– Dette er ikke et opprop for boikott og scenenekt!

Jørgen Karlstrøm, styreleder Norsk komponistforening

Oppfattet/ leste du og dere dette* som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei absolutt ikke. 

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Vår intensjon var å stille oss solidariske med kunstnere som ble utsatt for hets og trusler, og vi ønsket å løfte problematikken som også er beskrevet av regjeringen i Ytringsfrihetskommisjonens mandat: at spredning av hets og trusler i sosiale medier kan utfordre ytringsfriheten.

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt? 

– Norsk Komponistforening støtter ikke scenenekt. Vi er selvfølgelig for ytringsfrihet for alle, uansett ståsted.

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på? 

– Det som var vår intensjon og våre standpunkter havnet helt i skyggen av debatt omkring uklarheter i teksten i oppropet, og diskusjon om standpunkter som vi ikke har inntatt. Ja, vi erkjenner at teksten i oppropet var uklar. Det beklager vi som medunderskrivere. Det gjør likevel ikke hets og trusler til noe vi heier på, og vi står ved vår solidaritet med kunstnere som utsettes for dette. 

Knut Alfsen, leder Norsk Skuespillerforbund

Oppfattet/ leste du og dere dette* som et opprop for boikott og scenenekt?

– Dette er ikke et opprop for boikott og scenenekt. 

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Norsk Skuespillerforbund vil vise solidaritet med kunstnere som opplever å bli utsatt for hat, trusler og trakassering på grunn av sitt kunstneriske arbeid. Vi ber Ytringsfrihetskommisjonen drøfte det dilemmaet som oppstår når noen benytter sin ytringsfrihet på en måte som fører til at andre får sin ytringsfrihet begrenset.

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt? 

– Norsk Skuespillerforbund er mot scenenekt. Scenenekt er ikke det samme som å utvise redaksjonelt ansvar. Vi støtter redaktørplakaten. Det er for eksempel kke automatisk scenenekt når en avis velger å la være å trykke et innlegg de har fått tilsendt. 

To av grunnreglene for saklig debatt har blitt utfordret:

• Du skal diskutere sak, ikke person (Ta ballen ikke mannen).
• Du skal ikke tillegge noen en mening de ikke har, for så å angripe denne.

Elisabeth Sjaastad, Norsk Filmforbund

Oppfattet/ leste du og dere dette som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei.

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Støtteerklæringen har som formål å rette fokus mot hets og alvorlige trusler som kan ha som konsekvens at flere kunstnere (og andre) vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten og det innvirker dermed på deres ytringsrom. Det aspektet ved ytringsfrihetens stilling i dag mente vi har åpenbar relevans for Ytringsfrihetskommisjonens arbeid – og er faktisk konkret beskrevet i deres mandat for hva de skal undersøke.**

Filmforbundet støtter ikke boikott og sensur og vil ikke innskrenke ytringsfriheten.
Filmforbundet støtter at det skal føres en livlig debatt og kritikk av kunst og offentlige bevilgninger til kunstprosjekter. Samtidig kan vi ikke akseptere at kunstnere (eller andre) utsettes for trakassering og trusler når de deltar i det offentlige ordskiftet.

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt? 

– Vi støtter ikke scenenekt.

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på?

– Norsk filmforbund, og de 14 andre organisasjonene, har aldri stått for å innskrenke ytringsfriheten. Jeg opplever at Ytringsfrihetskommisjonen (og mange andre) i sine debattinnlegg ikke i tilstrekkelig grad har forholdt seg direkte til vårt anliggende som er utfordringene med hets og trusler men heller vinklet det over på en debatt om ytringsfrihet generelt. Det er å sparke inn åpne dører. Avsporingen viser også behovet for å insistere på at dette skal tas alvorlig.

«Ragebait» poster på sosiale medier har f.eks. medført at en kunstner fikk en person på døra som sa «Jeg vet hvor barnet ditt går i barnehage». Det må vi som organisasjoner reagere på – uavhengig av at de som poster ragebait selvfølgelig også har ytringsfrihet.

Vi vil fortsette å presisere hva vi har stilt oss bak, nemlig at trusler og hets som er så grove at de kan være straffbare selvsagt ikke er greit. Kritikk og debatt er like selvsagt verdier som er sentrale i ethvert demokrati.

Thale Fastvold, Forbundet Frie Fotografer

Oppfattet/ leste du og dere dette som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei, absolutt ikke! Forbundet Frie Fotografer (FFF) støtter hverken boikott eller no-platforming av kritiske røster, vi ønsker derimot å aktivt jobbe for å bevare ytringsfriheten, og samtidig støtter vi arbeidet for å skape en bedre ytringskultur i sosiale medier. Vi tar på det sterkeste avstand fra trusler og trakassering av enkeltpersoner – kunstnere og andre – da en slik ytringskultur innskrenker ytringsrommet. 

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Solidaritetserklæringen var til støtte for kunstnere som har opplevd trusler og trakassering - at noen tolker oppropet i en helt annen retning er beklagelig. Først og fremst ønsket FFF å stille seg solidariske med kunstnere som har opplevd trusler og sjikanering, og så var det et ønske om å melde inn et spørsmål om hvorvidt den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen fungerer etter sitt mandat. Kommisjonens arbeid må da være å ta trusler og trakassering av enkeltpersoner på alvor og som reelle trusler mot ytringsrommet til – blant annet – kunstnere. 

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på?

– Jeg ser på sommerens opphetede debatter som et ønske om å løfte frem ytringsfriheten – og den kunstneriske friheten – som en essensiell del av et velfungerende demokrati, og disse debattene som en nødvendig del av arbeidet for å bevare ytringsfriheten i et samfunn som stadig er i forandring og utvikling. 

Det er sunt for debatten at kunstnerorganisasjoner og andre stiller spørsmål til prosessen rundt hvordan Ytringsfrihetskommisjonen arbeider, og at det kommer innspill til kommisjonen om å jobbe for å bevare ytringsrommet for alle aktører. 

For så vidt er det interessant at en nærmest samlet norsk presse ser på 15 kunstnerorganisasjoner som innehavere av så mye definisjonsmakt at det å stille spørsmål til Ytringsfrihetskommisjonen blir sett på som en trussel mot selve ytringsfriheten – i stedet for et bidrag til en konstruktiv dialog.

Ruben Steinum, styreleder/ president Norske Billedkunstnere.

Oppfattet/ leste du og dere dette som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei.

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Vi signerte for å vise vår solidaritet med kunstnerne som har blitt utsatt for trakassering og trusler, som et ledd i vårt arbeid for å verne om ytringsfriheten, styrke ytringsvilkårene og utvide ytringsrommet.

Vi har i ettertid sett at brevet har svakheter som åpnet for et vidt tolkningsrom, blant annet på grunn av konteksten støtten ble fremmet i. Det er beklagelig, ettersom det tok en del av fokuset vekk fra saken som handlet om støtte til utsatte kunstnere for å verne om den kunstneriske friheten.

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt?

– NBK sine hovedprinsipper er: rett til fri kunst, rett til ytringsfrihet og rett til beskyttelse av åndsverk, og vi vil ikke ta til orde for scenenekt. For kunsten så bør ytringsrommet være så stort som mulig, slik at nettopp kunstens utforskende og prøvende vesen blir ivaretatt. I det offentlige ordskifte så vil vi alltid møte til både dialog og debatter.

Samtidig så vil jeg bemerke at «Scenenekt» er et svært ladet begrep som kan benyttes for å stemple en meningsmotstander på en måte som kan ta fokuset vekk fra saken. Det er legitimt å takke nei til å stille i en samtale eller debatt. Det er også legitimt å kritisere valg som gjøres når det inviteres til arrangementer, og det er legitimt å ta til motmæle mot aktører som man mener at begrenser friheten og ytringsrommet for andre.

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på?

– Debatten spant veldig fort over i et spor med veldig ladet og hard ordbruk. Støttebrevet ble omtalt i ordelag som «sensur», «boikott», «scenenekt», «knebling», «forvisning fra ytringsrom» og «illiberalt». Dette ble drevet frem av media med flere redaktører, kommentatorer og medlemmer fra ytringsfrihetskommisjonen i front. Den dynamikken håper jeg det blir anledning til å reflektere over i tiden fremover.

Flere stemmer har etter hvert kommet til i debatten, og det med kommentarer som blant annet har sett på saken med et kritisk maktperspektiv, med fokus på trygghet som et vilkår for frie ytringer og ikke minst med fokuset på nettopp kunstneriske ytringer. 

Til tross for dette så mener jeg at dekningen av saken har medvirket til at påstander av typen «Også kunstnere må tåle kritikk» og at «fullstendig trygghet vil kneble ytringsfrihet» har fått fotfeste. Det er ingen som har hevdet at kunstnere ikke kan kritiseres, eller at det skal være en «fullstendig trygghet», hva nå det skulle være. Et alvorlig problem ved disse stråmann-argumentene er at de undergraver og usynliggjør utgangspunktet – som handlet om å belyse og støtte de som har fått sin ytringsfrihet begrenset av trakassering og trusler.

Monica Boracco, leder Dramatikerforbundet

Oppfattet/ leste du og dere dette som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei, da ville vi naturligvis aldri ha underskrevet.  

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Å skrive under på dette var en solidaritetshandling med kunstnere som har blitt utsatt for trakassering og trusler. 

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt?

– Jeg er prinsipielt mot scenenekt.  

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på?

– Den solidariske handlingen dette var, ble begravet i et aggressivt spinn av frie tolkninger. Slik sett ble det ingen reell debatt, dessverre.

Amalie Kasin Lerstang, nestleder, Den norske Forfatterforening

Oppfattet/ leste du og dere dette som et opprop for boikott og scenenekt?

– Nei. Vi leste oppropet som en støtteerklæring til kunstnere som opplever hets og trusler.

Hva mener du/ dere er essensen i støtteerklæringen?

– Da vi skrev under var intensjonen å stille oss solidariske med kunstnere som har opplevd trusler. I Den norske Forfatterforenings vedtekter står det at foreningen skal arbeide for å styrke og verne om forfatteres ytringsfrihet. En viktig del av arbeidet med å sikre et mangfoldig ytringsrom er å ta opplevelser med hets og trusler på alvor.

Har du/ dere et prinsipielt syn på scenenekt?

– Hva en kunstner personlig velger å delta eller ikke delta på, må være opp til dem. Men DnF støtter ikke boikott og scenenekt, og vi jobber nettopp med det motsatte, at ulike stemmer skal få komme til ordet. Oppropet taler ikke for scenenekt, men ber Ytringsfrihetskommisjonen ta på alvor hvilke mekanismer som kan få debattanter til ikke å ville ytre seg og delta i samfunnsdebatten.

Har du/ dere en kommentar til debatten og premissene den blir ført på?

– Leser man oppropet vi faktisk skrev under på, er det ikke så kontroversielt som man kanskje kan få inntrykk av. Det har fått kritikk for å være for vagt, og vi har tatt selvkritikk for at vi ikke fullt ut forstod konteksten det ville blitt lest inn i. Men at narrativet om at 15 kunstnerorganisasjoner hadde støttet et opprop om scenenekt så fort slo rot, har overrasket meg. Da blir vår oppgave å forklare hva vår intensjon var.  

(Publisert 12.07.2021, oppdatert 22.07.2021)

*

Flere av de spurte har ikke svart på henvendelsen, da mange har sommerstengt. Vi publiserer svar som måtte komme inn fortløpende. Fullstendig liste over underskriverne under. Red. 

Se også Norske Dansekunstneres Innspill til Ytringsfrihetskommisjonen her:

http://shakespearetidsskrift.no/2021/07/norske-dansekunstnere-innspill-y...

FOTNOTER

* Støtteerklæringen: http://shakespearetidsskrift.no/2021/06/stotteerklaering-fra-norske-kuns...

** (*»Ytringsfriheten blir i dag utfordret fra mange kanter – blant annet i form av hat og hets på nett, trusler og trakassering av journalister og samfunnsdebattanter, spredning av “falske nyheter”, samt overvåking av kommunikasjonskanaler. Ytringsfrihetskommisjonen får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I denne sammenheng skal kommisjonen blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot “falske nyheter” og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier”.)