To ulike forestillinger tar for seg ytring, språk og demokrati. Utgangspunktet er spennende, men resultatet varierende og potensialet ikke alltid godt nok utnyttet.
Hyllningen til diktkonsten överskuggar ibland dikten i Ljodahåtts form av konsert.
Murakamis komplekse, men enkle roman er på mange måter en tekst for vår tid. Men på teateret må man ha vilje og evne til å frigjøre seg fra det romanmessige for å få dette fram.
Ibsenfestivalen: Den tyske regissören Michael Thalheimer gästar för ändra gången i Oslo, nu med en nordisk klassiker, välkänd för publiken, men inte iscensatt på Dramaten det senaste kvartsseklet.
eller: EN NORSK HANDELSREISENDES DØD eller: «Velkommen til åpen prøve på Nationaltheaterets hovedscene». (Anmeldelsen inngår i prosjektet Kritikkens kunst)
De samme grepene som gjør Tartuffe til en helhetlig opplevelse gjør den også nokså statisk.
Nostalgi og statisk formidling står i veien for å gjøre fortellingens tematikk aktuell i vår tid. (Anmeldelsen inngår i prosjektet Kritikkens kunst).
Refleksjoner rundt dramatisering ut fra stykket Kimen på Det Norske Teatret. (Anmeldelsen inngår i prosjektet Kritikkens kunst).
Det blir spelt risikosport når Nationaltheatret setter opp «En handelsreisendes død»: x 1: Trond Espen Seim regidebuterer med x 2: teaterdebutant Atle Antonsen i hovudrolla på x 3: Hovedscenen. Resultat = problematisk.
 (Anmeldelsen inngår i prosjektet Kritikkens kunst)
shakespearetidsskrift.no publiserer en serie teateranmeldelser skrevet av MA-studenter på Kunsthøgskolen i Oslo, som del av workshopen Kritikkens kunst. Fakta og bakgrunn for prosjektet:
Starkt ensemblespel säger viktiga ting i välskrivet drama om drogmissbruk, men lämnar kvar en känsla att realismen ibland är för svag