Mads Ousdal, Mariann Hole og Lasse Lindtner under Hildes entré i Byggmester Solness. Regi: Stéphane Braunschweig. Foto: Øyvind Eide
Mesterlig Solness
Stéphane Braunschweig har - sammen med eminente skuespillere - skapt en psykologisk «Byggmester Solness» som virker forfriskende i en tid hvor man så ofte ser ut til å tro at man må finne på noe for å «aktualisere» Ibsen.
Stéphane Braunschweig framstår i dag som en av Europas ledende Ibsen-regissører, og med Bygmester Solness på Nationaltheatrets hovedscene har han regissert syv av Ibsens skuespill. Braunschweig er ikke bare regissør. Han står også for scenografien (her i samarbeid med Alexandre de Dardel), og det visuelle uttrykket er viktig i hans sceniske verden. I Bygmester Solness er vi først i arkitektens kontor; hvitkalkede teglvegger, tegninger på veggen, tegnebord, dataskjermer.
KOMMENTAR
Den «velmente» rasismen
Den «velmente» rasismen
«Det kvite kortet» (2019) av Claudia Rankine viser hvordan svarte mennesker som endelig får et sete ved bordet, blir snakket om og med, men ikke lyttet til, av velmenende hvite allierte. Den sceniske lesningen inngikk i en større presentasjon av Claudia Rankine på LItteraturhuset.
ANMELDELSE
Oppjaget, utslitt, oppløftet
Oppjaget, utslitt, oppløftet
Det utmattende ved Det Norske Teatrets imponerende maratonforestilling gir mulighet for identifikasjon med ekstreme livssyn. På veien blir vi også underholdt.
DEBATT
Refleksjoner om Black Box teaters strategi, kuratoriske valg og forståelse av vårt nasjonale ansvar.
Refleksjoner om Black Box teaters strategi, kuratoriske valg og forståelse av vårt nasjonale ansvar.
Teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland svarer Gry Ulfengs kritikk av ledelsen på Black Box teater.
DEBATT
Black Box som programmerende teater i dag
Black Box som programmerende teater i dag
Svar til Gry Ulfeng ved styreleder Suzanne Bjørneboe.
ANMELDELSE
Leken og underholdende
Leken og underholdende
Romeo og Julie på Nationaltheatret er frisk, ungdommelig og imøtekommende. Skuespillerne er fremragende.
FESTIVAL
"Kloden klarer seg uten oss"
"Kloden klarer seg uten oss"
Åpningstale under Festspillene i Salzburg, 2019, av den tyske forbundspresidenten, Alexander Van der Bellen.
ANMELDELSE
Forførelsens tomhet
Forførelsens tomhet
Det å forføre, bedra og lure kan sees som en kunst. Men det moralske spøkelset ligger langt dypere i en lavbudsjettproduksjon av Heiner Müllers «Kvartett», der moralen fremstilles med enkle virkemidler i spennet mellom en tidstypisk, barokt datert ramme og fremtidig dystopi.
ANMELDELSE
Hav det lukter svidd av
Hav det lukter svidd av
Gå ikke:glipp av... Etter en omfattende Riksteaterturné har «Havboka» ankommet Oslo, hvor den åpner Nationaltheatrets høstsesong allerede 15. august. Les vår anmeldelse her
ANMELDELSE
Sommarteater - Jon Fosses Edda på Västanå
Sommarteater - Jon Fosses Edda på Västanå
(Sunne): Enligt uppgift skall Jon Fosse ha önskat sig Stinnerbom som regissör till sin pjäs på Det Norske Teatret och när det inte blev av så föreslog han att den skulle göras på Västanå. Nu är det realiserat.
FESTIVAL
Dans til (danse)folket!
Dans til (danse)folket!
(Kristiansand): Hvis du ikke er danser må du tørre å gå ut av komfortsonen og la deg omfavne av Ravnedans sitt skummende festivalprogram.
ANMELDELSE
Plask!
Plask!
(Grimstad): Kilden teater har tydelig ønsket å lage en storslagen og blendende oppsetning av «Fruen fra havet» i Fjæreheia. Men det er de nedstrippede partiene som fungerer best.
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
Skandalernas Nordting
Skandalernas Nordting
(Harstad): Det var en skandalartad öppning av Festspelen i Nordnorge 22 juni, som innehöll «Nordting» av Amund Sjølie Sveen, och där nästan mer uppmärksamhet ägnades åt att man bjöd på gratis vodka än att Harstads rikaste personer figurerade med namn och kronor investerade i fast egendom.
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
Fengslende audiovisuelt hørespill
Fengslende audiovisuelt hørespill
Transiteatrets nye stykke tar for seg terroraksjonen 22. juli i «sanntid». Det er ambisiøst og imponerende håndverk.
KOMMENTAR
Terrorteater eller eksistensiell økosorg?
Terrorteater eller eksistensiell økosorg?
Er vi blitt så redde for terror at nysgjerrige, undersøkende og politisk interesserte
(teater-)kunstnere skal gjemme seg i hulene sine og aldri se dagslys igjen? Er det det ytre høyre ønsker?
Spør Lars Elton, som så Nina Ossavys omdiskuterte «Døden kommer ikke med ljå» i Oslo forrige uke.