Med kunsten i sentrum -

Nationaltheatret skal rehabiliteres. Det er nødvendig. Vårt ærverdige hjem forfaller. I en periode må vi derfor tilby våre 200.000 årlige besøkende de store teateropplevelsene et annet sted. Vi, skuespillerne på Nationaltheatret, brenner for å fylle Tullinløkka med kunst og store teateropplevelser i rehabiliteringsperioden. Det kommer til å bli fantastisk!

Nationaltheatret er som landets viktigste teaterinstitusjon historisk plassert i aksen mellom Stortinget, Universitetet, Rådhuset og Slottet. Det er en symbolsk viktig plassering, som understreker behovet for kunst og kultur som stemme i dannelsen av det norske samfunnet. Men det har også en viktig praktisk plassering. Vi er en kulturinstitusjon for hele landet, plassert i sentrum av hovedstaden. Det er ikke uten grunn at en av landets største infrastrukturelle knutepunkter heter nettopp ‘Nationaltheatret’. At teatret ligger i sentrum, gjør det ikke bare tilgjengelig for alle Oslos innbyggere, det gjør det mest mulig tilgjengelig for de mange som kommer inn fra hele Østlandsområdet og resten av landet for å oppleve stor scenekunst.

Nå trenger Nationaltheatret et midlertidig bygg mens hovedbygget rehabiliteres. Vi drømmer om å fylle nabotomten på Tullinløkka med levende teaterkunst for et stort publikum. Samtidig kan man få muligheten til å revitalisere dette stedet i Oslo sentrum som så lenge har ligget brakk. To fluer i ett smekk. Syv år og så vekk!

Vi har ingen forutsetninger for å diskutere med Riksantikvaren den kulturhistoriske verdien av Tullinløkka som en åpen plass i byrommet. Men vi kan si noe om verdien av å ha et stort profesjonelt kulturtilbud i sentrum - et teater besøkt av over 200.000 publikummere i året. Vi registrerer nemlig Riksantikvarens uttalelser om Tullinløkka i Aftenposten 6.feb: «Så lenge det finnes andre alternativer, mener vi at plassen ikke bør okkuperes». 

For det første; her er det ikke snakk om en okkupasjon - men en midlertidig utnyttelse av et område som i lengre tid nærmest har stått tomt. Vårt håp er tvert i mot at vår vennligsinnede visitt vil revitalisere området. Et teater er nemlig også en møteplass. Et midlertidig teaterbygg kan gi liv til denne ganske ubenyttede plassen på en helt ny måte. Det er heller ikke snakk om å fylle hele arealet. I planene som nå foreligger vil fortsatt 3/4 av Tullinløkka bli værende ubebygget. I tillegg skal alt selvfølgelig kunne fjernes uten å ha satt varige spor, hverken på plassen eller den verneverdige delen av det tomme Nasjonalgalleriet ved siden av. ‘Tullinløkka skal være et fellesgode for alle og et pusterom midt i sentrum’ sier Riksantikvaren. Ja, det vil vi gjerne være med å skape!

Så til punktet om andre alternativer. Etter at styret og ledelsen ved teatret i samarbeid med Statsbygg har gjort en stor innsats for å finne mulige steder å sette opp en midlertidig hovedscene finnes det nå kun to reelle alternativer igjen. Det ene er Tullinløkka, det andre er ved en parkeringsplass rett ved motorveien ved det nedlagte Økernsentret. Vi har god grunn til å frykte at å legge Norges nasjonale hovedscene ved en foreløpig byggeplass godt utenfor sentrum ikke bare vil gjøre teatret mindre tilgjengelig for publikum. Det vil også være et tydelig tegn på hvordan vi som samfunn prioriterer den norske kulturarven som Nationaltheatret er en viktig del av.

Vi ønsker å stille spørsmålet: Hva er best bruk av en av de minst brukte plassene i Oslo sentrum de neste syv årene? Ville det ikke vært god politikk og i tillegg fornuftig byplanlegging å fylle en del av den med teater og underholdning for over 200.000 barn og voksne publikummere i året? Et løft for kunsten, publikum og byen ! I tillegg til de samfunnsøkonomiske synergiene et så stort kulturhus bidrar med for næringslivet i Oslo. Alternativet er å tviholde på en nesten ubrukt 10.000 kvadratmeter stor åpen plass, og med det tvinge Norges viktigste teaterscene ut av byens hjerte.

Helt siden slutten av 1800-tallet har Tullinløkka hatt en funksjon som en ‘libro’ i Oslo sentrum. Den har blitt fylt med det byen har hatt midlertidig behov for. Bjørnstjerne Bjørnson brukte den som møteplass for demonstrasjoner og taler, den har blitt brukt til ‘bane for velociped-ridning’, industri- og kunstutstilling, skøytebane, bensinstasjon, trikkesløyfe, Nasjonalmuseets grønne frosk og ikke minst - parkeringsplass. Nå har vi altså muligheten til å fylle den i en periode med fantastisk teater! Vi gleder oss til å ønske hele Oslo og resten av landet velkommen til noen unike år med Nationaltheatret på Tullinløkka! 

Et samlet skuespillerensemble ved Nationaltheatret

( Thorbjørn Harr, Gisken Armand, Herbert Nordrum, Eindride Eidsvold, Anneke von der Lippe, Kim Haugen, Anne Krigsvoll, Petronella Barker, Øystein Røger, Trine Wiggen, Pia Tjelta, Jon Øigarden, Jan Gunnar Røise, Håkon Ramstad, Hanna-Maria Grønneberg, Mattis Herman Nyquist, Trond Espen Seim, Bernhard Arnø, Selome Emnetu, Nils Johnson, Kåre Conradi, Marte Engebrigtsen, Ingjerd Egerberg, Marian Saastad Ottesen, Mariann Hole, Andrine Sæther, Liv Bernhoft Osa, Per Egil Aske, Per Christian Ellefsen, Zeda Witt, Mari Maurstad, Lena Kristin Ellingsen, Henriette Marø, Sigurd Myhre, Jan Sælid, Birgitte Larsen, John Emil Jørgensrud, Maria Kristine Hildonen, Jonas Hoff Oftebro, Laila Goody, Erland Bakker, Helene Bergsholm, Heidi Goldmann, Jonas Strand Gravli, Jacob Jensen, Stine Fevik, Marika Enstad, Kjersti Tveterås, Andra Bræin Hovig, Ine Jansen og Hanne Skille Reitan.)

Teksten ble først publisert i Aftenposten, 11.02.2022, gjengitt med tillatelse. Red. anm.