Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1782) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (384) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (73) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
Den tysk-sveitsiske dramatikeren Sibylle Berg hadde i høst norgespremiere med «Og nå: Verden!» på Oslo Nye Teater. I dette intervjuet med hennes norske oversetter snakker hun blant annet om å vokse opp i teatersalen i DDR, om drømmen om å jobbe på en forskningsstasjon i Lofoten og om patologiseringen av kvinnelige forfattere.
Totalt teater med et radikalt potensial som treffer rett i hjertet.
Trots en välspelande kvartett med skådespelerskor i sina bästa år och goda intentioner når Sibylle Bergs text inte riktigt fram på Torshovteatret. Ändå finns en stor behållning i att den visar på en tradition av satir och aktivism som kanske särskilt nu är stark inom tyskspråkig teater.
(Trondheim): Skuespillerne danser inn på gulvet. Alle har mye og høyt hår, og ser nesten ut som tegneseriefigurer eller karikaturer. Livet finner sted blant alltid hviskende og trangsynte fordommer og alle vil noe annet enn det som skjer. «Der det finst fuglar» er både morsom og tragisk, men dypt går den ikke.
«Library of Gestures» bygger på en fascinasjon for fortidens forsøk på å systematisere gester som i vestlige kretser ble forbundet med dannet beherskelse av talekunsten. Resultatet er en sval, intrikat og elegant komposisjon fremført av et dyktig fellesskap av dansere og musikere. Men gitt det moralske prosjektet som ligger til grunn for de historiske kildene, har forestillingen et tilsvarende perspektiv på materialet sitt og sin egen samtid?
På sitt beste er «Spynorsk» som nynorsken selv: innfløkt, rå og poetisk. Tidvis er den også veldig morsom. Som politisk satire når den likevel ikke helt i mål.
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl.
Statsbygg har nå sendt fra seg utredningen av Nationaltheatrets to nye biscener under bakken på Tullinløkka. Teatret selv frykter at politikerne forkaster forslaget. Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme frykter at politikerne går for en null-løsning; at det gamle bygget bare blir pusset opp og at teatret ikke får en biscene.
(Bergen): «Melancholia» på Den Nationale Scene leiker seg i mellom det patetiske og det sublime. Men førestillinga bukkar under i hyperstilisert estetikk der ettertanken og dommedagsskrekken sjeldan får plass.
Lørdag ble den palestinske dramatikeren og regissøren Ali Abu Yassin tildelt Dramatikerforbundets solidaritetstipend. Les Yassins takketale her
I en slags reseberättelse formulerar Pernille Mercury Lindstad finstämt underhållande tankar om döden. Sökandet efter en mening i en känsla av kaos i livet och samtiden är sympatisk.
I denne teksten følger Joe Martin hendelsesforløpet etter Hamas-angrepet 7. oktober. Han diskuterer effekten terroren og krigen i Gaza har hatt på de pågående kulturkrigene, i politikk og mainstream media, jødiske samfunn og blant palestina-aktivister. Essayet viser også til hvordan «bokstavelige» lesninger av Bibelen/Toraen blir brukt som israelsk propaganda. Til slutt spør Martin om det finnes en vei ut? Det er ekstreme nasjonalister på begge sider som lenge har vært myndigheten – og problemet.
(New York): Jeremy Strong og Michael Imperioli fronter besetningen i en selvrefererende forestilling som inkluderer publikum – og Extinction Rebellion, skriver Joe Martin i denne anmeldelsen av «An Enemy of the People» på Circle in the Square på Broadway, fra siste utgave av Norsk Shakespearetidsskrift. Se også vår omtale av Extinction Rebellions intervensjon under pressevisningen 14. mars: «Broadway overlever ikke på en død planet».
Eller noe annet… vi får se. «Ghosting – en dødsmesse –».
(Bergen): På Den Nationale Scene utforsker «Menn som ingen treng» aktuelle temaer omkring ensomhet, ekstremisme og samfunnets forventninger. Forestillingen er både rystende og rørende, og publikum sitter igjen med en intim opplevelse av hva maskulinitet og marginalisering innebærer.
(Porsgrunn:) Vinterscenen, Grenland Friteaters vinter-biennale, bød på teater, musikk, slampoesi, utstillinger og verksteder. Midt i debatten om intersosialt teater, gir festivalens små forhold, oversiktligheten, og varmen folk viser hverandre, ypperlige muligheter både for interaksjon og diskusjon.