In CUTLASS SPRING, Dana Michel continues her artistic quest for the ‘non-sensical’ and invites the audience to surrender to a sexual contemplation that is neither about revealing answers nor about hiding them.
Skjematisk om frigjøring og «othering» på en-, to-, og asymmetrisk tretakt.
(Bergen): I forestillingen «Ka? TARSIS!» dras vi inn i gudommelige livsanskuelser med voldsom kraft, samtidig som det hele tiden forblir uklart hva som er ekte på liksom og hva som er virkelig ekte.
(Trondheim): Trøndelag Teaters Høstsonaten åpner opp Ingmar Bergmans tekst og skaper større nærhet mellom rollefigurene enn slik de ble skildret i filmen.
(Stockholm): «The Duchess of Malfi», en pjäs av John Webster, en av Shakespeares efterträdare, iscensätts nu för första gången i Sverige. Men pjäsen bleknar bakom Suzanne Ostens lustfyllda intensiva regi, där varje sekund är laddad och riktad mot publiken. Pjäsen kommer att handla om en självständig kvinna som mot sina bröders vilja gifter sig med den hon vill – och straffas.
(København): Tue Biering og Nhlanhla Mahlangus sydafrikanske western udfordrer det danske publikums selvforståelse med whitefacing og en ubehageligt festlig slaveauktion.
(Kristiansand): Agder Nye Teater iscenesetter eksperimentelle tankesprang som vil ta oss med til den andre siden av jordkloden.
«Okkupasjonens fanger», skrevet av jødisk-israelske Einat Weizman i samarbeid med palestinske politiske fanger, er blitt renskåret og presist teater i Marius Kolbenstvedts regi. Stykket løfter respektfullt fram de av ofrene for Israels okkupasjon av Palestina som det står dårligst til med: politiske fanger i israelske fengsler og leire. STRØMMES FRA VÅRSKJERMFEST 2. MAI.
En nybarokk mangfoldslek om tilhørighet: Når det å være innenfor utenforskapet er å være utenfor et innbilt felleskap.
(Skien): I Teater Ibsens versjon står Gregers Werle tiltalt for å ha oppfordret Hedvig til selvmord. Det har det blitt melodramatisk teater av, som engasjerer publikumsjuryen nok til at de på premieren fant Gregers skyldig. Men jeg er ikke like overbevist, for den som forårsaket Hedvigs selvmord var jo Ibsen.
(Førde): «100 songar» på Teater Vestland er en enkel, men varm og musikalsk drevet forestilling om menneskeskjebner og livets lydspor når alt går opp i flammer.
Sterke dikt møter sterke sanger i «Menneske, kjære menneske». Men hvorfor koppes ikke hendene mer rundt materialet?
(Köpenhamn): De gula västarnas proteströrelse tar plats på scen i danska Mungo Parks rykande aktuella «De hovedløse». Uppsättningen ger kropp och röst åt de «vanliga» medborgare som så ofta blir åsidosatta av samhällets eliter och mer spektakulära aktörer.
Något blir kvar av klasssikerna för att hjälpa oss genom dagen, som Samuel Beckett säger i sin egen klassiker från 1961. Det är en glädje att den sätts upp.
Susie Wang repeterer og eksemplifiserer på sitt skarpeste inntil det kun er pust og puls igjen å høre. Samtidig får halvdårlige sørstatsaksenter og generisk filmdialog premiéplassering i denne slow-motion-farsen.
«Psykt Blod» er en dobbeltime i drama som blir til en kraftbombe av identitetskonflikter og assimileringsforsøk.
(Bergen): Forestillingen «Heim 3» vil altfor mange ting samtidig. 
Modig portrett av en ung HIV-smittet scenekunstner, med en sterk bevissthet om det kollektive og historiske aspektet ved sykdommen.
(Sandnes): Tale Dolven og Igor Shyshko får det å miste balansen til å se naturlig ut, og det er rørende når de lar publikum få kjenne på den omsorgen de viser hverandre.
(Bergen): Oppsetningen av «Cabaret» på Den Nationale Scene lykkes i å lage forrykende underholdning. Men vel så viktig er det at regissør Nina Wester evner å løfte frem stykkets alvor.