Hvem er de?
Seksjon for teatervitenskap ved lingvistiske, litteære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.
Når ble instituttet opprettet?
Opprettet 1969.
Hvem er dere? (ansatte):
Tre faste vitenskapelig ansatte: professor Tor Trolie, professor Knut Ove Arntzen, førsteamanuensis Keld Hyldig, samt to stipendiater: Anna Watson og Ragnhild Gjefsen.
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere
Samtidsteater, teaterhistorie, teaterestetisk teori, dramaturgi.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
Bachelor: Eldre teaterhistorie (15 stp), Moderne teaterhistorie (15 stp), Dramaturgi i teori og praksis (15 stp), Forestillingsanalyse og teaterkritikk (15 stp), Teoribasert bacheloroppgave (15 stp), Praksisbasert bacheloroppgave (15 stp).
Master: Historiografi og vitenskapsteori (15 stp). Teoretisk fordypning i systematisk område (skuespillerkunst, regikunst, dramaturgi etc.) (15 stp), Yrkesrelatert praksis (15 stp) eller Seminarinnlegg innenfor selvvalgt område (15 stp), Prosjektbeskrivelse masteroppgave (15 stp), Masteroppgave (60 stp).
PhD: Vi har ingen fagspesifikke emner på PhD-nivå. Studentene tar kurser i ulike flerfaglige PhD-programmer og deltar på nasjonale og internasjonale PhD-seminarer og fagkonferanser.
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Forskergruppen Teater og sceniske uttrykk, Forskergruppen Europas grenser.
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Bokpublikasjoner:
Kari G. Losnedajl: Mellom scene og sal. Ungdomslag og nasjonal identitet (2002).
Tor Trolie: Skuespillerkunst i kontekst: en skisse til en vitenskapsteoretisk praksis (2005).
Knut Ove Arntzen: Det marginale teater (2007).
Keld Hyldig og Kari Losnedahl (red.): Den teatrale illusjon: Scenografi i et historisk og nåtidig perspektiv (2009). (Antologi med bidrag fra alle i fagmiljøet ved UiB).
Knut Ove Arntzen og Camilla Eeg-Tverbakk (red.): Performance art by Baktruppen (2009).
Keld Hyldig: Ibsen og norsk teater. Del 1: 1850-1930 (utkommer høsten 2018).
Forskningsartikler:
Fagmiljøet har de siste 20 årene bidradd med en rekke artikler i fagantologier om skuespillerkunst, performancekunst, dramaturgi, kritikk, Ludvig Holberg, Henrik Ibsen, nyere norsk dramatikk (Løveid, Fosse, Iunker m.fl.), norsk teaterhistorie, norsk kulturpolitikk m.m.
Fagmiljøet har i de siste 20 årene publisert en lang rekke forskningsartikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter slik som: Teatervitenskapelige studier, Edda, Nordic Theatre Studies, Peripeti, Ibsen Studies, Nordlit, New Theatre Quarterly, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift.
Dr.grads-avhandlinger (de siste 20 årene):
Keld Hyldig: Realisme, symbol og psykologi: Norsk Ibsen-tradition belyst gennem udvalgte forestillinger på Nationaltheatret 1899-1940 (2000). (Veileder K.O. Arntzen).
Ellen K. Gjervan: Creating Theatrical Space: A study of Henrik Ibsen’s Production Books, Bergen 1852-1857 (2010). (Veileder: K. Hyldig).
Hallfrid Velure: «Et prosjekt er et prosjekt er et prosjekt». En analyse av prosjektbegrepets utvikling og betydning i det norske språket, med hovedvekt på kulturpolitisk retorikk og scenekunstdiskurs (2013). (Veilder: K. Hyldig).
Teatervitenskap, Universitetet i Oslo
Når ble instituttet opprettet?
Opprettet i 1956. Først under Institutt for musikk og teater, fra 2005 under Institutt for Kulturstudier og orientalske språk. Utfaset i 2012.
Hvem er dere? (ansatte):
Siren Leirvåg
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere?
Estetikk, historie, dramaturgi og performanceteori. Teatervitenskap ved UiO tilbød studier innenfor program for Kultur- og idéstudier og program for Tverrestetiske studier i perioden mellom 2005 og 2012.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
Tilbyr ikke lenger studier.
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Forskningsgruppe for norsk teaterhistorie, basert i Bergen (11 deltakere)
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Vi har hatt forskning på Ibsen: Live Hov: «Med fuld natursannhet» - Henrik Ibsen som teatermann. (2007)
På teater og ritual: Anita Hammer: Between Play and Prayer. The variety og Theatricals in Spiritual Performance. (2010)
Franske og russiske teatermanifester oversatt til norsk med omfattende innledende artikler: Kjell Helgheim (red): Visjoner om teater. Franske teorier og manifester fra 1800- og 1900-tallet. (2010) og Realisme og teatralitet. Tre russiske profiler: Stanislavskij, Meyerhold, Evreinov (2015).
Antall studenter:
For tiden:0
Hadde i gjennomsnitt: 70 på årsenhet, 30-40 på bachelor og 15-20 på master.
Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder (UiA)
Når ble instituttet opprettet?
Instituttet ble opprettet i 2007 i forbindelse med at den daværende Høgskolen i Agder fikk universitetsstatus (UiA). Instituttet er en sammenslåing av fagenhet for teater og fagenhet for kunst & håndverk som hadde sine utspring fra lærerskolen i Kristiansand, og instituttet tilbyr fremdeles en rekke obligatoriske og valgbare emner til de ulike lærerutdanningene ved universitetet. Studieporteføljen innen teater har blitt systematisk utvidet de siden slutten av 1990-tallet. I 1997 startet Årsstudium i drama/teater, i 2002 Faglærerstudium i teater (bachelor), i 2011 tverrestetisk Master i kunstfag med spesialisering i teater, i 2017 tverrestetisk ph.d.-spesialisering i Kunst i kontekst, i 2018 fagspesifikt ph.d.-emnet Teater i kontekst. Fra 2019 tilbys ny Bachelor i samtidsteater.
Hvem er dere? (ansatte):
Fagmiljøet i teater består i dag av 13 faglige ansatte: to professorer (Siemke Böhnisch og Jeppe Kristensen), tre førsteamanuenser (Anne Bjørkvik, André Eiermann, Even Lynne), fem førstelektorer (Merete Elnan, Tordis Landvik, Ida Fugli, Jorunn Seljeseth, Marit Wergeland-Yates), en universitetslektor (Anne-Mette Liene) og to ph.d.-stipendiater (Julian Blaue og Nina Helene Jakobia Skogli). I tillegg kommer en ekstern ph.d.-kandidat (Laura Navndrup Black fra Den danske scenekunstskole). Fagmiljøet er bredt sammensatt mht. faglig og internasjonal bakgrunn og har vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse innen anvendt teatervitenskap, dramaturgi, utøvende og skapende scenekunstpraksis, fysisk teater, teater for barn og unge samt drama/teater i lærerutdanning.
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere?
Instituttet har faglig tyngdepunkt på norsk og europeisk samtidsteater med fokus på teater i kontekst. Vi jobber i spenningsfeltet mellom teaterkunstneriske, samfunnsmessige og filosofisk-estetiske perspektiver og er spesielt interessert i samtidens profesjonelle teaterpraksiser som er preget av et produktivt samspill mellom kunstproduksjon, kritisk refleksjon og didaktiske strategier i vid forstand. Våre studier legger til rette for kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige prosjekter og avhandlinger, både på master- og på ph.d.-nivå. Gjennom det tverrestetiske satsingsområdet Kunst i kontekst får kandidatene en solid tverrfaglig forankring av sine teaterstudier. Vi har tett samarbeid med regionens kunst- og kulturinstitusjoner og er samtidig internasjonalt orientert, blant annet gjennom et langt samarbeid med ASSITEJ (International Association of Theatre for Children and Young People) og SAND-festivalen. Profesjonelt teater for barn og unge inngår på lik linje med annet samtidsteater, og flere av våre ansatte har spisskompetanse innen feltet.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
Bachelor i samtidsteater (nytt fra 2019):
- SE – teater (15 studiepoeng)
- SPILLE – teater (15 sp)
- SKAPE – teater (15 sp)
- BRUKE – teater (15 sp)
- LEDE & TENKE – dramaturgi og regi (20 sp)
- ENGASJERE & FORANDRE – teater i kontekst (20 sp)
- ØVE & UNDERSØKE – fysisk teater og scenerom (20 sp)
- LAGE & MENE – teaterproduksjon (15 sp)
- SKRIVE & FORSTÅ – bacheloroppgave (15 sp)
Master i kunstfag (med spesialisering i teater innenfor alle emner)
- Vitenskapsteori og metode (15 sp)
- Tverrfaglig kunstnerisk arbeid (15 sp)
- Kunstfagformidling (15 sp)
- Kunstnerisk utviklingsarbeid (15 sp)
- Masteroppgave (60 sp)
Ph.d.-spesialisering i Kunst i kontekst (med fordypning i teater)
- Kunst i kontekst (15 sp)
- Kunstfaglig vitenskapsteori og metode (10 sp)
- Teater i kontekst (5 sp)
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Vi har fire tverrestiske forskningsgrupper som inngår i FoU-plattformen Kunst i kontekst ved Fakultet for kunstfag (UiA).
- Kunst og konflikt (https://www.uia.no/forskning/kunstfag/kunst-og-konflikt)
- Kunst og barn & unge (https://www.uia.no/forskning/kunstfag/kunst-og-barn-unge)
- Kunst og sosiale relasjoner (https://www.uia.no/forskning/kunstfag/kunst-og-sosiale-relasjoner)
- REMP: Reconfiguring Early Modern Performance (https://www.uia.no/forskning/kunstfag/remp-reconfiguring-early-modern-performance)
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Viktigste FoU-arbeid (vitenskapelig forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid) - utvalg:
- Kunst og konflikt (antologi, planlagt utgivelse i 2019)
- Teater etter 22. juli (Böhnisch)
- Teater som arena for uenighetsfellesskap (Böhnisch)
- Postspektakulært teater (Eiermann)
- Politisk, konseptuelt og populærkulturelt fundert teater (Kristensen / Fix & Foxy)
- DUS – den unge scenen, ungdomsteater/ny norsk dramatikk for ungdom (Bjørkvik)
- Lokalt forankret, generasjonsovergripende teater (Landvik, Bjørkvik)
- Suzanne Osten/Unga Klara (Elnan)
- Teater Møllen (Wergeland-Yates)
- Teater for de minste barna (Liene, Seljeseth)
- Barndomsforståelser og Theatre for Young Audiences (Elnan)
- Teater og psykisk helse (Fugli og Wergeland-Yates)
- Teater i grensesnitt profesjonelle/amatører, musikk/teater (Bjørkvik, Landvik)
- Platform Shift+ (EU cooperation project)
- ITYARN (International Theatre for Young Audiences Research Network)
Ph.d.-prosjekter:
- Böhnisch, Siemke: Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Aarhus Universitet: Aarhus, 2010.
- Eiermann, André: Postspektakuläres Theater. Die Alterität der Aufführung und die Entgrenzung der Künste (Justus Liebig-Universität Giessen, Tyskland: 2009). Bielefeld: Transkript, 2009.
- Black, Laura Navndrup: The child is present. Children and young people as choreographers and choreographic material (pågående prosjekt, 2017–2020, kombinert kunstnerisk-vitenskapelig)
- Blaue, Julian: Det personlige møte med verdenspolitikken (pågående prosjekt, 2018-2020, kombinert kunstnerisk-vitenskapelig)
- Skogli, Nina Helene Jakobia: Forestillinger om konflikt. Om iscenesatt usikkerhet og dens virkninger (pågående prosjekt, 2017–2020).
Antall studenter:
65 studenter + 3 ph.d.-kandidater (pluss 1-2 nye ph.d.-stillinger som lyses ut til 2019)
(OBS: tallet gjelder instituttets egne gradskandidater innen teater, fra årsstudium til master, ikke tatt med: studentene på de emnene som vi tilbyr i lærerutdanningene).
Institutt for kunst- og medievitenskap, program for drama og teater, NTNU, Trondheim
Når ble instituttet opprettet?
Instituttet ble opprettet i 1974/1975 med studieprogrammet Mellomfag drama, film og teater. Hovedfagstilbud og professorstilling kom i 1979, og «drama og teater» ble eget studieprogram i perioden 1987/89.
Hvem er dere? (ansatte):
Drama- og teaterseksjonen består av tre professorer: Svein Gladsø, Vigdis Aune, Bjørn Rasmussen, én dosent Barbro Rønning, og fire førsteamanuenser, Heli Aaltonen, Hilde Kvam, Ellen Foyn Bruun, Cecilie Haagensen, samt produsentene Gunnar Fretheim og Nils Christian Boberg. I tillegg har vi p.t. universitetslektor Marianne Nødtvedt Knudsen i vikariatstilling, samt stipendiaten Kathy Barolsky. Vi har også en åremålstilsatt professor II-stilling, enten fra profesjonsfeltet, eller for å styrke forskning og internasjonal publisering. Denne stillingen er for tiden ikke besatt.
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere?
Historisk har vi lenge hatt en knutepunktfunksjon for kunstpedagogisk forskning i teater, og derav bidratt med nettverksbygging blant norske utdanningsinstitusjoner. Et resultat er produksjon av flere master- og Ph.D. kandidater som i dag holder stillinger i norske høgskole- og universitetsinstitusjoner. Det er et tyngdepunkt knyttet opp mot både det «det uoffisielle» og «offisielle» teatret, for å bruke begrepene fra vår første teaterviter Jon Nygaard. Våre faglige tyngdepunkt følger ellers forskningsinteressene til de ansatte; praksis/teater-relasjonen i undervisning og forskning), dramaturgi, de unges teater/dramatikk, (teater for og av unge), norsk teaterhistorie, ikke-europeisk teater, kunstbasert forskning, anvendt drama og teater (teater i kontekst). «Anvendt teater» er knyttet til et internasjonalt miljø for «applied theatre research», som behandler teater utenfor kunstinstitusjonene; «site spesific» teater, community theatre, teater i fengsel, teater for/med barn, eldre, med funksjonsnedsettelser, rusomsorg, migrasjon, dramaterapi, drama/teater i skolen etc.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
Vi tilbyr følgende fagemner på nivåene årsenhet, bachelor, master og Ph.D: KM1002 Introduksjon til drama og teater (7 sp) handler blant annet om ulike skrivemåter i faget og gir grunnlag for akademisk skriving i studiet. DRA1000 Forestillingsanalyse (7,5 sp) behandler blant annet flere aktuelle forestillinger i et stort spekter fra student/amatørteater til den profesjonelle scene (Teater AvantGarden og Trøndelag Teater). DRA1001 Teaterhistorie og sjangerforståelse (15sp) dekker teaterhistorien i et globalt perspektiv, samt norsk teaterhistorie. DRA1002 Improvisasjon og rollespill (15sp) bygger en anvendt/kunstpedagogisk kompetanse samt gir grunnlag for senere produksjonsemner. DRA1003 Teaterproduksjon (15sp) er vårt første produksjonsemne som ofte adapterer nyere dramatikk til studentproduksjoner. DRA2001 Dramaturgi og konseptarbeid (15sp) er start på tredje semester og som gir dramaturgisk innsikt og kompetanse. DRA2002 Prosjektteater for ungdom (15sp) er vårt andre produksjonsemne og et skolesamarbeid hvor studenter og unge elever utvikler en forestilling i devised tradisjon. DRA2100 Bacheloroppgave. Drama og teater i praksis (15sp) og KM2000 Bacheloroppgave. Teoretisk (15sp) gir fordypning på utvalgte emner og er også masterforberedende. På masternivå gir DRA3003 Historiske og teoretiske perspektiver på drama og teater (15sp) kunnskap om sentral og aktuell teater/performanceteori. DRA3000 Forskningsteori og praksisbaserte metoder i drama og teater (15sp) gir vitenskapsteoretisk innføring samt metodisk kompetanse for kunstbasert forskning. Det er det ene delemnet på master som er praksisbasert. DRA3004 Nyere dramaturgiske perspektiver (7,5 sp) bygger videre på dramaturgikunnskapen fra bachelor og DRA3007 Vitenskapelige perspektiver i drama og teater (15sp) gir metodisk kompetanse i teoretisk perspektivering. For tiden er valgt områdene diskursteori og nyere estetikk. Avhandlingene/masterprosjektene er delt mellom en praktisk- teoretis og teoretisk valgvariant: Praktisk-teoretisk: DRA3191 Kunstnerisk Prosjektemne. Praktisk master i drama og teater (30sp), samt DRA3192 Masteroppgave. Praktisk master i drama og teater (30sp). Teoretisk: DRA3090 Masteroppgave i drama og teater. Teoretisk.(60sp). I tillegg har vi under utvikling et Ph.D-kurs: ESTET8863 Kunstbasert forskningsmetode (5ECTS)
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Vi har p.t. en forskningsgruppe for kunstbasert forskning (7 deltakere) på instituttet, men kollegiet er knyttet til flere forskergrupper og forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt; teater og empati, teater og bærekraftig utvikling (grønt teater), DUS, drama/teater og psykisk helse, drama, teater og demokrati, ikke-europeisk teater, playback teater m.m.
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Hva som er viktigst avhenger nok av hvem man spør. Vi kan ellers henvise til publikasjons- og prosjektplattformen «Christin» som viser vår samlede produksjon, samt til vår forskerutdanning gjennom de siste 15 år. Vi kan nevne to større prosjekt fra de siste 10 årene: Performing arts between dilettantism and professionalism. Music, theatre and dance in the Norwegian public sphere, 1770-1850, og Drama, teater og demokrati. Vi har nettopp videreført og igangsatt et nytt prosjekt: Theatre and democracy. Building democracy in post-war and post-democratic contexts (SiU) i samarbeid med Johannesburg; Drama for Life, og som innebærer utveksling av kunnskap, studenter og ansatte.
Antall studenter:
Opptak: Ca 40 på årsenhet/bachelor pr. år, Master mellom 3-12 hvert år. Stipendiater varierer fra ca 1-3.
OsloMet – storbyuniversitetet
Når ble instituttet opprettet?
Startet på Statens lærerhøgskole i forming Oslo, 1978. Karel Lavathi. Videreutviklet fra 1990 til storfag og deretter til alle de studietilbudene vi har i dag på BA-nivå samt Master fra 2012 i regi av undertegnede, Åshild Vethal.
Hvem er dere? (ansatte):
Niels Peter Underland, Anne Bryhn, Anne Stray, Heidi Dahlsveen, Øystein Vestre, Stine Ellinggaard, Ingrid Vollan, Rikke Gjærum, Sara Birgitte Øfsti, Åshild Vethal
Hvilket faglige tyngdepunkt har dere? (her ønsker vi å få fram forskjellene mellom de ulike instituttene):
Se neste punkt, men eller har utviklet fortellerkunst unikt i Europa, samt maskespill og figurteaer.samt praktisk teoretisk dramaturgistudium.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
BA: 1 år drama-teaterkommunikasjon 60sp. 3.sem:dramaturgi 30sp, 4.sem. figurteater eller maskespill 30sp, 4. og 5. sem. regi eller fortellerkunst deltid 30sp. Master i estetiske fag, studieretning for drama- og teaterkommunikasjon, planlegger PhD.
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Én knyttet til fagområdet Art in Society
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Se Christin på angitte ansatte - ellers mye formidling, eksempelvis: NP Underlands Brune har fått Heddaprisen for beste barneforestilling samt operaens pris for beste formidlingsopplegg, altså svært mange kunstneriske utviklingsprosjekt hvert år
Antall studenter:
Ca 150 hvert år
Akademi for Scenekunst/ Høgskolen i Østfold - Fredrikstad
Når ble instituttet opprettet?
Først het det Akademi for Figurteater og ble startet som et 3-årig forsøksprosjekt i 1991. I 1996 ble utdanningen en del av Høgskolen i Østfold og i 2003 skiftet den navn til Akademi for Scenekunst.
Hvem er dere?
Skolen har delt ledelse mellom kunstnerisk leder i scenografi, professor Serge von Arx, kunstneriske leder i skuespill, professor Karmenlara Ely og administrativ leder Anne Berit Løland. Fagansatte: Professor Camilla Eeg-Tverbakk, professor Karen Kipphoff, førsteamanuensis Electa Behrens, førsteamanuensis Øystein Elle, førsteamanuensis Philipp Schulte, professor Katrine Tolo. Faste timelærere: Ruth Wilhelmine Meyer, Henriette Slorer, Kim von Arx, Sidsel Graffer, Kjartan Fønstelien og Jakob Oredsson.
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere?
Studentene fra de ulike programmene samarbeider mye på tvers. Utdanningen vektlegger koblingen mellom teori og praksis, dialog mellom ulike kunstneriske disipliner (estetisk, teoretisk og metodisk), skapende skuespillere og scenografer som utdannes til å utvikle egne kunstneriske prosjekter (ofte uten regissør), i tillegg til registyrte produksjoner. MA-programmene undersøker performative praksiser i et utvidet og tverrfaglig felt og spør hvordan vi forstår ’performance’ og ’scenografi’: Hva rommer disse begrepene og hvilken funksjon kan praksisen ha i samtiden?
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
Vi har to BA-program (scenografi og skuespill) og to MA-program (scenografi og performance). BA-utdanningen baserer seg på faste ferdighetsfag i kombinasjon med en rekke ulike workshops med internasjonale kunstnere og pedagoger som for eksempel Cathy Naden (Forced Entertainment), Bianca Cassidy (Coco Rosie), Louise Höjer, Philipp Zarilli, Guillermo Gomez-Peña/Poca Nostra, Joshua Sofaer, Andrew Todd, Robert Wilson, Meg Stuart, Laurent Chétouane m.fl.
MA-utdanningen fokuserer på utviklingen av praktiske og teoretiske forskningsstrategier knyttet til den enkelte students kunstpraksis. Faglige fokus er komposisjon, dramaturgi, publikum, materialitet og etikk. Studentene jobber både individuelt og i grupper hvor de utfordres av hverandres praksiser og ulike faglige metoder. Studenter rekrutteres fra alle kunstfagene: teater, billedkunst, dans, arkitektur, musikk.
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Vi har pr. i dag 4 stipendiater (Edit Kaldor, Ingvild Holm, Etienne Guilloteau og Gunhild Mathea Olaussen), og to aktive forskningsprosjekter: Blind Spot: staring down the void, et tre-årig prosjekt ledet av Professor Karen Kipphoff. Prosjektet undersøker sansefenomener knyttet til materiell kunnskap og hvordan «blinde punkter» i menneskelig erfaring og persepsjon, påvirker kunstnere innen visuell og performativ kunst. Material Strategies, er et 1-årig forprosjekt ledet av professor Camilla Eeg-Tverbakk. Prosjektet sikter mot å bevisstgjøre og artikulere ideer som allerede er under utvikling i akademiets pedagogiske praksis, knyttet til hvordan vi forstår og erfarer relasjonen mellom kunstner og materiale. Gjennom å utfordre en antroposentrisk orientering vil vi undersøke hvordan materialer er medskapende i ulike praksiser. Forsøksprosjektet vil legge grunnlag for en søknad om et lengre prosjekt hvor disse erfaringene kan utvikles ytterligere.
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Infinite Record: Archive, Memory, Performance, ledet av Professor Karmenlara Ely (avsluttet i 2016). Prosjektet hadde som utgangspunkt å utvikle modeller for å forstå og jobbe med akademiets eget arkiv fra studentarbeider gjennom 20 år. Forskningsprosjektet brakte erfaringer med å forstå hvordan fortiden blir aktivert and transformert i nåtiden gjennom performativ praksis. Arkivet (både det individuelle og instiusjonelle) er ikke statisk, men må reaktiveres gjennom performative transformasjoner som kan erfares på nye måter i møte med et publikum.
Antall studenter:
Ca 30 studenter + 4 stipendiater
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Oslo.
Når ble instituttet opprettet?
Statens teaterhøgskole ble opprettet i 1953. Høgskolen ble slått sammen med fem andre selvstendige høgskoler i 1996. I 2003 ble Statens teaterhøgskole slått sammen med Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole til ett fakultet, Fakultet for scenekunst. I 2012 ble fakultetet delt opp i separate avdelinger, et for hvert scenekunstfelt.
Hvem er dere? (ansatte): De fagansatte ved Teaterhøgskolen består av fast ansatte og åremålsansatte med kompetanse og erfaring fra områder som skuespillerfag (inkl. bevegelse, stemme, tekst og sang), regi, scenetekst, scenografi, dramaturgi og teori. I tillegg engasjeres en rekke gjestelærere fra både inn- og utland med supplerende innfallsvinkler og perspektiver.
Hvilke faglige tyngdepunkt har dere?
Bachelorprogrammene i skuespillerfag og regi har historisk tatt utgangspunkt i teoriene og arbeidene til den russiske teaterpedagogen Konstantin Stanislavskij og supplerer i dag disse med flere nyere perspektiver. Masterprogrammet opererer med et videre teaterbegrep basert på samhandling mellom forskjellige kunstformer som musikk, litteratur, arkitektur og performance, og forsøker å legge best mulig til rette for individuell fordypning i studentens spesifikke prosjekt. Grovt sagt kan man si at masterprogrammet skylder vel så mye til John Cages teaterbegrep som Stanislavskijs.
Hvilke fag tilbyr dere på de ulike nivåene (bachelor, master og phd)?
På bachelornivå tilbyr vi skuespillerfag og regi og håper å kunne tilby bachelor i scenetekst fra og med studieåret 2019/2020
På master tilbyr vi et program i teater der vi legger best mulig til rette for den enkelte students prosjekt, og tilbyr kompetanse innen scenetekst, skuespillerfag, regi, scenografi og dramaturgi. Ved siden av dette deltar vi i et internasjonalt masterprogram i dramaturgi, basert på studentutveksling mellom høyskoler og universiteter og implementerer dette fra og med opptak i 2019.
KhiO tilbyr i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning i teater som består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Studiet administreres av avdeling Dans.
KhiO har hatt et treårig stipendiatprogram innen kunstnerisk utviklingsarbeid hvor kunstutøvelsen står i sentrum for stipendiatens prosjekter med et mål om å utvikle kunstnerisk kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Det ble i år besluttet at KhiO skal opprette et ph.d-program, og vil høsten 2018 ta opp vår første phd-student. Stipendiater allerede knyttet til KhiO vil kunne søke seg over til det nye programmet.
Hvilke forskningsgrupper har dere?
Teaterhøgskolen er en av åtte europeiske samarbeidspartnere i prosjektet EU Collective Plays som fokuserer på kollektiv skriving av dramatikk ut ifra polyvokale teknikker. Dette har blant annet vært viktig tematikk under Oslo International Acting Festival som i 2018 ble arrangert for fjerde gang av Teaterhøgskolen.
Teaterhøgskolen er i tillegg med i nettverket École des Écoles, et nettverk for både lærere og studenter, samt NORTEAS, et nordisk nettverk for teaterutdanninger.
Utover dette har teaterhøgskolen vært vertskap for prosjektprogrammet Nye Forestillinger - Nye Verktøy under ledelse av professor Tore Vagn Lid som har resultert i en rekke publikasjoner, konferanser og forestillinger.
Viktigste forskningsarbeid fra de siste 20 årene?
Teaterhøgskolens forskningsaktivitet er sterkt knyttet opp til kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid, og våre fagansatte er sterkt involverte på scenekunstfeltet som regissører, scenetekstforfattere, skuespillere, scenografer og dramaturger. Av siste års publiserte arbeider kan nevnes professor Lars Erik Holters Skuespillerens arbeid med tekst (2017), dosent Øystein Stenes Skuespillerkunsten (2015) og stipendiat Finn Iunkers Stemmer fra Israel (2017). I tillegg arbeider førstelektor Hanne Krohn Riege med en bok basert på hennes arbeid med bevegelse på teaterhøgskolen de siste 40 årene.
Antall studenter: skoleåret 2017/2018: 39 + 3 stipendiater, forventede tall skoleåret 2018/2019: 41 + 3 stipendiater.