Markeds- og Kommunikasjonsansvarlig på Rosendal teater, Pia Martine Faurby Rosenkilde svarer på Espen Klouman Høiners «Den mest realistiske teksten jeg har skrevet på lenge» (30. august).
«Näkymätön kansa – Det usynlige folket» går i bane rundt seg selv og ender opp som den starter; spørrende om hva det vil si å være kvensk i dag.
Spør Arvid Nærø, etter å ha sett «Et dukkehjem» på Det kongelige teater i København og «John Gabriel Borkman» på Nationaltheatret i Oslo.
I en tid da despoter har full propagandakontroll over informasjonsflyten, blir historien om Axel Jensens science fiction-figur Epp engasjerende relevant.
Danse- og teatersentrum arbeider nå overfor Stortinget for å få på plass en ordning som skal ivareta de etablerte kompaniene, sier direktør Hege Knarvik Sande. Idag er det avtalt møte med Venstre og Senterpartiet.
«Into The Open» er en energisk konsert der dans og rock forenes i en kroppslig opplevelse, og der publikum inviteres til å danse og nyte øyeblikket.
(Trondheim:) På Trøndelag Teater blir Knut Hamsun sin egen, og mest sannsynlig motvillige, kritiker. For i Verk produksjoners «Markens grøde» blir Hamsuns sympatier og antipatier snudd om på. Resultatet blir en gjennomtenkt og god forestilling om et ikonisk verk av en problematisk forfatter.
Svartmetall og kvinnefrigjøring er en effektfull miks.
– Det vil ikke være mulig å drive Transiteatret-Bergen uten Kunstnerskapsstøtten eller tilsvarende støtte. Bortfallet har allerede ført til en akutt krise i forhold til aktivitetene de kommende sesongene, sier daglig leder Tor Christian Bleikli. Han forteller at kompaniet mottok Kunstnerskapsstøtte første gang i 2020, etter 19 (!) års sammenhengende arbeid.
– At de statlige driftsmidlene forsvinner idet vi er i ferd med å gjennomføre våre viktigste verk oppleves som respektløst og absurd. Det framstår som dårlig forvaltning av betydelige investeringer, sier Toril Goksøyr og Camilla Martens. Etter avslaget på Kunstnerskapstøtte må Goksøyr & Martens si opp produsenten og arbeidslokalene, og frykter at flere norske og internasjonale samarbeids- og gjestespillavtaler ryker.
– Det lages for tida mer og bedre scenekunst i Norge enn noensinne, både på institusjonen og i det frie feltet. De sosiale og økonomiske forholdene er imidlertid som natt og dag. Tida er overmoden for en kulturpolitikk som anerkjenner det frie feltet som en blivende del av norsk scenekunst, sier Trine Falch i Susie Wang.
Forestillingene turnénettverket Aerowaves presenterte på Dansens hus, inneholder alt fra samtidsdansens fremmedgjorthet, til boost av begjær, til en dans for truede neshorn.
(Førde): I kjerna av Jon Fosses «Lilla» finst ei kontinuerleg veksling mellom mest tvil og litt tru, mest fortviling og litt håp, likevel mest kjærleik og berre litt hat mellom guten, jenta og trommeslagaren. Teater Vestland si utgåve av «Lilla» investerer mest i det mørke helvetet, sjølv om paradiset er ei mulegheit.
In «Towards a Transindividual Self: A study in social dramaturgy», Bojana Cvejić (Professor of Dance and Dance Theory at the Oslo National Academy of the Arts) and Ana Vujanović (Theorist of the Performing Arts and Cultural Worker) develop a study of the process of individuation in the attempt to sensitise the reader to a multitude of relational mechanisms that condition the formation of the self in Western neoliberal societies of the 21st century.
Når interessen er der, så er betalingsviljen tilsvarende. Slik er det, skriver Ida Michaelsen og Thine Sletbakk Bugge fra informasjon- og markedsavdelingen på Det Norske Teatret. Svar til regissør Tyra Tønnessen.
(Bergen): «Morgon med lysande hestar» er ei uttrykkssterk framsyning der Tarjei Vesaas’ tekstar blir til kropp.