gjestet nylig Nationaltheatrets nye satellittscene – Kanonhallen på Løren i Oslo.
Black Box teater i Oslo byr på en retrospektiv visning av Susie Wangs trilogi «The hum», «Mumiebrun» og «Burnt toast» (2017-2020). Vi publiserer flere anmeldelser av kompaniets siste forestilling, «Licht und Liebe», skrevet under en workshop i teaterkritikk ved Kunsthøgskolen i Oslo.
«Jakob» av Tony Tran er en varm og poetisk framstilling av mannlig intimitet, med potensial til å utvide hvordan menn blir lest som kjønn.
Styret for Brageteatret – Regionteater for Buskerud har ansatt teatersjef og regissør Nora Evensen (50) som ny teatersjef fra 1. juni 2023.
(Fredrikstad): Monica Isakstuens komplekse scenetekst «Vi er krigere» møter Trine Wiggens enkle og presise regi; det sitter som et skudd. Urpremieren markerer også åpningen av Østfold Internasjonale Teater.
Ballet national de Marseille serverer en fireakters forestilling av svært ulike kvinnelige koreografer, første gang de gjester Norge ved Dansens Hus, Oslo. Smaksløkene mine er overveldet og fascinert på en og samme tid.