Jan Fabre avlyst

- Vi har fattet den vanskelige beslutningen at Bærum Kulturhus må avlyse Belgian Rules/Belgium Rules, skriver kultursjef Morten Walderhaug i en epost til shakespearetidsskrift.no

Det planlagte gjestespillet av Belgium Rules (Bærum kulturhus, 8. januar 2019) vakte oppmerksomhet i det norske scenekunst- og dansemiljøet tidligere i høst, som følge av at 20 tidligere utøvere/dansere fra Troubleyn hadde gått ut med et åpent brev hvor kunstnerisk leder Jan Fabre ble beskyldt for systematisk trakassering av kompaniets medlemmer.

Det åpne brevet ble mye omtalt i internasjonal presse. Og etter at det ble omtalt her på nettstedet http://shakespearetidsskrift.no/2018/09/ingen-sex-ingen-soloh (18.09, 2018), skrev Morten Walderhaug et svar hvor han forsvarte gjestespillet med at Bærum kulturhus først og fremst har en kuratorrolle og ikke et arbeidsgiveransvar: «Bærum kulturhus følger nøye reaksjonene etter det åpne brevet fra Troubleyn-utøverne, om angivelige misbruk av tillitsforhold mellom leder Jan Fabre og utøvere, og brudd på akseptable arbeidsforhold i og tilknytning til Troubleyn», skrev Walderhaug, som fremholdt at det «er ikke vår oppgave å dømme og vi er heller ikke i posisjon til å ta stilling til Fabres eventuelle skyld. Samtidig som vi anerkjenner nødvendigheten av verdige arbeidsforhold blant kunstnere, mener vi at denne saken bør håndteres hos kompaniet og av de rette belgiske myndigheter.»

Nå har Bærum kulturhus slått retrett. Det kom fram denne uken, men på hjemmesiden til teatret står det ikke annet enn at Fabre-forestillingen er kansellert, men blir erstattet med forestillingen AH i AH av koreograf Lisbseth Gruw og kompaniet Voletvolk. På vårt spørsmål om bakgrunnen for avlysningen på Bærum kulturhus, utdyper Morten Walderhaug:

- Som et kulturhus med klare budsjettmessige begrensninger å forholde seg til, er vi avhengige av at våre forestillinger er bærekraftige. Vi er prisgitt at flere faktorer spiller inn for å kunne gjennomføre et ambisiøst, omfattende og kostbart prosjekt som Jan Fabre/Troubleyns Belgian Rules/Belgium Rules på en bærekraftig måte. Vi trenger en viss drahjelp fra media og dansemiljøet for å skape positiv publisitet, og med det en god nok publikumstilstrømning.

- Her har forutsetningene for å kunne presentere stor kunst for vårt publikum endret seg drastisk, og vi har fattet den vanskelige beslutningen at den økonomiske børen blir for tungt å bære - Bærum Kulturhus må avlyse Belgian Rules/Belgium Rules.

Avlysningen i Bærum kommer hakk i hæl med at Troubleyns Mount Olympus: To Glorify the Cult of Tragedy ble vist på Skirball Center ved New York University i forrige uke. I følge den belgiske avisa de Standaard ville det meget mulig være siste gang den kritikerapplauderte 24-timer lange forestillingen vises. I forkant av gjestespillet, var det omhyllet av en «begravelsesstemning», men også et «sammen-er-vi-sterke» og en «fornyet spirit», skriver avisa samme sted (07.11.2018). Belgiske aktivister og new york-baserte dansere skrev et brev til kuntnerisk leder Mr Wegman ved Skirball Center, hvor de oppfordret ham til å kommentere anklagene mot Fabre overfor forestillingens potensielle publikum. Men de fikk ikke svar og nådde ikke frem. Brevet er å lagt ut på hjemmesiden til Engagement, og kan leses her: http://engagementarts.be/letter-skirballstance.html

The Skirball Center publiserte saken på sin hjemmeside, men på en bortgjemt plass, og den ble ikke nevnt på siden for billettsalg, i følge en artikkel i The New York Times (https://www.nytimes.com/2018/11/09/arts/nyu-skirball-jan-fabre-metoo.html). På hovedsiden kunne man derimot lese en hyllest av Jan Fabre, skrevet av performanceteoretikeren Richard Schechner. Og som del av forestillingsmaterialet var det også lagt ut essays av Luk Van den Dries og Hans-Thies Lehmann, som har vært involvert som dramaturg for Fabre. I kjølvannet av gjestespillet, har studenter ved N.Y.U. publisert tekster om diskusjonene på universitetet, hvor det fremgår at en lærer som gjorde sine studenter oppmerksomme på anklagene mot Fabre førte til at mange vegret seg — eller boikottet forestillingen. Men ikke alle. Mer om posisjonene kan man lese her: https://nyunews.com/2018/11/12/skirball/. Jan Fabre selv var ikke tilstede under gjestespillet i New York, og heller ikke da Belgian Rules / Belgium Rules ble vist i Bordeaux i slutten av oktober.

I følge de Standaard har #metoo, negativ publisitet og den offentlige etterforskningen av kompaniet allerede ført til at ti dansere har sluttet, og til flere avlysninger. I Frankrike, hvor det ikke har vært like stor oppmerksomhet omkring #metoo, har forestillinger blitt utsatt til 2019, i følge avisa.

Som det fremgår, er Morten Walderhaugs begrunnelse for å avlyse gjestespillet knyttet til den økonomiske usikkerheten ved å vise forestillingen: «forutsetningen for å kunne presentere stor kunst har endret seg». Risikofaktorene ved å vise forestillingen er opplagt flere. Men ved å furutsette at norsk dansemiljø og presse ikke kommer til å gi gjestespillet «den drahjepen det trenger», skyver Walderhaug ansvaret for en no-platforming-holdning til Jan Fabre over på andre.

Kunne man forestille seg en avvikling av gjestesplllet i kombinasjon med et diskursivt program? Kunne Walderhaug ha invitert til debatt om #metoo-bevegelsen i forbindelse med gjestespillet? Eller kanskje heller en debatt om hvorvidt kuratering og arbeidsgiveransvar lar seg separere? Et program involverer alltid valg, og en betydelig autorisering. Spørsmålet er om det å avlyse gjestespillet er med på å desavuere betydningen av Jan Fabres kunstnerskap i en kontekst hvor det fortsatt ikke er kjent for mer enn en relativt lliten krets.

Fredag 16. november lanseres boka Koreografi på Dansens Hus i Oslo. Her vil det blant annet være en debatt med deltagelse av danser og forsker Ilse Gherkiere, som har stått bak en belgisk undersøkelse om seksuell trakassering.Ghekiere har også vært involvert i Det åpne brevet. Les hennes presentasjon av undersøkelsen på:https://www.rektoverso.be/artikel/wetoo-what-dancers-talk-about-when-they-talk-about-sexism