Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Nasjonalmuseet åpnet med en omdiskutert utstilling av norsk samtidskunst. Den enorme lyshallen på taket av det nye museet er fullt av kunstverk og minner litt om et loppemarked. Men det finnes også arbeid som søker å skape forbindelser mellom byområde, museets arkitektur
og kunstverkene, og nettopp dette romlige potensialet står i fokus for både Nasjonalmuseets arkitektur og Goro Tronsmos utstillings-scenografi «Staged Institutions IV – The City, the Courtyard, the Light», i ytre del av Lyshallen, for åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst», skriver Serge von Arx
Essay av Espen Klouman Høiner om tilstanden i det norske teaterfeltet.
Det Norske Teatret har naturligvis ingen interesse av å svekke skuespillernes vilkår, skriver teatersjef Erik Ulfsby. Ifølge Ulfsby er utgangspunktet for det omdiskuterte avtaleframlegget mellom DNT og Norsk skuespillerforbund utilstrekkelig belyst, og knytter seg bl.a. til omleggingen til teatrets repertoardrift og sjenerøse permisjonspraksis.
Espen Skjønberg døde fredag 26. august, 98 år gammel. Her skriver skuespiller og regissør Trine Wiggen om sitt samarbeid med ham. Espen Skjønberg spilte Eddie i Wiggens oppsetning av Sam Shepards «Fool for love» (bilde) i 2011, og begge medvirket i Tsjekhovs «Tre søstre» (regi Hanne Tømta) i 2014.
Forbundsleder Knut Alftsen skriver: Frilans skuespillere ønsker seg jobb. De fleste ønsker seg så langvarige og stabile ansettelser som mulig. De ønsker seg også god betaling og forutsigbare avtaler. Hvis valget står mellom en kortvarig jobb eller ingen jobb, vil mange likevel velge den kortvarige jobben. De frykter imidlertid at de, ved å binde seg til et kortvarig engasjement langt fram i tid, mister muligheten til å takke ja til et mer langvarig (og kanskje mer spennende) jobbtilbud når den tid kommer. Dette er bakgrunnen for at Norsk Skuespillerforbund (NSF) gikk inn i forhandlinger med Det Norske Teatret (DNT) om en ny særtariffavtale om midlertidige ansettelser.
Middelalderen er nærmere oss enn vi liker å tro. Men Riksteatrets oppsetning av «Jeanne d’Arc» skaper mer distanse enn godt er. At det i tillegg er uklart hva teateret ønsker å fortelle, gjør ikke opplevelsen bedre.
Vi opplever det som problematisk å ha medvirket til en avtale som mange opplever som et tilbakeslag av sosiale rettigheter for vår yrkesgruppe, skriver Julie Støp Husby og Geir Kvarme. De var ansatterepresentanter i forhandlingene mellom Det Norske Teatret og Norsk Skuespillerforbund.
Norsk Skuespillerforbund utnevner hvert år nye æresmedlemmer. Karin Stautland og Per Tofte mottok den gjeve utmerkelsen fredag 26. september.
Espen Klouman Høiner kommenterer debatten om det nye tariffavtaleforslaget mellom Norsk skuespillerforbund og Det Norske Teatret.
I går fikk alle medlemmer i Norsk Skuespillerforbund en e-post med link til å votere over ny fremforhandlet særtariffavtale med Det Norske Teatret (DNT). Selv om denne avtalen i første omgang skal gjelde for ansettelsesforhold ved DNT, kan den etterhvert angå oss alle, skrver skuespiller Nils Jørgen Kaalstad
Med Dance Macabre och den efterföljande Bomb Shelter Night kan man denna vecka 24-26. augusti få med sig en av de starkaste rapporterna från krigets Ukraina.
Lanseringen av «Jeg skulle si storm: Boka om Ways of Seeing» hadde form av en politisk debatt om kunst, ytringsfrihet, NATO og Kurdistan; men ble litt for preget av øyeblikkets frykt for å snakke åpent om den pågående krigen.
Poesi som något att reflektera över, får man genom att uppsöka en skulptur i Vigelandsparken, i en iscensatt inlärning av Ruth Maiers dikter. Det är ett överraskande och ögonöppnande performanceverk.
Feil Teater har i samarbeid med Vega Scene laget en leken og sjarmerende komedie basert på Erlend Loes roman «Dyrene i Afrika», men det mørke sivilisasjonskritiske blikket som ligger i dette materialet kommer ikke helt fram.
Ways of Seeing utløste politiske etterspill og diskusjoner i en skala knapt noe annet stykke satt opp i Norge kan vise til. Her er omsider boken som samler de viktigste trådene.
Per var et begavet teatermenneske, teatret var essensielt for ham, og han krevde mye både av seg selv og oss, skriver Anne Marie Ottersen om sin kollega og venn Per Jansen.
I Susie Wangs teater vender det fortrengte tilbake – på alle nivå. I dette essayet (fra nr. 2-3 2021) ser André Eiermann nærmere på den teaterhistoriske, estetiske og teoretiske betydningen til Susie Wangs arbeider – samt på måten gruppens lek med illusjon utfordrer diskursen om samtidsteatret.
Ibsenprisvinneren Taylor Macs «Hen» starter i et kaotisk selvbedrag, fortsetter med kjønnsforvirrede paradokser, og dramatikeren gir seg ikke før helvetet banker på døren. Den slags kan bli ganske moro.
Buresund og Bratten kommenterer årets Peer Gynt på Gålå.
Nekrolog av André Eiermann.