Fylt av varme og empati: I møte med transpersoners livsreiser og -erfaringer knyttet til barndom og familieforhold settes vi i bevegelse, blir berørt og delaktig, for ingen transperson kan gjøre overgangen alene.
Med «Byggmeister Solness» vender Vinge/Müller tilbake til gamle teaterkunster, men stiller samtidig ubehagelige spørsmål. Hvilket handlingsrom har kunsten i dagens samfunn, og hvem setter premissene – og dermed begrensningene – for den?
Den Norske Opera & Ballett må redusere sine årlige utgifter med 40 millioner. 25 årsverk er foreslått nedbemannet. Alle ansatte tilbys å søke frivillige sluttpakker.
(Kristiansand): «Amadeus» er en forestilling hvor alt klaffer. Simpelthen en kunstnerisk bragd.
Berättelser ur krigets verklighet i Ukraina, mimisk underhållning från Storbrittannien och en nyskriven ungdomspjäs där gränsen mellan fantasivärld och verklighet är upphävd, var några av scenkonstinslagen på årets Oslo Fringe. «Veien sitt ansikt» blev av publiken söndag kväll korad till årets Fringeföreställning.
TgSTAN gjester, sammen med Maatschappij Discordia, Fossefestivalen med Warm/Varmt av Jon Fosse. På Scene 3 på Det Norske Teatret blir det det lunt studioteater. Det er nedstrippa og enkelt, men svært presist. Det er både vemod, sorg og trøst, men også varm og fornøyelig humor.
Blant de største partiene på Stortinget er det foreløpig ingen klar støtte til regjeringens forslag om å bygge to nye moderne biscener på Tullinløkka. SV støtter bare delvis planen, Høyre og Venstre stiller seg avventende til Tullinløkka-forslaget.
(Hamar): Den tredje utgaven av Politisk korrekt teaterfestival spenner fra finurlig pludring til kunstneriske konfrontasjoner. Nettopp den tvetydige spennvidden gjør festivalen til en verdimessig interessant aktør i et kaotisk debattlandskap.
«YES» er en myk og flørtende invitasjon til revolusjon. Men hva slags revolusjon drukner i syntetisk neonstoff, blacklight og nostalgiske country-versjoner av 90-talls pop.
Fra arkivet: Samtale mellom nybakt teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn (Gratulerer!!), Édouard Louis og Emil Johnsen om språk, skam, diversitet og representasjon, og om et enestående samarbeids- og teaterprosjekt.
Fossefestivalen 2023, med gjestespill av «Jour de joie»/ «Tid for glede» av Arne Lygre, 5. og 6. september. Les Kai Johnsens anmeldelse av Stéphane Brauschweigs oppsetning her.
Endeleg er det klart kven som skal ta over stafettpinnen som ny teatersjef ved Det Norske Teatret (pressemelding Det norske Teatret):
Med Jon Fosses tekst og Eirik Stubøs regi får vi en «Oresteia» som er skåret ned til beinet. Det betyr ikke tap, men gevinst. I denne oppsetningen får skuespillere og tekst lyse uten at eksotisering eller påtrengende aktualisering stiller seg i veien. Aiskylos’ tre tragedier presenteres så språklig presist som bare Jon Fosse kan få til, av et ensemble som holder høyden fra først til sist.
Det er ikke vanskelig å forstå hva Runar Hodne har tenkt. Men hvorfor holdt han fast ved tanken? Tom Remlov anmelder Hvem er Ernest, Centralteatret.
Med denne forestillingen settes ikke bare problemer under debatt – det legges også en torpedo under arken, bokstavelig talt. Snakk om å gå Ibsen i næringen.
Ein kriminalmusikal som byr deg inn på ei aftan med familiære drapsmotiv og nostalgiske løysingar.
Nylig ga forestillingen «Footnote Number 12» seg til kjenne for meg igjen, etter at professor i Nordisk litteratur, Frode Helmich Pedersen, skrev sin tekst om det ulitterære teateret og slik «fikk seg på», skriver Grethe Melby i dette debattinnlegget.
(Molde): I sin versjon av «Vildanden» spisser Victoria Meirik dissonansen mellom de voksnes farse og barnets tragedie, men det er ikke lett å engasjere seg, og moderniseringen av stykket er halvhjertet.