Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1970) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (398) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
Vi publiserer 2. opponent Merete Morken Andersens innlegg fra Finn Iunkers disputas på KhiO, 13. januar 2020, der han forsvarte forskningsarbeidet «To scenetekster. Med en kommentar».
I «Hunder» av Vibeke Tandberg på Malersalen på Nationaltheatret får teksten mer plass enn den tåler. Den er småmunter og grotesk flere steder, men berører ikke særlig. Skuespillerne gjør en flott jobb, men det hjelper ikke, dessverre.
Et superlag av kunstnere klarer ikke løfte Riksteatrets sceneversjon av Hamsuns Sult til noe virkelig medrivende før det nesten er for seint.
Det måtte altså et stykke barneteater til for å få meg til å erkjenne at det er lenge siden jeg har hatt det så moro i teateret. At jeg, som også er kunstanmelder, i tillegg lærte mye nytt om kunsthistorien, se det var en uventet bonus.
(Stockholm): Arbeiderklassen utgjør omlag 30 prosent av befolkningen. Likevel er arbeidere i liten grad representert i kunst, litteratur og film. Men hvordan står det egentlig til? Og hvordan ble arbeiderklassen til «de andre»? «Acceleration» etter Emil Boss' diktsamling er et slags vitnesbyrd fra skurebøtta, som på senhøsten ble satt opp ved Teater Tribunalen i Stockholm.
(Paris): Den franske regissøren Claude Régy betegner «den materialistiske teatertradisjonen» som en katastrofe, og hevder at Jon Fosses dramatikk er en etterlengtet avskjed med det politisk didaktiske teatret. Vi møtte ham etter å ha sett hans iscenesettelse av «Dødsvariasjonar» på Théâtre National de la Colline.
Den franske regissøren Claude Régy er død, i en alder av 96 år.
Anmelderne har valgt ut sine favoritter fra danse- og teateråret 2019.
(Paris): Teaterhösten i Paris rymmer en skön mix av språk och kulturell mångfald. Flera scenkonstnärer söker sig till klassiska myter och sagor för att belysa utmaningar i dagens komplexa värld.
Programtekst til gjenopptagelsen av Missing In Action (M.I.A.), skrevet av Deise Nunes.
Gjenopptagelsen av forestillingen Missing in Action (2005) av koreograf Mia Habib gir rom i en anspent politisk virkelighet, samt en ny forståelse av hva en estetisk sammenheng kan være.
(Poznań): Maltafestivalen har alltid strebet etter å skape et provisorisk fellesskap. Hva knytter fellesskap sammen, hvordan skapes og hvordan rives de fra hverandre, avhengig av hvilke kriterier de bruker for å innlemme og utelukke medlemmer? Disse spørsmålene ser ut til å være mer aktuelle i dag enn noen gang før, skriver Anna R. Burzyńska i denne festivalkommentaren.
Keld Hyldig, førsteamanuensis i teatervitenskap vid Universitetet i Bergen, men född och uppvuxen i Danmark, har valt den till synes allmänna boktiteln «Ibsen og norsk teater» för sitt senaste arbete. Det vore lätt att tro att den sexhundra sidor tjocka volymen vore en studie av Ibsens förhållande till teatern i Norge. Så är förvisso fallet, men vi måste även ta fasta på ordet «og» i titeln. Verket har nämligen långt fler dimensioner.
For tiden tematiserer en rekke danseforestillinger kjønn/gender og postkoloniale diskurser. Vil denne bølgen av identitetspolitikk endre dansen? Har du i så fall eksempler på forestillinger med et slikt potensial, og hvorfor?