Putins dag

Det knirker i senga
det banker på døra
det lysner bak gardinet
han har våket på det ene øyet
er blindet på det tredje
han har vært drømmeløs som en sort boks 
i en sort boks
det er støv i vinduskarmen
søt russisk te
har han tenkt på blodtrykket
har han tenkt på fargen på sokkene
har han en søster
det er dokumenter som signeres
det er et svar som avgis
det er en ordre som forblir hemmelig
inntil den ikke lenger er hemmelig
han pisser i toalettet
han holder i sin slappe kuk
han vasker hender ser et ansikt i speilet et ansikt i speilet
han tenker på bjørnejakt
det er smak i munnen som fra Størrogn
det er en trekning ved munnviken
det er et kort øyeblikk av øresus
han tenker på noe uhyggelig men fortrenger tankene
med en smertestillende tablett
han hører sin stemme gjalle og ler vagt
han hører sitt eget spytt og svelger modig
det er lamper som alltid står tent i det hvite og røde rommet
det er vaktene som aldri lukker øynene
det er et øyeblikk av ereksjon
han dagdrømmer om en kvinne
han tenker på hjernegift og virkningen 
han spiser stekt fisk hentet inn fra markedet
han klør seg på albuen og hikster ukontrollert
det er all den overbærende vennligheten
det er elektrisiteten i mikrofonen og skandalen i intervjuet
det er slipset og nakken og knitrende irritasjoner som fra plastposer
han er alene et kort sekund før han igjen reiser seg i giv akt
for de døde soldater på slagmarken
han tar en risiko og går ned trappen i palasset
han tar ingen risiko og ringer sin livvakt som lukter av sigarettrøyk
det er en erindring i hånden det er minnet om et kjølig eple
det er ansiktene han betrakter så nøyaktig som mulig
det er løgnene han parerer og sender videre i systemet 
inntil de går i metaforisk oppløsning
han tenker på sin datter og hvordan de skal få til å endelig møtes
han tenker på Finskebukta og fotballlaget Chelsea
han tenker på korn og et kort øyeblikk 
svimlende 
lukten av bensin fra limousin
det er folk som kommer og folk som går uten handling uten innhold
det er bevegelser stille og smidige som ål i vann
det er et åndedrett som opphører 
han innvilger et smil han oppretter en ubalanse han slipper ut en setning
han har klippet sine negler og 
har han silke innerst eller er det ull
han er trett og sover mens han står går eller sover 
som om han sover i en drøm
det er natt og det er dag og natt mot neste morgen hvor skoene knirker
det er den samme uniformerte mann som kommer inn soveromsdøren 
med en agenda lik applaus på Den røde plass
det er krigen som døden som døden som krigen
han har et utslett på baken
han eier ingenting og han eier alt han peker på der og da
han forutser virkeligheten som om det var et spill
det er mannen som sover alene
det er mannen som ligger på rygg lik et kors
det er mannen som lever som om ingenting var hendt

**

(Diktet ble opprinnelig publisert på Facebook, 07.03.2022.)

Terje Dragseth er poet og filmregissør, og skriver bl.a. i Norsk Shakespearetidsskrift.