En framtid for teatervitenskap i Norge?

For humanistiske fag er det publisering, i tillegg til ekstern finansiering og rekruttering som er de store utfordringene i konkurransen om ressursene. Små fag er særlig utsatt for å havne i en ond sirkel av gradvis marginalisering. Teatervitenskap i Oslo var i skvis internt på instituttene faget havnet på og ulike faglige ståsteder ser ut til å ha bidratt til at det norske teatervitenskapelige miljøet har vært fragmentert. Til tross for dette har de ansatte sørget for å utdanne flere generasjoner teatervitere som har bidratt til å styrke den offentlige samtalen omkring norsk teater og levert kompetanse til organisasjoner og institusjoner i det norske kulturlivet. Faget tilbyr et unikt perspektiv på kunsten, kulturen, historien og samfunnet og den teatervitenskapelige kompetansen er derfor representert innenfor mange felt, både innen akademia, men også i hele bredden av kulturlivet, i forvaltningen, i skole og utdanning, og i media. Det norske scenekunstfeltet har hatt en sterk vekst, men står mest sannsynlig overfor store endringer både estetisk og organisatorisk på bakgrunn av endrede medievaner og økt konkurranse om offentlige midler. Vi lever dessuten i en post-faktuell tid hvor samfunnet i økende grad oppfyller Anne-Britt Grans beskrivelse av en teatral tid*. Med andre ord trenger vi de analytiske brillene som teatervitenskap tilbyr mer enn noen gang.

Skjerpet innsats
Et av konferansens mål er å samle det teatervitenskapelige miljøet både innenfor og utenfor akademia og vise fram denne bredden. Konferanseprogrammet inneholder hele 43 innlegg fordelt på 14 sesjoner, samt debatt, appeller og kunstneriske bidrag. Programmet synliggjør spennvidden og aktualiteten i faget. Kanskje er faglig stolthet det viktigste middelet mot marginalisering? I en tid hvor teatervitenskapelige fagmiljø står i en prekær situasjon og flere utdanningstilbud er lagt ned, ikke bare i Norge, men også i andre europeiske land, er det å søke samarbeid det viktigste teatervitere kan gjøre for å styrke fagets posisjon. Ikke bare med allerede etablerte kontakter, men også med kolleger fra andre institusjoner og fagfelt og i kontakt med praksisfeltet. Vi må utfordre og støtte hverandre faglig og etablere et miljø for jevnlig teoretisk, kunstnerisk og pedagogisk oppdatering og utveksling, hvor det å være uenige om teori og forskningsmetode kun er utviklende.
        I løpet av de neste årene står man overfor et generasjonsskifte i norsk teatervitenskap, og etter å ha sett hvordan såkalt naturlig avgang´ ved pensjon blir utnyttet strategisk, både som en måte å spare penger og som argument for å legge ned faget, haster det med å sikre faget for fremtiden. En måte å få dette til er å skjerpe innsatsen i konkurransen om ekstern forskningsfinansiering, noe som ikke bare genererer forskningsaktivitet, men gir mulighet til å ansette stipendiater og post-doc’er som etterhvert kan ta over stafettpinnen. Forskningsfinansiering er derfor et viktig fokus for teatervitenskapelig dugnad, og vi har arrangert et seminar med dette som tema på Black Box teater som vi håper å følge opp med et nytt seminar i Trondheim til høsten. I tillegg vil en rekke av konferansens akademiske papers publiseres og dermed synliggjøre prosjektet og gjøre det tellende også i det akademiske tellekantsystemet.

Dugnadsånd på topp
Teatervitenskap – historiografi, teori og praksis er gjort mulig gjennom en særlig innsats fra ansatte ved BIT Teatergarasjen, Universitetet i Bergen, Danse- og teatersentrum og OsloMet – storbyuniversitetet, med uvurderlige bidrag fra fagmiljøene hos de øvrige partnere, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Kunsthøgskolen i Oslo, Black Box teater og Kulturtanken. I tillegg kommer en lang rekke individuelle bidrag. Oppsummert: enkeltpersoners samlede engasjement og arbeid, og ikke minst prioritering av dette arbeidet i en travel hverdag, viser hva man kan få til når mange nok blir med. Håpet er at prosjektet kan vekke en gnist som gjør det til mer enn en engangsforeteelse, men i stedet legger til rette for en framtidig styrking av teatervitenskap i Norge. Det blir den aller viktigste diskusjonen rundt lunsjbordene ved UiB under konferansen. 

           Ine Therese Berg er teaterviter og stipendiat ved OsloMet – Storbyuniversitetet

Note

* Anne-Britt Gran, Vår teatrale tid: om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige mén, Dinamo Forlag, Lysaker, 2004