Tung tids tale, regi: Marit Moum Aune. Riksteatret/ Kilden/ Det Norske Teatret 2018/19. Foto: Erik Berg
Tydelig tale
Angsten oppleves ekstra sterk i sceneversjonen av Olaug Nilssens prisvinnende og debattvekkende roman om livet med et spesielt krevende barn. Men er skildringen litt for helstøpt og avklart?
Vi begynner rett på. «Olaug» ligger i sengen og våkner hyppig av den autistiske sønnen Daniels lyder fra overetasjen. Gjennom ord og kropp (blant annet anstrengte, akrobatiske dreininger) forteller Julie Moe Sandø som Olaug om hvordan livet med Daniel arter seg, om regresjonen hans, om at han aldri slutter med bleie, om å bli slått av sitt eget barn, om kampen for å få forståelse hos hjelpeapparatet. Moren/Olaug blir så overveldet og utmattet av situasjonen at hun om kvelden kan tenke «Det er over.». Men så neste dag gyver hun løs på utfordringene med innbitt og smittende ny giv!
ANMELDELSE
Discoskam og partydyp
Discoskam og partydyp
(Trondheim): Nattklubbrommet blir eksistensielt, og den kompliserte eksistensen plassert midt i alle festlighetene, i Ibrahim Fazlic' prty lyf.
.
ANMELDELSE
Illusjoner blir virkelige
Illusjoner blir virkelige
(London): ‘Hva er sannhet?’ Robert Icke bruker både nyskrevne scener, filosofiske monologer og fortellinger om forfatterens eget liv for å belyse det sentrale spørsmålet i Vildanden.
ANMELDELSE
Endimensjonal Hamsun
Endimensjonal Hamsun
Teater er stilisering, men i denne oppsetningen av «Pan» har stilisering fått forrang for fordypelse og karakterskildring.
ANMELDELSE
Bedøvet av ironi
Bedøvet av ironi
(Stavanger): Rogaland Teaters «4:48 Psykose» underkjenner sitt eget alvor.
DEBATT
Slik jobber vi framover
Slik jobber vi framover
Kristin Bjørn påpeker at det er styrets ansvar å velge strategi og organisasjonsmodell for teateret. Det er styret ved Hålogaland Teater helt enig i, skriver Renate Larsen og Ragni Løkholm Ramberg.
ANMELDELSE
Kunsten å minnes de døde
Kunsten å minnes de døde
(Trondheim): Forestillingen «Alt jeg ikke husker» glemte å ta tittelen med på scenen.
KOMMENTAR
HT: Sammenblanding av personalkonflikt og nødvendig organisasjonsendring
HT: Sammenblanding av personalkonflikt og nødvendig organisasjonsendring
Det er styret på Hålogaland Teater som må ta ansvar for å velge strategi og organisasjonsmodell når man ser at den gamle ikke fungerer, skriver Kristin Bjørn.
ANMELDELSE
Gjennomført men lite utfordrende Shakespeare
Gjennomført men lite utfordrende Shakespeare
(London): Ralph Fiennes og Sophie Okonedo leverer i tittelrollene, men det er allikevel noe defensivt og lite spennende over Simon Godwins «Antony and Cleopatra».
ANMELDELSE
Kosmiske løpebanar
Kosmiske løpebanar
Ingri Fiksdal avsluttar i desse dagar sitt PhD-prosjekt om affektiv koreografi, og viser blant anna «Deep Field» på Black Box, ei vakker framsyning som tek utgangspunkt i løping. Sjølv kjende eg meg ikkje smitta av «runners high» som program-teksten antyda kunne skje, men dette var heller aldri noko sakn.
ANMELDELSE
Det finns inget mer att förstå
Det finns inget mer att förstå
Uppsättningen av Lena Anderssons roman på Olso Nye Teater är lika genuint tom som sin förlaga.
ANMELDELSE
Jakten på en far
Jakten på en far
(Stockholm): Linn Ullmanns «De oroliga» blir lyrisk oratorium på Dramaten.
PRESSEMEDING
Disse skal lede HT
Disse skal lede HT
Direktør Beate Stang Aas er konstituert som daglig leder ved Hålogaland Teater. Skuespillerne Guri Johnson, Ketil Høegh og Kristian Fr. Figenschow skal ivareta den kunstneriske ledelsen til ny teatersjef er ansatt.
ANMELDELSE
Hvem er redd for Antonin Artaud?
Hvem er redd for Antonin Artaud?
Grusomhetens Teater overrasker med sitt steg inn i det realistiske teater sin klassikerkanon med si oppsetjing av «Hvem er redd for Virginia Woolf» . Det blir til eit interessant eksperiment som og tidvis balanserer på grensa til kollaps.