Tung tids tale, regi: Marit Moum Aune. Riksteatret/ Kilden/ Det Norske Teatret 2018/19. Foto: Erik Berg

Tydelig tale

Angsten oppleves ekstra sterk i sceneversjonen av Olaug Nilssens prisvinnende og debattvekkende roman om livet med et spesielt krevende barn. Men er skildringen litt for helstøpt og avklart?

Vi begynner rett på. «Olaug» ligger i sengen og våkner hyppig av den autistiske sønnen Daniels lyder fra overetasjen. Gjennom ord og kropp (blant annet anstrengte, akrobatiske dreininger) forteller Julie Moe Sandø som Olaug om hvordan livet med Daniel arter seg, om regresjonen hans, om at han aldri slutter med bleie, om å bli slått av sitt eget barn, om kampen for å få forståelse hos hjelpeapparatet. Moren/Olaug blir så overveldet og utmattet av situasjonen at hun om kvelden kan tenke «Det er over.». Men så neste dag gyver hun løs på utfordringene med innbitt og smittende ny giv!

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent