Adjø solidaritet?

Teatrenes beslutning om å permittere ansatte kunne vært unngått. På Nationaltheatret ble en alternativ kriseplan fra de ansatte nedstemt av styret.

Mandag ble det kjent at flere teatre og andre offentlig subsidierte kulturinstitusjoner permitterer ansatte som følge av den lave aktiviteten korona-smittefaren har ført til. Både Nationaltheatret og Det Norske Teatret meddelte at de har valgt å permittere ansatte, helt eller delvis. På Nationaltheatret er 40 personer permittert helt, mens 220 ansatte permitteres «gradert», og 30 personer ikke berøres. Det Norske Teatret melder at 250 tilsatte vil bli permittert 80 % fra sine oppgaver på teatret, fra og med 14. april 2020. Dermed har det mange fryktet, blitt en realitet. Men er det nødvendig? Etter at teatrene ble stengt 12. mars, er avlysningene av forestillinger forlenget frem til 30. april. Men det er fortsatt uvisst hvordan situasjonen vil utvikle seg. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om kulturinstitusjoner som mottar så betydelig støtte fra det offentlige som disse nasjonalscenene gjør, gjør rett i belaste staten «dobbelt», slik det kan hevdes at de gjør ved å overlate permitterte til NAV-systemet.  

            I pressemeldingene argumenteres det for at permitteringene har vært nødvendige på grunn av lav aktivitet — «Det meste av virksomheten er satt på vent, slik som forestillinger, teaterprøver, produksjon av scenografi og kostymer, med mere. Dermed faller arbeidsoppgavene for mange av teatrets medarbeidere helt eller delvis bort.» - og fordi teatrene taper billettinntekter. Samtidig utgjør egeninntektene gjennom billettsalg ikke mer enn hhv. 28 % og 31 % prosent av driftsgrunnlaget til Nationaltheatret og Det Norske Teatret (ifølge årsmeldingene 2018). Det er dermed en stor forskjell fra privatteatre, som fullfinansieres gjennom billettsalg eller andre kulturvirksomheter basert på egeninntekter. Likevel har Nationaltheatret og Det Norske Teatret betydelig høyere egeninntekt enn mange andre teatre, og når de innfører permitteringer, kan det bidra til at flere teatre velger å gjøre det samme, selv om aktiviteten i svært liten grad er finansiert gjennom egeninntekter. Det kommer tydeligst til uttrykk ved teatre som er pålagt turnéplikt, fordi utgiftene ved å turnere langt overstiger billettinntektene. Lav aktivitet er i praksis lønnsomt for mange teatre. Men det er ikke gjennom billettinntekter at teatrene oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Spørsmålet nå er hvordan belastningene ved nedstengte saler fordeles eller pareres. 

Etter det Norsk Shakespearetidsskrift kjenner til, har det pågått intense forhandlinger både på Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Vi har vi spurt ansattes representanter ved Nationaltheatret om det lå andre forslag enn permitteringer på forhandlingsbordet, og hva de gikk ut på?

- I utgangspunktet var Norsk Skuespillerforbunds krets ved Nationaltheatret uenige i at vi skulle permitteres. Vi mente at arbeidet kunne opprettholdes ved å holde forestillinger «varme» og ha leseprøver i mindre grupper (maks 5). I tillegg til å streame felles stemmebruk og trening til alle, har vi spilt inn en rekke ideer og forslag til et digitalt Nationaltheater, svarer Kim Haugen, Liv Bernhoft Osa og Hanne Skille Reitan.

Vi har også innhentet en kommentar fra de ansattes representant i styret, Trine Wiggen, som utdyper: 

- Creo, Norsk skuespillerforbund og Fagforbundet Teater og Scene, som representerer de ulike faggruppene på teatret, kom med et alternativt forslag til løsning til permitteringer. Dokumentet med forslaget ble sendt til styrets medlemmer før møtet, og det ble diskutert ganske grundig under møtet. Forslaget går i grove trekk ut på å unngå permitteringer ved at samtlige ansatte går ned 17, 7 % i lønn, slik mener forslagsstillerne at man kunne holdt det gående frem til sommeren, før eventuelle permitteringer, og samtidig holde seg innenfor budsjett så langt i år.  

- De ansattes representanter gikk inn for forslaget, resten av styret gikk inn for administrasjonens forslag, å permittere samtlige, bortsett fra en unntaksliste, 80 %. 

Hovedargumentet mot forslaget var at det er lite sannsynlig at vi har full teaterdrift med fulle hus over sommeren, og det er vi helt avhengige av med et slikt forslag, hvis vi skal holde oss innenfor budsjett i 2020.

Det hadde vært interessant å se hva som hadde skjedd dersom vi fulgte det progressive forslaget til fagforeningene, virkelig anstrengte oss for å gjøre oss fortjent til lønn, og tenkte alternativt – hvordan kan man lage teater med disse smittevernreglene?

- Det er store forskjeller mellom teatre med hensyn til hvor stor del av inntektene som kommer fra billettsalg - og følgelig vil konsekvensene av stengte hus slå veldig ulikt ut. Ifølge årsmeldingen fra 2018, utgjør billettinntektene 28 % av inntektene på Nationaltheatret. 

Vil det si at avlysninger gir gevinst i forhold til kostnadene ved å produsere og vise forestillinger?  I så fall: Hvordan bør teatrene bruke dette - ufrivillige - overskuddet som stengningene medfører?  

- Vi mener at et eventuelt overskudd som stengningen medfører bør brukes til å få minsket permitteringsbrøken for alle ansatte, svarer Kim Haugen, Liv Bernhoft Osa og Hanne Skille Reitan.

- Hvilke langsiktige konsekvenser tror dere at midlertidige permitteringer kan ha, både generelt og på Nationaltheatret spesielt? 

Vi er meget bekymret for de langsiktige konsekvensene ved et stengt Nationaltheater. Det er nettopp i møtet med publikum vi lærer og utvikler oss, og i fremtiden er det avgjørende at vi holder kontakten med publikum og ikke minst tar smittevern alvorlig både for ansatte og publikum.

Som nevnt over, er det stor variasjon i teatrenes egeninntekter, forståelig nok i et land med så spredt demografi som Norge. Men skuespillerne og andre ansatte på Nationaltheatret har kanskje større grunn til bekymring for de langsiktiige konsekvensene av permitteringene, på grunn av de forestående byggearbeidene på teatret. For når teatret må omlokalisere virksomheten, står de overfor store utfordringer med hensyn til publikumsbygging på nye steder av byen. Det samme vil utvilsomt gi Det Norske Teatret (men også Oslo Nye) et stort konkurransefortrinn på grunn av sin sentrale beliggenhet. 

Pressemeldinger: https://www.mynewsdesk.com/no/nationaltheatret/pressreleases/nationalthe...

https://www.mynewsdesk.com/no/det-norske-teatret/pressreleases/permitter...

*

Her følger tall fra 7 teatres årsmeldinger 2018, avrundet til nærmeste mill. Oppstillingen viser hvor mange prosent av de samlede driftsinntekter/støtte som billettinntekter utgjør. Obs! I billettinntekter kan program og annet salg også inngå. Obs!  I antall rapporterte publikum inngår hos enkelte teatre formidlingsaktivitet/omvisninger. Som regel spesifisert, men telles med i det totale antall besøkende.

Det Norske Teatret: Driftsinntekter/støtte 254,9 mill hvorav billettinntekt 79,3 mill. = 31%

Antall publikum 281 000.

Nationaltheatret: Driftsinntekter/støtte 285,3 mill hvorav billettinntekt 80 mill = 28% 

Antall publikum 246 809

Rogaland Teater: Driftsinntekter/støtte 119,6 mill hvorav billettinntekt 26,8 = 22%

Antall publikum 104 333

Hålogaland Teater: Driftsinntekter / støtte 81,8 mill hvorav billettinntekt 8,5 mill = 10,3 %

Antall publikum 55 144 

Teatret Vårt: Driftsinntekter/støtte 59,1 mill hvorav billettinntekt 2,8 mill = 4,7 %

Antall publikum 34 200 

Teater Vestland: Driftsinntekter/støtte kr. 29,2 mill. hvorav billettinntekter 1,5 mill = 5,1 %

Publikum 18 032

Beaivvás: Driftsinntekter/støtte 23,1 mill hvorav billettinntekter 0,7 mill. = 2,9% 

Antall publikum 8362

(Publisert 30.03.2020)