SKJermbilde fra Festspillene i Bergen sin hjemmeside, februar 2020.

«Det handler om kommunikasjon, dette.»

Intervju med Sven Åge Birkeland, sjef ved BIT teater garasjen og co-produsent av Sløserikommisjonen.

– Er det grunn til å tro at Sløseriombudsmannen er talerør for et reelt folkelig opprør mot statlig norsk kulturpolitikk? Hvorfor er det viktig for dere å gi ham/ slike stemmer en plattform?

– Sløseriombudsmannen er øyensynlig et talerør for de som er imot alt som er offentlig finansiert, alle de godene vi som samfunn har opparbeidet oss etter mange års iherdig innsats og som vi ikke ønsker å miste eller sette i ytterligere fare. Altså ikke bare kulturpolitikken. Om vi ønsker å stikke hodet i sanden og ikke diskutere dette går det bare en vei, og der ønsker vi ikke å gå. Vi MÅ altså våge å ta den debatten (skulle vi gjort for lenge siden) også i kunstfeltet og alle er velkommen til å delta, også «slike stemmer».

– På sin Facebookside har Sløseriombudsmannen hengt ut kunstnere (som BIT og Festspillene tidligere har produsert), i form av videosnutter som gir et tendensiøst inntrykk av verkene (rumpemaling, avføring). Hvorfor har dere valgt å spre de samme bildene gjennom reklamen for Sløseri- kommisjonen, og med Kulturrådets logo?

– Først og fremst er det et spørsmål som handler om kommunikasjon, dette, men generelt sett har vi fått spisset problemstillingen(e), satt saken på dagsorden og debatten og kunstverket lever. Vi driver ikke med sensur i denne prosessen, alle skal få delta med eller uten logo. At det er uthenging og særs tendensiøst fra Sløseriombudsmannen sin side er vi helt enige i, men vi har altså en helt annen inngang til hvordan adressere dette.

– Er hensikten med Sløserikommisjonen å kjøre debatt om hvem sitter på/ skal ha definisjonsmakt ift. fri scenekunst og kunstnerisk kvalitet?

– Nei, overhodet ikke. Dette handler om eierskap og kjenn- skap til den større fortellingen og kanskje til og med også om hvorfor vi som samfunn stillsittende og for lengst har sluppet reven inn i hønsegården uten å foreta oss noe. Kanskje på tide å prøve å ta en debatt, endog et oppgjør, med andre ord.

– Trenger man mer populisme i norsk (fri) scenekunst?

– Vet ikke helt hva og hvem du sikter til her, men det korte svaret er nei.

Finnes i utgave::