Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1777) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (384) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (73) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
På sitt beste er «Spynorsk» som nynorsken selv: innfløkt, rå og poetisk. Tidvis er den også veldig morsom. Som politisk satire når den likevel ikke helt i mål.
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl.
Statsbygg har nå sendt fra seg utredningen av Nationaltheatrets to nye biscener under bakken på Tullinløkka. Teatret selv frykter at politikerne forkaster forslaget. Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme frykter at politikerne går for en null-løsning; at det gamle bygget bare blir pusset opp og at teatret ikke får en biscene.
(Bergen): «Melancholia» på Den Nationale Scene leiker seg i mellom det patetiske og det sublime. Men førestillinga bukkar under i hyperstilisert estetikk der ettertanken og dommedagsskrekken sjeldan får plass.
Lørdag ble den palestinske dramatikeren og regissøren Ali Abu Yassin tildelt Dramatikerforbundets solidaritetstipend. Les Yassins takketale her
I en slags reseberättelse formulerar Pernille Mercury Lindstad finstämt underhållande tankar om döden. Sökandet efter en mening i en känsla av kaos i livet och samtiden är sympatisk.
I denne teksten følger Joe Martin hendelsesforløpet etter Hamas-angrepet 7. oktober. Han diskuterer effekten terroren og krigen i Gaza har hatt på de pågående kulturkrigene, i politikk og mainstream media, jødiske samfunn og blant palestina-aktivister. Essayet viser også til hvordan «bokstavelige» lesninger av Bibelen/Toraen blir brukt som israelsk propaganda. Til slutt spør Martin om det finnes en vei ut? Det er ekstreme nasjonalister på begge sider som lenge har vært myndigheten – og problemet.
(New York): Jeremy Strong og Michael Imperioli fronter besetningen i en selvrefererende forestilling som inkluderer publikum – og Extinction Rebellion, skriver Joe Martin i denne anmeldelsen av «An Enemy of the People» på Circle in the Square på Broadway, fra siste utgave av Norsk Shakespearetidsskrift. Se også vår omtale av Extinction Rebellions intervensjon under pressevisningen 14. mars: «Broadway overlever ikke på en død planet».
Eller noe annet… vi får se. «Ghosting – en dødsmesse –».
(Bergen): På Den Nationale Scene utforsker «Menn som ingen treng» aktuelle temaer omkring ensomhet, ekstremisme og samfunnets forventninger. Forestillingen er både rystende og rørende, og publikum sitter igjen med en intim opplevelse av hva maskulinitet og marginalisering innebærer.
(Porsgrunn:) Vinterscenen, Grenland Friteaters vinter-biennale, bød på teater, musikk, slampoesi, utstillinger og verksteder. Midt i debatten om intersosialt teater, gir festivalens små forhold, oversiktligheten, og varmen folk viser hverandre, ypperlige muligheter både for interaksjon og diskusjon.
I 5. episode av Skuespillsamfunnet er Jerzy Grotowskis «Towards a Poor Theatre» utgangspunktet for samtalen mellom Hildur Kristinsdottir og Espen Klouman Høiner. Samtalen tar for seg breaking, det (kostbare og ressurskrevende) fattige teatret, skuespillerens ferdigheter eller triks, teater og tro og Grotowski som 60-tallets Jordan Peterson. Blant annet. Skuespillsamfunnet er laget av Espen Klouman Høiner, i samarbeid med Norsk Shakespearetidsskrift. Musikkvignett av Camilla Vatne Barratt-Due. Støttet av stiftelsen Fritt Ord.
(Trondheim): Rosendal Teater og Dansit i Trondheim presenterer Maja Roels «Utopia – Et drømspel fra Saupstad». Forestill deg en sted der det immaterielle rår og drømmer måles, deles og fetisjeres. Saupstad skal gjennom et aldri så lite løft, men først skal det manifesteres i drømmene våre.
RED FLAG er dessverre hverken tydelig nok tematisk, eller insisterende nok i bevegelsesmaterialet, til å vekke et tydelig miljøengasjement i meg.
En av Frankrikes mest betydningsfulle iscenesettere ønsker ikke lenger å lede det han kaller et offentlig teater i krise.
Triptych-verket «Fasade», projisert på en ikke hvilken som helst husvegg i Thereses gate på Bislett, krever 40 minutters intens konsentrasjon, lytting og puslespillaktig fortolkning av bilder og lyd i ulike lag og nivåer. Tilbake får du levende lokalkunnskap, du gjør overraskende oppdagelser og får en ny og fortryllet opplevelse av nabolaget. Det er likevel vanskelig å fri seg fra følelsen av å ha gått glipp av noe underveis.