Enquete: Norsk Shakespearetidsskrift 20 år

Jostein Gripsrud, medieviter og teaterhistoriker:

Norsk Shakespearetidsskrift er et tidsskrift som ligger på europeisk toppnivå i sin klasse med hensyn til bredde og kvalitet. Det ivaretar svært viktige oppgaver både som informasjonskanal og forum for alle som tar teater alvorlig i dette landet. 

Alexander Mørk-Eidem, regissør:

Helt siden starten har hvert eneste nummer føltes som en begivenhet. Betydningsfullt. Det at teater betyr noe. At det vi arbeider med blir sett. Blir tatt på alvor. At det finnes. At vi eksisterer. Alle sammen. De som skaper. De som spiller. De som titter. De som reflekterer og kritiserer. Og alltid har det gjort meg interessert. Irritert også, så klart. Ganske ofte fått meg til å føle meg dum. At jeg har et altfor lettvint forhold til det jeg holder på med. At andre kan så mye mer. At det finnes så mye å lære. Og hele tiden Therese. Som reiser rundt og titter. Som skriver. Som får andre til å skrive. Som selger abonnement. Som purrer på oss som har glemt å betale. Vi som knapt begriper hvor mye tid og krefter hun har lagt ned for å få dette tidsskriftet på beina. For å holde det levende. Møteplassen vår. Et livsverk er det. Ingenting annet. Takk.

Laura Luise Schultz, lektor i Teater og performance-studier, København Universitet:

Set fra min stol som dansk teaterforsker er Norsk Shakespearetidsskrift først og fremmest et vindue til verden. Det er fyldt med indsigtsfulde artikler fra det netværk af skribenter fra hele Norden og Europa, som Therese Bjørneboe utrætteligt nærer. Norsk Shakespearetidsskrift har fundet en usædvanlig frugtbar balance mellem den brede, tilgængelige dækning af teaterfeltet og et højt kvalificeret fagligt niveau. Billedmaterialet og det grafiske layout er indbydende og begavet formidling af de værker og kunstnere, der diskuteres. Norsk Shakespearetidsskrift er en del af den livsnerve, der sammen med eksperimenterende teaterscener og teaterforskning er med til at forbinde ikke bare norsk, men skandinavisk scenekunst med centrale bevægelser i europæisk kultur og scenekunst.

Lillian Bikset, teaterkritiker i Dagbladet og Norsk Shakespearetidsskrift:

Som leser har jeg fulgt tidsskriftet fra starten. Som kritiker har jeg skrevet for det i fem år eller så. Jeg har stor glede av begge deler. Det er utviklende å følge andres tanker gjennom grundig, analyserende tekst, og utviklende å skulle uttrykke mine egne for lesere jeg vet har forkunnskap og særlig interesse. Innspill fra Therese Bjørneboe, som er en særs bevisst, presis redaktør, gjør alltid mine tekster bedre. For feltet er det essensielt at det finnes fora for å tenke og diskutere dypt og bredt, uavhengig av geografi og tilhørighet til miljøer, og et slikt forum mener jeg at tidsskriftet er. Analysene i det er gjennomtenkte og begrunnede, og dokumentasjonsverdien er uvurderlig.

Magnus Sparsaas, avgangsstudent i regi ved KHiO:

Jeg har lest bladet tilnærmet fra perm til perm fra jeg var 17 og det har vært min viktigste lærer, gitt oversikt, dybde og viktigst og litt fjollete: håp. Det har bortimot konstant utvidet perspektivet på scenekunstens mulighetsrom og gitt adrenalin som en julepakke da det kom i posten. Det har trigget fantasi, opprettet behagelige monologiske samtalerom med fagkapasiteter, tradisjoner og enkeltverk. Det har tilgjengeliggjort kontekstforståelse og styrket min forståelse av teater som en mulig refleksiv samfunnsaktør i miljøer der teater primært ble forstått som underholdning. Noe lignende kan jeg se for meg at bladet har gitt mange, som så har blitt knyttet sammen gjennom det felles språk og samtalerom bladet tilbyr og medvirkende til at scenekunst i Norge fremstår som mest internasjonalt oppdatert og nysgjerrig i Skandinavia.

Ingri Fiksdal, koreograf:

Gratulerer med 20årsdagen! Fra et koreograf-perspektiv er Norsk Shakespearetidsskrift en stor, faglig ressurs. Jeg verdsetter særlig de dyptgående anmeldelsene av dans hvor ulike skribenter gis plass til å diskutere arbeider på et nivå som er enestående i norsk sammenheng. Tidsskriftet er en viktig bidragsyter til kunnskapsproduksjon rundt koreografi og dans. En stor takk rettes til Therese Bjørneboe for det enorme arbeidet hun legger ned i hver eneste utgave.

Cathrine Grøndahl, forfatter og jurist:

Norsk Shakespearetidsskrift er rett og slett det tidsskriftet i Norge jeg setter størst pris på. Ingen andre tidsskrift eller aviser i Norge skriver så bredt og interessant om teater, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det oppleves på ingen måte sekterisk og snevert, men høyst relevant for en over gjennomsnittet interessert teatergjenger som meg. Teaterscener åpnes opp for en større diskusjon og et samfunnsperspektiv. Mens litteraturen er tilstede i mange fora, som Vagant, Vinduet, Bøygen, Morgenbladet, litteraturbilag i Klassekampen etc, er teateret mye mindre synlig i en offentlige samtale, utover avisenes anmelderi. Det er noe nesten heroisk over Norsk Shakespearetidsskrift som utkommer stødig, år etter år, velredigert, fyldig og t.o.m. flott i designet!

Kai Johnsen, regissør, dramaturg og professor i regi, KHiO:

I en periode hvor mediesituasjonen (og verden!) har endret seg radikalt har tidsskriftet representert en avgjørende viktig plattform i det viktige skjæringspunktet mellom institusjon, det frie feltet, lokal forankring og internasjonal (dog bare vestlig) orientering. Tidsskriftet har insistert på grundigheten man må omgå teaterhistorien/klassikere med i det mer institusjonelle scenekunstfeltet, så vel som åpenheten og nysgjerrigheten ift at scenekunsten stadig må endre seg, utsette seg for noe, undersøke seg selv, for å kunne være relevant. For meg har tidsskriftet representert et enestående bolverk, ja kanskje man skulle si kringvern, mot mye av det fjaset som omgir norsk scenekunst.

Jon Refsdal Moe, forfatter, tiltrer som professor i dramaturgi, Stockholm Konstnärliga Högskola 2019:

Norsk Shakespearetidsskrift betyr mye som nasjonal påminner om at teater faktisk er en intellektuell aktivitet, ikke minst gjennom å dekke institusjonsteaterfeltet utenfor Norge. Likevel skulle jeg skulle ønske at betydningen av tidsskriftet var større, og at norsk teater i større grad tok til seg den kritiske tradisjonen det forvalter. Dette gjelder også meg, som på 2000-tallet bladde forbi artiklene om Schlingensief og Castorf fordi jeg, miljøskada av Oslo, ikke så potensialet i det institusjonelle teaterfeltet, som for ordens skyld på ingen måte er innfridd. Også rent personlig har jeg satt pris på tidsskriftet som en arena der jeg har kunnet skrive og utvikle meg som tenkende menneske.

Pelle Gustavsen, inspisient:

Gratulerer med 20års-jubileum! Det har vært en stor glede å være leser opp gjennom årene. For min egen orienteringsevne i norsk og internasjonalt teater står tidsskriftet i en særstilling, en viktig stemme hele veien de siste 20 år. All honnør til dere som har gjort det mulig. Grundige artikler, velfunderte kritikker av norsk teater i alle avskygninger - institusjon, frie grupper og prosjekter. Og tidsskriftet er alltid tilgjengelig på både små og store teatre i kongeriket. Lykke til videre!