Dario Fos komiske mysteriespill «Mistero Buffo» kler godt å bli fremstilt i et kirkerom. Og vice versa: Vestre Frikirke, der det nystartede Teater Bislett holder til, får en nydelig proletær og folkelig appell av gjøglerens og publikums nærvær. Men det skal godt gjøres å få med seg alle monologens nyanser og holde styr på dens rikholdige persongalleri fra bakerste kirkebenk.
Den klassiske monsterfortellingen «Frankenstein» er leken og overskuddsprega, men står i fare for å spenne bein på sitt eget alvor.
Oslo World drar sin afrofuturiske linje lenger med forestillingen «Via Injabulo» fra det sørafrikanske kompaniet Via Katlehong.
«Turning Vinegar into Wine» befinner seg i spennet mellom det absurde, det vare og det utagerende, og bidrar til mer åpenhet rundt tabuer som eldre skeives seksuelle helse.
Debattinnlegg av Ludvig Uhlbors
Nasjonalballettens «Klassisk mesteraften» er en twist-pose av en forestilling. Heldigvis tilbys publikum ikke bare tradisjonelle biter fra standardsortimentet, men også en ny smak.
(Trondheim): I Eirik Stubøs sakliga och närgående tolkning av Lars Noréns stora trilogi från 1980-talet kryper både humorn och de långa uppgörelserna fram utan att man slår på trumman för den stora dramatiken. Det är som i ett grekiskt drama där våldet försiggår utanför scenen. Resultatet är fyra timmar med njutbar teater.
I 2. episode av Skuespillsamfunnet er Peter Brooks «The Empty Space» utgangspunktet for samtalen mellom Fredrik Hannestad og Espen Klouman Høiner. Samtalen tar for seg det hellige og det folkelige teatret, representasjon, Shakespeares spøkelse, om å søke etter det umulige og kollapsens forløsende energi. Blant annet.
(Paris) Brittiske Simon McBurney och scenkollektivet Complicité skapar rik scenkonst av Olga Tokarczuks eko-filosofiska roman Styr din plog över de dödas ben. I holistiskt ensemblespel, integrerat med teknologiska infall, gestaltar gruppen en levande berättelse till försvar för djur och natur.
Fra gresk tragedie via Linn Skåber, gamingeventyr og teaterrotter til humoristisk identitetskamp: Teatret Vårts vårprogram inneholder noe for alle i Møre og Romsdal.
(Mo-i-Rana): Nordland Teater er det første teateret i norgeshistorien som setter opp Shakespeares tragedie «Titus Andronicus». Forsøket er både etterlengtet og ambisiøst, men ønsket om å understreke stykkets aktualitet ender opp med å undergrave tekstens iboende sprengkraft.
Fredrik Floens groteske moteshow-forestilling er så kul at den blir kjedelig. Og også ganske problematisk.
(Ålesund): Om alt som blåser, synker og står opp igjen. Høstscena har noe på hjertet når det gjelder kunstens rolle i folks liv, samt noen tanker om byutviklingsplanene i Ålesund.
I dag lanserer Nationaltheatret en ny teatersesong, med hele tretten ulike titler som skal spilles i løpet av våren. Publikum kan blant annet oppleve Kathrine Thorborg Johansen i enda en legendarisk rolle – som Josef K. i Kafkas Prosessen. (Pressemelding):
Buresund & Bratten diskuterer ulike navigasjonsretninger i lys av turbulensen som har preget scenekunstfeltet i det siste.
Jo Strømgrens koreografi for Polish Dance Theatres jubileumsforestilling The Hat er en elegant turnert nostalgitripp med mer dans enn vi er vant til å se fra hans side.
«BRUDD – Frihet er et lite ord» setter et høyst nødvendig søkelys på tilstanden i norske fengsler, men kunne godt brukt mulighetene som kunsten gir til å utforske alternative virkeligheter, uten å miste sin relevans.
«Drømmen handler etter hvert mer om å dø en god død, enn å leve et godt liv», skrev den da rundt 13 år gamle Yasmine Amreo i 2009. Teksten er en del av «Gazamonologene» der vi får innblikk i krigsopplevelsene til barn og unge i Gaza. Søndag 29. oktober arrangerte Motforestillinger en dugnadslesning på Nordic Black Theatre, fulgt av en appell ved Erik Fosse.
Det er fristende å fortape seg i de forseggjorte detaljene, det avdempede visuelle uttrykket og nyanserikdommen i det fremragende dukkespillet. For i historien om jegerens liv etter døden møter vi en tomhet og et meningstap så svimlende absolutt at det unndrar seg vett og forstand, som selve motsatsen til det skapende, autonome livet.