Søtt og småsurt

Det er ingen tvil om at Bør Børson på Teater Innlandet er klar for turné. Scenografien står allerede pakket i transportkasser på scenen ved forestillingsstart. Mattene som ligger på gulvet ser ut som velbrukte turnématter. Og musikerne har vært i studio og tatt opp musikken som skal følge forestillinga rundt. Alt dette fungerer greit, sjøl om det er ganske stusselig og leit at det ikke er levende musikere med i musikalen.

         Lars Erik Holter har gjort en fin og formidabel jobb med å oversette og bearbeide teksten til dialektene som snakkes i teatrets spilleområde. Her bør man nok være mer lokalkjent enn det jeg er for å få med seg alle de språklige nyansene. Jeg kan fornemme dem, men ikke plassere dem. Det er prisverdig, ja, faktisk forbilledlig, at teatret satser på slik rik dialektbruk!

Folkelig og tradisjonelt

Tom Styve gjør en god figur som Bør Børson jr. Han er en sjarmerende kjekkas med god timing og fungerer flott som midtpunkt. Sangprestasjonene er dessverre ikke helt på topp hele veien. Resten av ensemblet spiller også med fart og futt, det sanglige er stort sett greit, men gjennomgående er dette ikke så veldig mye å skryte av – enkelte steder blir det rett og slett ganske surt, spesielt siger det veldig i de lange avslutningstonene. Mats Moe, som gikk ut fra Teaterhøgskolen ved KHiO i år, kan trekkes fram – han har kraft og energi så det holder. Han kan både spille teater, danse og synge med en smittende spilleglede.

          Teater Innlandet har valgt å kle stykket opp i 50-tallsstil. Motivasjonen for det er noe uklar, men 1950-tallet er en slags uskyldstid, det kler for så vidt den naive og lettlurte Bør. Lars Erik Holters regivalg er ukompliserte og effektive. Vi følger historien lett, men blir ikke overrasket over valg som er tatt. Egil Monn-Iversens musikk følges uten at det ser ut til at den er særlig bearbeidet. Det hele er nokså tradisjonelt. Publikum veit hva de får. Og det er kanskje akkurat dette mange av dem vil ha. Folkelig teater som dette har jo en lang tradisjon her til lands, det er revvy, buskis og sang og spell.

Den norske gullgutten

Hvem er nå denne Bør? Tradisjonelt sett elsker vi nordmenn og -kvinner historier om fattiggutten som ble storkar. De fleste i resten av verden gjør kanskje også det, men vi har Espen Askeladd – en fattig fyr som ingen trodde det skulle bli noe av, han hadde bare oppfinnsomheten og tilliten til mulighetene til å hjelpe seg fram – ja, og så en god porsjon flaks. Eventyrene om Askeladden var svært viktige under nasjonsbygginga på 1800-tallet. De står fortsatt godt plantet i norsk kultur. Historia om Bør ligner på Den Amerikanske Drømmen – du kan bli det du vil, bare du jobber hardt nok. Rent bortsett fra at Bør jobber ikke så veldig, han har mest tjuvflaks. Bør blir ikke stoppet av klasseskillet. Han er ingen Jeppe som får sin tilmålte tid i overklassen før han plasseres på ny der han hører hjemme i det strengt klassedelte Danmark, på dynga. Eller – hvordan er det nå med Innlandet? Er det ikke få steder i Norge det tradisjonelt sett er mer klasseskille enn her? Det var jo enorm forskjell på storbøndene og husmennene her. Det har vi da lest både hos Alf Prøysen og Karin Sveen. Dette blir aldri noe stort poeng hos Teater Innlandet. Bygdedyret brummer så vidt her. Noen sladrekjerringer er mer flåsete enn direkte onde og den fattige husmannen med utsulta unger hjemme blir heller ingen trussel, selv etter voldelige tilløp. Man har det bra i Olderdalen.

Hver tid sin Bør?

Johan Falkbergets Bør Børson jr. feirer 100 år i år – det er kanskje en av grunnene til at Teater Innlandet har valgt å sette opp stykket. Falkberget ga historien ut som føljetong i vittighetsbladet Hvepsen. Det første kapittelet kom på trykk lørdag 29. juni 1918. Det ble en stor, folkelig suksess. Allerede i 1929 kom den første sceneversjonen av Bør Børson. Den ble spilt enormt mye – Falkbergets Bør Børson jr. er kanskje det mest spilte stykket i Norge gjennom tidene. Den første filmen kom i 1938. I 1972 kom den versjonen vi kjenner best, der Harald Tusberg hadde bearbeidet teksten og Egil Monn-Iversen laget musikk. Det ble markedsført som: «Norges nye mussikkspell Bør Børson jr. av Harald Tusberg. Aldeles merkantile sangtekster med musikk av Egil Monn-Iversen». Musikalen hadde premiere på Det Norske Teatret. Rolf Wesenlund var Bør. Veldig mange av dem som satt i salen på premieren til Teater Innlandet kjenner denne versjonen selv om 1972 er svært lenge siden. Man lo godt av den naive og lite byvante bygdekaren. Hvem blir denne Bør i dag? Ler vi fortsatt av ham? Nei, vi gapskratter nok ikke like mye av denne nyrike, naive fyren i dag. Latteren satt heller ikke så løst på premieren. Småhumring var det. Oppsetningen er lun og småmorsom – kanskje mest på grunn av Tom Styves og resten av ensemblets munnrapphet og gode timing. Så selv om noen sure toner av og til førte til ubehag, var helhetsopplevelsen passe søt. (Publisert 19.10.2018)