Vi har en kamp å kjempe

Kjære alle sammen, 

Mitt navn er Mia Habib, jeg er dansekunstner.

I begynnelsen av november i fjor ble jeg utsatt for rasisme og islamhets i kommentarfeltet til nettsiden Resett på grunnlag av at jeg har mottatt støtte til min kunst fra Norsk kulturråd. 

For en måneds tid siden anmeldte jeg Resett til politiet med bistand fra Forbundet Norske Dansekunstnere. Den anmeldelsen er litt av mitt bidrag til en kamp som må kjempes. Av oss. Sammen. 

En kamp som må kjempes mot krefter som gjør Norge til et mørkere sted å være. 

Etter anmeldelsen ble det i Resetts kommentarfelt sagt ting som

 «Svartskalle», «alle muslimer ut av Europa!», «betaler islamister millioner for å rakke ned på nordmenn».  Og sånn fortsatte det. 

Og for de som er i tvil: å si Svartskalle… er ikke ytringsfrihet. 

Det er rasisme. 

Men, saken min er òg et godt eksempel på den paranoia og hat som fins mot islam og muslimer når dette med så stor kraft treffer meg, som er jødisk. 

Ved å se et etternavn, så er hatet igang. Islamofobien. Uten å ane hvem de egentlig skriver om eller om det de skriver har noen som helst rot i virkeligheten. 

Og dette kan sies å være et symptom på vår tids sykdom. Antakelser, luftslott og fake news. Som blir til dominerende narrativer som bygger folks virkelighetsoppfatninger. Inkludert vår egen statsministers, slik vi har sett det de siste ukene.

Ikke lenge etter 22. juli stemte det norske folket inn en regjering med FrP som regjeringsparti. Og utviklingen etter det har vist et samfunn hvor rasistiske og hatefulle ytringer blir mer og mer stuerent. Under Erna Solberg som statsminister. 

Etter terroren på New Zealand uttrykte statsministeren at vi må jobbe mot høyreekstreme krefter, … og mot fundamentalistiske islamske krefter. 

Hvorfor i alle dager måtte hun legge til det sistnevnte, når det var femti muslimer som akkurat var blitt massakrert? 

Og hvordan i alle dager kan hun være overrasket over den muslimhetsen som kom inn i hennes egen tråd på Facebook etter at hun hadde uttrykt sin solidaritet med ofrene på New Zealand?

Ser hun ikke at kreftene som har vært i sving rundt Wara-saken er mange av de samme som nører opp om det hatet mot muslimer som dukket opp i Solbergs egen tråd på Facebook?

De siste månedene og ukens hendelser når det gjelder Ways of Seeing bør åpne øynene til de som ennå ikke hatt sett det. Vi har en kamp å kjempe. 

I den kampen trenger vi å verne om den frie kritiske kunsten. I den kampen trenger vi at alle institusjonene i kunstfeltet blir aktive samfunnsstemmer som står side om side med de kunstnerne de programmerer når det stormer. 

Når teateret knebles, knebles ytringsfriheten.

Når ytringsfriheten knebles, knebles demokratiet.

Jeg oppfordrer til et kollektivt engasjement mot rasisme som en forlengelse av MeToo-bevegelsen. Tiden er overmoden. 

Det vi gjør er ikke nok! Mer mer mer!!!! La oss handle mer!