Tove Bratten trekker en linje fra utbyggingen av Aker brygge på 80-tallet, til at vi i dag er i ferd med å miste de siste rester av Oslo som industriby.
Oslo og Norge ser ut til å ha utfordringer med å gi plass til den frie scenekunsten som allerede får produksjonsstøtte. ALI Kaffebygget på Filipstad i Oslo kan være den ressursen som feltet mangler i dag.
(Edinburgh): Shona McCarthy, administrerende direktør for Edinburgh Festival Fringe, har kalt de siste 18 månedene de mest utfordrende i festivalens historie. Arrangørene har tapt millioner av pund, og ingen vet hvordan festivalen vil se ut i 2022 når «the Fringe» fyller 75 år.
Det hviler verdighet og presisjon over Grusomhetenes teaters urfremførelse av Jens Bjørneboes «Røde Emma». Forestillingen er et komplekst stykke historiefortelling, men også teaterhistorie – for dem som henger med på referanserikdommen.
Både helgas urpremiere på Sonja Ferdinands «Jell-O Shot» på Torshovteatret og Jon Fosses «Eg er vinden» på Det Norske Teatret ble satt opp av regidebutanter. Regissørene Camilla Kold Andersen og Sigurd Ziegler iscenesetter tydelig, presist og kraftfullt.
«Heksejakt» av Arthur Miller på Oslo Nye Teater i Maren E. Bjørseths regi har tekno-trøkk som på en goth-klubb i Berlin, historien fortelles presist og effektivt, det visuelle er slående flott, men hva er det egentlig man vil med denne oppsetninga?
Den andra utgåvan av Fossefestivalen pekar framåt samtidigt som den blir etablert och att räkna med i framtiden.
«Alt vi ikke sier» er sjarmerende og energisk flettverksteater for ungdom, med underliggende samfunnskritikk.
Tyra Tønnesen kommenterer Mariken Lauvstads anmeldelse av hennes iscenesettelse «Full spredning» etter Nina Lykkes roman.
In «Hybris: Choreographing Whiteness», a three-part multidisciplinary project which comprises a dance solo, a publication and a rap EP, choreographer Jonas Øren, explores his identity as a dancer by investigating the ways in which Black femininity and womanhood have influenced, inspired and been appropriated by gay and queer cultures. But can a homage to Black women culture coexist with the celebration of the self, when that ‘self’ is white?
Utstyrt med en black box, scenetepper, snorer og en liten seilbåt, og akkompagnert av fuglelyder og stemningsskapende lysskift, leker danserne seg gjennom «gone here (yet) to come».
Urpremieren på «Sov ikkje» av Mari Hesjedal under Fossefestivalen på Det Norske Teatret viser at stykket absolutt har potensial, men i Iram Haqs regi går alt så fort at vi ikkje rekk å oppleve noko.
Jon Fosses nyskrive stykke «Sterk vind» skin som ei perle i Johannes Holmen Dahls oppsetjing. Stykket opnar Fossefestivalen på Det Norske Teatret.
(Førde): «Bondetinget» gjør landbrukspolitikk til engasjerende dokumentarteater.
Det får store konsekvensar for drifta ved teateret, og kveldens opning av den andre internasjonale Fossefestivalen er utsett til i morgon. Målet er likevel å halde drifta så normal som mogleg, særleg av omsyn til publikum.
(Kristiansand): Det nystartede scenekunstkollektivet Kristiansand Kongelige Teaters første oppsetning svekkes av normativt forutsigbart manus, men kan til gjengjeld skilte med store mengder energi og spilleglede, som inviterer publikum inn. Forestillingen vises på Bergen fringe kommende helg.
(Molde): «Gift» på Teatret Vårt er full av vakre lyder og bilder. Rundt to hundre stoler fyller rommet sammen med tonene til Daniel Herskedal. Rommet bølger mot publikum. Men særlig giftig blir ikke forestillingen.
Å undersøke vennlighet kan absolutt være kunstnerisk interessant. «Kvad-ra-turen» er en teateropplevelse så åpen mot verden at den blir politisk.
(Hamburg): «Sex, drugs & Budd’n’brooks» er en fest av en forestilling som også partybransjen kunne lært av. Den som kjenner borgerskapet i romanen «Buddenbrooks», fester med gamle venner og oppdager nye sider ved dem. Men når partyet slutter, brister illusjonen om borgerlighetens død.
Nasjonalballettens mangeårige samarbeid med Jiri Kylian løftes opp et nivå når kompaniet gir seg i kast med hans helaftens forestilling «One of a kind». Det er tidvis intenst vakkert, men samtidig velkjent.