Tung tids tale, regi: Marit Moum Aune. Riksteatret/ Kilden/ Det Norske Teatret 2018/19. Foto: Erik Berg
Tydelig tale
Angsten oppleves ekstra sterk i sceneversjonen av Olaug Nilssens prisvinnende og debattvekkende roman om livet med et spesielt krevende barn. Men er skildringen litt for helstøpt og avklart?
Vi begynner rett på. «Olaug» ligger i sengen og våkner hyppig av den autistiske sønnen Daniels lyder fra overetasjen. Gjennom ord og kropp (blant annet anstrengte, akrobatiske dreininger) forteller Julie Moe Sandø som Olaug om hvordan livet med Daniel arter seg, om regresjonen hans, om at han aldri slutter med bleie, om å bli slått av sitt eget barn, om kampen for å få forståelse hos hjelpeapparatet. Moren/Olaug blir så overveldet og utmattet av situasjonen at hun om kvelden kan tenke «Det er over.». Men så neste dag gyver hun løs på utfordringene med innbitt og smittende ny giv!
KOMMENTAR
Den «velmente» rasismen
Den «velmente» rasismen
«Det kvite kortet» (2019) av Claudia Rankine viser hvordan svarte mennesker som endelig får et sete ved bordet, blir snakket om og med, men ikke lyttet til, av velmenende hvite allierte. Den sceniske lesningen inngikk i en større presentasjon av Claudia Rankine på LItteraturhuset.
ANMELDELSE
Oppjaget, utslitt, oppløftet
Oppjaget, utslitt, oppløftet
Det utmattende ved Det Norske Teatrets imponerende maratonforestilling gir mulighet for identifikasjon med ekstreme livssyn. På veien blir vi også underholdt.
DEBATT
Refleksjoner om Black Box teaters strategi, kuratoriske valg og forståelse av vårt nasjonale ansvar.
Refleksjoner om Black Box teaters strategi, kuratoriske valg og forståelse av vårt nasjonale ansvar.
Teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland svarer Gry Ulfengs kritikk av ledelsen på Black Box teater.
DEBATT
Black Box som programmerende teater i dag
Black Box som programmerende teater i dag
Svar til Gry Ulfeng ved styreleder Suzanne Bjørneboe.
ANMELDELSE
Leken og underholdende
Leken og underholdende
Romeo og Julie på Nationaltheatret er frisk, ungdommelig og imøtekommende. Skuespillerne er fremragende.
FESTIVAL
"Kloden klarer seg uten oss"
"Kloden klarer seg uten oss"
Åpningstale under Festspillene i Salzburg, 2019, av den tyske forbundspresidenten, Alexander Van der Bellen.
ANMELDELSE
Forførelsens tomhet
Forførelsens tomhet
Det å forføre, bedra og lure kan sees som en kunst. Men det moralske spøkelset ligger langt dypere i en lavbudsjettproduksjon av Heiner Müllers «Kvartett», der moralen fremstilles med enkle virkemidler i spennet mellom en tidstypisk, barokt datert ramme og fremtidig dystopi.
ANMELDELSE
Hav det lukter svidd av
Hav det lukter svidd av
Gå ikke:glipp av... Etter en omfattende Riksteaterturné har «Havboka» ankommet Oslo, hvor den åpner Nationaltheatrets høstsesong allerede 15. august. Les vår anmeldelse her
ANMELDELSE
Sommarteater - Jon Fosses Edda på Västanå
Sommarteater - Jon Fosses Edda på Västanå
(Sunne): Enligt uppgift skall Jon Fosse ha önskat sig Stinnerbom som regissör till sin pjäs på Det Norske Teatret och när det inte blev av så föreslog han att den skulle göras på Västanå. Nu är det realiserat.
FESTIVAL
Dans til (danse)folket!
Dans til (danse)folket!
(Kristiansand): Hvis du ikke er danser må du tørre å gå ut av komfortsonen og la deg omfavne av Ravnedans sitt skummende festivalprogram.
ANMELDELSE
Plask!
Plask!
(Grimstad): Kilden teater har tydelig ønsket å lage en storslagen og blendende oppsetning av «Fruen fra havet» i Fjæreheia. Men det er de nedstrippede partiene som fungerer best.
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
Skandalernas Nordting
Skandalernas Nordting
(Harstad): Det var en skandalartad öppning av Festspelen i Nordnorge 22 juni, som innehöll «Nordting» av Amund Sjølie Sveen, och där nästan mer uppmärksamhet ägnades åt att man bjöd på gratis vodka än att Harstads rikaste personer figurerade med namn och kronor investerade i fast egendom.
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
Fengslende audiovisuelt hørespill
Fengslende audiovisuelt hørespill
Transiteatrets nye stykke tar for seg terroraksjonen 22. juli i «sanntid». Det er ambisiøst og imponerende håndverk.
KOMMENTAR
Terrorteater eller eksistensiell økosorg?
Terrorteater eller eksistensiell økosorg?
Er vi blitt så redde for terror at nysgjerrige, undersøkende og politisk interesserte
(teater-)kunstnere skal gjemme seg i hulene sine og aldri se dagslys igjen? Er det det ytre høyre ønsker?
Spør Lars Elton, som så Nina Ossavys omdiskuterte «Døden kommer ikke med ljå» i Oslo forrige uke.