Balz Baumgartner fra Fagforbundet Teater og Scene på Nationaltheatret. Foto: Privat

«Et samordnet permitteringsuttak»

- Det virker som om beslutningen om å permittere flest mulig og spare mest mulig allerede var tatt på overordnet plan før de tillitsvalgte ble innkalt til drøftinger, sier Balz Baumgartner fra Fagforbundet Teater og Scene på Nationaltheatret. Han mener at teatrene må ha samordnet sine permitteringsuttak, og beklager kostnadene det påfører ansatte og fellesskapet.

I går skrev vi om permitteringene ved blant annet Nationaltheatret og Det Norske Teatret, som vil tre i kraft 14. april. Vi henvendte oss i den forbindelse til representanter for Skuespillerforbundets krets på Nationaltheatret, samt skuespiller og til styremedlem Trine Wiggen. Av intervjuene fremgikk det at fagforeningene på Nationaltheatret hadde lagt fram et forslag til flere alternative løsninger enn permitteringer.

Vi har nå fått tilgang til flere henvendelser fra representantene for fagorganisasjonene Creo, Norsk Tjenestemannslag, Norsk Skuespillerforbund og Fagforbundet Teater og Scene, som er rettet til Nationaltheatrets ledelse og styre. Den første er datert allerede 19. mars, og her manes det til solidaritet og samfunnsansvar. Det hevdes også at driftstansen ved teatret er mer omfattende enn nødvendig, og til at flere punkter bør avklares før permitteringer kan være aktuelle. Dette gjelder saklighetskriterier, som ifølge de ansatte ikke er oppfylt. Dersom permitteringer skulle bli aktuelle oppfordres Nationaltheatrets ledelse om å vurdere muligheten for andre scenarier enn å velte kostnadene i sin helhet over på de ansatte og samfunnet. «Permitteringer som fører til at teatret sparer mer enn 5 millioner i måneden fører nødvendigvis til at teatret tjener på situasjonen mens kostnadene blir værende alene på de ansatte og NAV, altså fellesskapet.»

Til prosessen rundt permitteringer, blir det påpekt at ledelsen ved teatret skal ha henvist til «muntlige beskjeder og signaler fra KUD om mulig avkortning av tilskudd som følge av redusert aktivitet.» Her vises det til at ansatte har etterlyst dokumentasjon på det samme, men også til en beskjed fra KUD, som er heftet til brevet som vedlegg, om at «det ikke vil holdes tilbake midler for 2020. Begrunnelsen for dette er rett og slett at det er Stortingsvedtak på at teatrene får årlige tilskudd. Og Stortinget har, slik situasjonen er, bedre ting å gjøre enn å endre på dette vedtaket.» Ifølge brevet, som er rettet til teatrets ledelse, oppleves det også uheldig å dra inn byggeprosjektet, alternativ drift, innfasing av nytt IT system og de alminnelige føringene fra styret og Kulturdepartementet om kostnadseffektiv drift.         

Den 23. mars henvendte ansatterepresentantene seg til Nationaltheatrets styre, i et brev hvor de retter kritikk mot permitteringer, og hevder at innsparinger trolig vil være større enn inntektstapet, og at kostnadene dermed blir overført på ansatte og fellesskapet. Her kommer de også med alternative løsninger, i et notat som de oppfordrer til at blir utredet nærmere (se under).

Som bekjent, ble forslaget nedstemt, mot stemmen til ansattes representant. 

«En overordnet politisk beslutning»

Vi har tatt det videre med Balz Baumgartner, fra Fagforbundet Teater og Scene, som kommenterer saksforløpet pr e-post:

- Fra vårt perspektiv virker det som at teatrene har samordnet sitt permitteringsuttak i så stor grad at vi må stille spørsmålstegn ved det, skriver Baumgartner. 

    - Det er problematisk fordi permitteringer har strenge saklighetskrav knyttet den enkelte virksomheten og de ansattes situasjon, både når det gjelder økonomi og muligheten å sysselsette arbeidstakerne. Prinsippene som gjelder adgang til permitteringer og krav til prosess kan oppleves tilsidesatt av en overordnet politisk beslutning av de offentlig finansierte scenekunstinstitusjonene som nå permitterer sine ansatte.

- For de lokale tillitsvalgte på Nationaltheatret var det helt sentralt at teatret ikke skulle tjene på å permittere ansatte, for slik å belaste det offentlige dobbelt; altså både gjennom offentlige tilskudd til teatrene direkte og så gjennom å overføre de ansattes inntektssikring til NAV. Derfor tok vi utgangspunkt i teatrets budsjett for 2020 og foreslo en kollektiv lønnsreduksjon. Målet var å holde budsjettet i balanse ved å redusere alle ansattes lønn i den grad det er nødvendig.

- Hanne Tømta uttaler til Klassekampen i dag (01.04.2020) at hun «har sympati for forslaget fra de ansatte om å gå ned i lønn», men så tilføyer hun at det «viste seg imidlertid at det ikke var gjennomførbart.» Kommentar?

- Når det gjelder teatersjefens kommentar om at vårt forslag ikke var gjennomførbart kan jeg kommentere slik: Det kan vi ikke vite. Forslaget ble ikke utredet tilstrekkelig. Det virker som om beslutningen om å permittere flest mulig og spare mest mulig allerede var tatt på overordnet plan før de tillitsvalgte ble innkalt til drøftinger. Det virker som om innspillet vårt til styret førte til at permitteringsgraden ble noe redusert. Men det er fortsatt tilstrekkelig lønnsmidler tilstede til å kunne senke permitteringsgraden ytterligere uten at budsjettet går i minus.

- Økonomiske hensyn dominerer fullstendig

- Hanne Tømta sier til Klassekampen at Nationaltheatret de siste årene har lyktes med å øke egeninntektene. Og derfor blir virksomheten «ekstra sårbar når publikumsinntektene svikter.» Betyr dette at teatret selv har plassert seg i en sårbar situasjon ved å gjøre seg så avhengig av billettinntekter? 

- Teatret har jo ikke plassert seg selv i en så sårbar situasjon. Det er blitt gjort avhengig av en stadig større andel egeninntekter gjennom billettsalg. Ikke minst gjennom ABE-reformen.

          Selv om scenekunstinstitusjonene er under press er det fortsatt et handlingsrom for å ta bedre vare på de ansatte og deres eget samfunnsoppdrag. Det er egentlig veldig trist å se at økonomiske hensyn dominerer teatrets samfunnsoppdrag fullstendig. Istedenfor å møte krisen og utfordringene kreativt og progressivt har den markedsøkonomiske logikken tatt overhånd. Dette er jo en trend som har pågått lenge, ikke minst siden offentlige scenekunstinstitusjoner ble fristilt som aksjeselskap. Men den nåværende reaksjonen til Nationaltheatret gir et konsentrert bilde av hva som er feil ved å underlegge en scenekunstinstitusjon en markedsliberal styringsmodell. Istedenfor å fokusere på det kunstneriske samfunnsoppdraget, tilpasse seg situasjonen og ta ansvar for de ansatte, tenker man på hvordan man kan komme økonomisk best mulig ut av situasjonen, svarer Baumgartner. 

            Her skjulle vi gitt teatersjef Hanne Tømta en anledning til å svare, men fikk i ettermiddag beskjed om at Tømta vil skrive et svarinnlegg på gårsdagens artikkel:http://shakespearetidsskrift.no/node/1072/edit http://shakespearetidssk...

Vi gjengir her et notat/ skisse til forslag som ble forelagt styret ved Nationaltheatret, 23. mars 2020. 

Nationaltheatrets tillitsvalgtes forslag til dekning av innteksttap grunnet midlertidig driftsstans ved Nationaltheatret AS. 

Dette notatet er en skisse. Vi anmoder styret om å gi direktør i oppdrag å utrede forslaget nærmere.

Med utgangspunkt i tallgrunnlaget oversendt til de tillitsvalgte:

Nationaltheatrets egne inntekter i 2020 er budsjettert med 82 377 000,- Tilskudd fra staten er i følge budsjettet : 216 780 000,-
Lønn for fast ansatte er budsjettert med 126 724 000,-
Egenkapital innskuddet er i følge budsjettet på 6 105 000,-

Ifølge HR er egeninntektene i 2020 frem til forestillinger og prøver nesten 20% av det som ble budsjettert. Dermed gjenstår 65 901 000,- i budsjetterte egeninntekter i 2020.

Tapet per måned grunnet driftsstans er oppgitt med 5-10 millioner mens månedlige utgifter for lønn er oppgitt med 14,1 millioner.

Det månedlige inntektstapet utgjør dermed mellom 35% og 70% av lønnskostnadene. Driftsresultatet blir positiv hvis innsparingene gjennom permitteringer er større en inntektstapet grunnet driftsstans. Nationaltheatret tjener på koronakrisen, selv om tilskuddene fra staten kan dekke store deler av lønnsutgiftene.

De tillitsvalgte foreslår følgende tiltak:

Istedenfor permitteringer blir halvparten av inntektstapet dekket av egenkapitalinnskudd. Den andre halvparten dekkes av en kollektiv lønnsreduksjon for alle ansatte.

Med et slikt tiltak kan muligens permitteringene utsettes til etter sommeren, samtidig som vi kan holde oss til budsjettet i 2020. Videre blir kostnadene ikke ensidig overført til de ansatte og offentlige myndigheter betaler ikke dobbelt, altså både gjennom tilskudd og dagpenger for å sikre de ansattes inntekt.