Kulturministeren må på banen

Onsdag la Fremskrittspartiets bystyregruppe frem følgende forslag under budsjettbehandlingen i Oslo. 

“Bystyret ber byrådet stoppe all kommunal støtte til Black Box teater som følge av oppsetningen av et stykke med politiske angrep på navngitte personer med fremvisning av bilder av personenes private hjem, som således kan virke som en oppfordring til hærverk og brudd på lovgivnin om privatlivets fred.”

Utspillet er fremmet av Peter N. Myhre (finanskomiteen), og kommer i kjølvannet av at Stortingsrepresentant Christian Tyrbing Gjedde (FrP) har knyttet forestilingen Ways of Seeing til hærverket på hans partifelle og justisminster Tor Mikkel Waras eiendom. 

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) karakteriserte utspillet som et forsøk på sensur, og sa at hun aldri hadde trodd hun skulle se noe slikt fra noe seriøst parti i Norge, skrev Dagsavisen (https://www.dagsavisen.no/kultur/fremskrittspartiet-ville-stoppe-stotten-til-black-box-etter-kontroversiell-forestilling-1.1247804

 Norsk Shakespearetidsskrift har spurt norske teatersjefer og -ledere om å kommentere forslaget fra FrP, og om de kjenner til sammenliknbare eksempler på å forsøke stanse offentlige beviligninger til teatre på grunn av repertoar og/eller bestemte forestillinger?

Pinligheter

— Å foreslå å stanse tilskuddet til en kunstinstitusjon fordi man misliker kunsten som presenteres er oppsiktsvekkende og uakseptabelt. Slike virkemidler brukes i regimer vi ikke vil sammenliknes med, og i tider vi ikke vil tilbake til. Jeg har aldri vært borti noe som ligner, og kjenner heller ikke til at andre institusjoner har  vært utsatt for denne type trusler. Under krigen var sensur av kunsten en del av nazi-regimets metode. Siden har det vært bred enighet om, og forståelse for, at kunsten må være fri. Det er det heldigvis fortsatt.

FrP er alene om slike pinligheter, sier teatersjef på Det Norske Teatret, Erik Ulfsby.

Kristian Seltun, forhenværende teaterjef på Black Box teater (2001-2009), kommenterer utspillet til FrP slik:

— Fremskrittspartiet har alltid hatt problemer med å forstå og å respektere andre synspunkter enn sine egne. Allerede i denne naive inngangen til politikken er de autoritære, selv om de ikke nødvendigvis er det i ideologisk forstand. Følgelig respekterer de heller ikke prinsipper som armlengdes avstand og redaktørplakat. Og ventelig får vi slike hårreisende reaksjoner som dette. Det som gjør dette ekstra ille nå, er at Fremskrittspartiet sitter i en regjering som nettop har lagt frem en kulturmelding der kunstnerisk frihet som en forutsetning for demokratiet er et av hovedpoengene. Kan vi stole på at regjeringen står samlet bak den? Meldingen mister ellers sin verdi fullstendig. 

— Dette er helt absurd! Populisme i ordets rette forstand, sier Nationaltheatrets Hanne Tømta. Black Box er et programmerende teater, og å straffe dem viser manglende forståelse for norsk teaterstruktur og fundamentale demokratiske prinsipper. 

Ulfsby, Seltun ofg Tømta får følge av Morten Gjelten, direktør i Norsk Teater- og orkesterlederforening (NTO), som etterlyser reaksjoner fra regjeringshold:

– «Jeg er skuffet over at ingen andre stemte for å stoppe støtten til Black Box. Da er det fritt fram for å oppfordre til terror mot norske politikere», sier lokalpolitiker Petter N. Myhre (FrP) til Dagsavisen, og fortsetter (..)  «når de oppfordrer til kriminell virksomhet, får de ikke meg til å bevilge penger til dem». 

Myhre er en erfaren politiker. Vi får tro at han både har fått med seg sin partikollegas Wolds mer prinsipielle syn og ikke minst at en av landets ledende eksperter på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas, sier at det aktuelle  stykket ligger «godt innenfor ytringsfriheten».

         I dette lyset er Myhres uttalelser forbløffende, men ikke minst er hans påstander skremmende uetterrettelige.

Om Myhre i fullt alvor mener at teatret i denne saken «oppfordrer til kriminell virksomhet» og «oppfordrer til terror mot norske politikere» burde han vel strengt tatt koble inn politiet for å få testet sin lesning av det aktuelle stykket?

         Det hadde gagnet den offentlige samtalen at Myhre hadde dokumentert eller moderert sine påstander. Det kommer neppe til å skje. Det som derimot bør skje er at Kulturminister Trine Skei Grande eller hennes regjeringssjef kommer på banen med noen prinsipielle betraktninger rundt ytringsfrihet og politisk troverdighet, siden de tross alt sitter i regjering med et parti hvor lokalpolitikere i hovedstaden gjør flere av oss litt mørkredde for tiden.

“Uetisk og uhederlig”

Per Ananiassen, som er teatersjef ved Teaterhuset Avantgarden i Trondheim, en programmerende scene for fri scenekunst, trekker paralleller til angrep på den kunstneriske friheten fra nasjonalistiske og kristenkonservative krefter i land som Polen:

- Det er helt uhørt av politikere i Norge å ville kutte støtten til kunstinstitusjoner på grunn av kunst som er resultat av helt lovlige handlinger. Og det er uforsvarlig av de politikerne som mener dette verket oppfordrer til trakassering av og vold mot navngitte politikere. Det finnes jo ikke bevis for at det er en kobling mellom hendelsene i justisministerens hage og forestillingen Ways of Seeing. Denne formen for temperaturhevende retorikk som Peter Myhre og Christian Tybring Gjedde bruker, må de holde seg for god for. Dessverre tror jeg ikke på at de kan opptre annet enn uetisk og uhederlig så lenge det tjener deres sak. Det har historien deres vist.

      Denne typen politiske sensur fra populistisk hold har man paralleller til innenfor det religiøse livet: Golgota Picnic av Rodrigo Garcia fikk massiv motstand fra katolske krefter i Frankrike da den ble satt opp. Det  som er spesielt er at nasjonalistiske, ytterliggående politikere slo seg sammen med de konservative kristne og laget en ganske farlig cocktail. I Polen skjedde det samme da Golgota Picnic skulle vises på Maltafestivalen i Poznan i 2014. Den måtte tas av plakaten pga protester og direkte trusler. Og da mange polske teatre, blant annet Kana Teatr i Szczecin, i solidaritet med Maltafestivalen ville vise en videoregistrering av forestillingen, dukket katolske og nasjonalistiske ytterliggående demonstranter opp utenfor teatret. Det var ikke nedlagt forbud  mot verken forestillingen eller filmen, men politiet informerte teatret om at de ikke kunne beskytte det om de valgte å vise filmen. I realiteten var da publikums sikkerhet i hendene på mobben.

Les også intervju med regissør Pia Maria Roll, 13.12.2018: https://www.dagsavisen.no/kultur/klart-det-er-ubehagelig-1.1248318

Se statement fra Black Box teater, her: https://www.blackbox.no/en/artikkel/refleksjoner-rundt-etterdonningene-a...