Å verne eller ikke verne

15. mai behandler Stortinget endringer i den norske åndsverksloven. Da Kulturkomiteen leverte sin innstilling 9. mai ble resultatet feiret av flere kunstnerorganisasjoner: Komiteen overstyrte regjeringens forslag til endringer i loven, og strøk de mest skadelige formuleringene. I forslaget Stortinget nå skal diskutere, er den omstridte paragraf 71 om verk skapt i arbeids- og oppdragsforhold endret. Komiteens innstilling begrenser denne til dataprogrammer skapt i arbeidsforhold, mens opphavspersoner for øvrig beholder sine nåværende rettigheter. Saken er likevel ikke avgjort før stortingsvedtak er gjort, og der er gode grunner til å følge nøye med på diskusjonen, på vedtaket, og på fremtidig tolkning av loven.

Kunst og næring

La meg fastslå en selvfølgelighet norske politikere ikke oppfatter som like selvfølgelig: Når vi snakker om kunstnerøkonomi, snakker vi samtidig om hva slags kunst som skal skapes og hvem som skal ha råd til å skape den. Hvilke teaterforestillinger kan sees i fremtiden, hvilke filmer og tv-programmer? Hvilke bøker kan leses og hvilken musikk lyttes til? Hvem kan arbeide som designere? Hvem kan arbeide som kritikere? Hvor mye tid kan hver enkeltperson i hver av disse kunstnergruppene bruke på sitt arbeid? Skal skapende mennesker ha råd til å tenke og å skape fritt, eller skal vi, fordi vi ikke har råd til noe annet, kun kunne arbeide på oppdrag og bestilling? Det regjeringen tilsynelatende ikke forstår, er at kunstnere finansierer sitt selvstendige arbeid gjennom inntekter fra arbeids- og oppdragsgivere.

            De siste fem årene har Norge hatt tre kulturministre som alle har vært veldig opptatt av å fortelle kunstnere og kulturarbeidere, heri inkludert kritikere, at vi må bli «flinkere» til å «drive næring». Under denne formaningen ligger et premiss om at vi gjør oss for avhengige av stipender og at vi er for lite pågående i krav om å få betalt — fra oppdragsgivere og fra forbrukere - for den jobben vi gjør. (Dette kunne jeg ha karakterisert med opptil flere ord på tre bokstaver, men det ville vært en avsporing.) Da er det temmelig paradoksalt at den samme regjeringen og de samme ministrene har gått inn for å ta fra oss det viktigste økonomiske verktøyet vi har - vår lovfestede rett til å eie det vi skaper, og med det, vår rett til å tjene penger på det som skapes også ved videresalg og gjenbruk. Ved arbeid som er gjort på bestilling fra en oppdragsgiver, mener de omtalte kulturministerne, er det bestilleren som skal ha denne retten, og dermed eventuelle ekstrainntekter ved videresalg. Disse pengene er naturligvis ikke rødvinspenger. De er penger som kan og skal frikjøpe kunstnerens arbeidstid til ny skapning og nyskapning i framtida. Om regjeringens lovutkast skulle gå igjennom vil det ha store konsekvenser både for våre muligheter til å leve av vårt arbeid, og for hvilken kunst og kultur som vil bli skapt og tilgjengelig for brukerne. Dette er med andre ord ikke en sak bare vi i feltet burde bry oss om.

NRK-lobbyisme

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skrev en meget ryddig, meget betimelig og meget klar tekst om kunstnervilkår i Aftenposten søndag. Den kan leses her, og det anbefaler jeg. Måtte de politiske beslutningstakerne lytte: https://www.aftenposten.no/meninger/i/0EleGM/Kunstnere-fortjener-storre-respekt—Knut-Olav-Amas

            Jeg har lyst til å komme med en tilføyelse, om et punkt Åmås ikke berører i sin tekst: Veldig kort sagt og bare litt forenklet finnes en vesentlig årsak til at norske politikere vurderer å endre på loven. Det er lobbyisme fra statskanalen NRK, samt øvrige tv-kanaler og mediekonserner, det som på politikerspråk kalles å komme med viktige innspill i høringsrunden. Kulturministeren er som kjent også generalforsamling i NRK, og da forrige kulturminister ledet departementet og lovendring ble forberedt, ble hun behørig informert om at dersom bare arbeids- og oppdragsgivere kunne eie rettighetene til alt de har bestilt fra andre, ville NRK-økonomien bli så meget bedre. Det ville den, naturligvis ville den det. Da ville jo de pengene som nå tilfaller kunstnere som bonus ved videresalg, i fremtiden tilhørt NRK. Slik gjeldende lov er, eier kunstnerne rettighetene - inntekter og avgjørelser - med mindre noe annet eksplisitt blir avtalt i kontrakt. I praksis fordeles pengene mellom den som skaper og den som distribuerer etter en prosent de blir enige om når de underskriver kontrakten. Kunstnernes andel frikjøper framtidig arbeidstid, som gjør at de har råd til å jobbe kunstnerisk (og ikke nødvendigvis bare på oppdrag) i fremtiden. NRKs andel går inn i NRK-budsjettet. Skulle regjeringens foreslåtte formulering gå igjennom i Stortinget vil NRK overta eierskapet og dermed makten til å bestemme en fordelingsnøkkel. Slikt bærer vekt, for kulturministre med større forståelse for lisensbetalernes irritasjon over lisensen, enn for kunstnerisk prosess eller kunstneres livsbetingelser. Slikt bærer også vekt, for regjeringer der retorikk om næringslivets vekstbetingelser handler mer om å ville tilrettelegge for storkonserner enn å verne om småbedrifter, altså de enkeltpersonforetak, de aksjeselskaper, andelslag og stiftelser kunstnerne er organisert som.

Kamp mellom bransje og bransje

Kampen om åndsverkloven er ikke i det grunnleggende en kamp mellom bruker og bransje, men mellom bransje og bransje - betingelser for storkonsern kontra betingelser for småbedrifter og de mennesker som driver dem, samt betingelser for storkonsern kontra storkonsernenes ansatte.

            Regjeringens forslag ville for øvrig også ha definert kunst- og kulturbruk i norske skoler som privatbruk (paragraf 43), noe som ville ha ført til en beskjeden besparing for det offentlige. Slike endringer ville resultert i et kraftig kutt i inntektene til kunstnere og kunstnerorganisasjoner. Dette, har kulturkomiteen avgjort, skal nå utredes videre. La oss håpe denne utredningen gjøres med forståelse for at kunstneres betingelser ikke bare avgjør enkeltkunstnernes økonomi, men også hvilket kunst- og kulturtilbud som vil være tilgjengelig i Norge, og dermed også i den norske skolen.

Dette innlegget er en omarbeidet versjon av et innlegg Lillian Bikset delte på Facebook 8. mai. Gjeldende åndsverklov kan leses på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2?q=%C3%A5ndsverkloven. Stortingets samleside om ny åndsverklov er https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67749, i denne finnes lenker både til regjeringens forslag og til kulturkomiteens innstilling.