Tone Mostraum, Olav Waastad, Andrine Sæther og Ole Johan Skjelbred i «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» . Foto: Øyvind Eide

Allegori over det kapitalistiske mennesket

Kritikken i «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» rammer presist, men kritikk er ikke nok, og jeg lurer på om postdramatisk, absurd satire er den beste formen for politisk teater.

Arbeidstittel: Savnet fellesskap er tredje del i et prosjekt som starta med Vi tygger på tidens knokler i 2015 og fortsatte med Øy i 2016. Først plasserte Jonas Corell Petersen tre fortapte menn i et gjørmedbad på et selvhjelpsspa, der de søkte etter en tapt mannsidentitet. Deretter plasserte han tre fortapte sønner og ei rappkjefta dame (Tone Mostraum) på en øy uten mål og mening.

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent