"Kloden klarer seg uten oss"

Når man reiser gjennom vårt land og vårt kontinent, når man bare ser seg rundt gjør det alltid inntrykk å se hvor vakkert landet, og hvor enestående dette kontinentet er. Denne Jorden, dette kontinentet er «vennlig mot oss». Men hvor vennlige er vi mot vår Jord?

Ved årets Festspill hører vi, ser og snakker vi om myter, om gamle greske myter. Klimaforandringen er ingen myte, den er virkelig. Den er her, vi kan gripe den med våre svette hender. Vi følger alle med nyhetene. Vi hører nesten daglig hvordan en rekord-måned følger den andre, hvordan det varmeste året i historien siden målinger ble foretatt avløser det forrige.

Vi følger alle nyhetene, hvordan klimakrisen utvikler seg til en klima-nødsituasjon, som uoppholdelig kan utvikle seg til en klima-katastrofe. Vi hører om skogbranner, plastikk i havet, arter som dør ut, permafrosten som tiner og at målene om reduserte CO2-utslipp ikke blir nådd. 

Slik snakker Klima-Gudene til oss (for å bli i mytenes billedspråk). De har snakket lenge til oss, men vi ville ikke høre. (Vi har hatt seriøs klima-satsning i 100 år, for 50 år siden ble varslene tydeligere). Man kunne hevde at vi styrer mot en uunngåelig avgrunn, som i en gresk tragedie.

Likevel finnes det anledning til håp. For i nyhetene dukker det opp, mer og mer for hver dag som går, også andre meldinger. Vi hører om hva som blir gjort. Vi hører om unge mennesker som går til gatene for å kreve forandringer. Om hvordan nye bevegelser blir dannet, som Fridays for Future. Vi hører og ser hvordan politiske partier som vi hittil ikke har hatt tiltro til, henger klimakamp på sine faner. Vel, som jeg nylig uttrykte det: ethvert menneske kan lære noe nytt.

Og det vi alle bør lære oss er: at vi ikke lenger kan si oss tilfreds med å lytte til nyhetene. Nei, vi må begynne å selv bli en del av nyhetene. Vi må være de som arbeider mot løsningene, de som aktivt sikrer menneskehetens fremtid. Vi kan og må alle sammen konkret hjelpe til.

Da mener jeg også dere, verdsatte representanter for bankene! Dere må finansiere bærekraftige selskaper og prosjekter. 

Dere, kjære CEOs i energiindustrien! Prioriter bærekraftig energi. 

Dere, ærede sjefer for teknologi-konsernene! Dere må arbeide for bærekraftige teknologiske løsninger. 

Dere, kjære produsenter av matvarer, i landbruket, industri og handel! Dere må sørge for at vår mat blir produsert klimavennlig og økologisk. 

Og alle dere kjære konsumenter! La oss sammen benytte oss av vår makt. 

Og så, slik at dere ikke tror at jeg utelater min egen yrkesgruppe - dere kjære politikere! Gi nødvendige rammebetingelser. Sørg for lover, forpliktende planer og fremfor alt skap tverrpolitisk konsensus: at det her ikke handler om noe mindre enn menneskehetens overlevelse. 

For hvis vi vil overleve, vil vi ikke kunne fortsette som nå. Mine damer og herrer, la oss ikke innbille oss noe annet: Jorda trenger ikke oss mennesker. Selv om det ikke vil eksistere noe levende vesen på den, vil den fortsette å dreie seg rundt sola. Den vil ikke plages om den blir et par grader varmere. Hvis noen trenger noe, så er det vi som trenger jorda!

La oss sammen arbeide for dette. «Sammen» er i denne sammenhengen det viktigste ordet. For løsninger ligger i felleskapet. Og på mange måter gjelder det jeg har sagt om miljøet, jorda og klimaet også for den Europeiske Unionen. På tross av all kritikk er den bra og nyttig. Ja uunnværlig for de europeiske småstatene. EU har potensiale i seg til å ha nøkkelen og svaret til vår tids presserende spørsmål. Fordi ingen av temaene som utfordrer oss kan løses av ett land alene. 

Men alle kan løses i felleskap, i rammen av en europeisk løsning. 

Klimaet: kan ikke reddes alene, men i fellesskap er det mulig. 

Digitalisering, spesielt når det gjelder lovverk og skattebestemmelser: kan ikke løses alene. I felleskap lar det seg godt gjøre.

Migrasjon: ikke løsbart alene. I felleskap går det utmerket. Vi må her finne en felles europeisk vei. Vi må gjøre en innsats. 

Dessuten: vi, i verdensmålestokk små europeiske stater, blir lett bytte for stormaktene dersom hvert enkelt medlemsland bare kjører sitt eget løp. Bare sammen er vi sterke. Alt dette er viktig for oss, og dermed verdt å snakke om også på en vakker dag som denne.

Mine damer og herrer, den røde tråden gjennom årets festspill er mytene. Det er også et tema som gjelder festspill som arrangeres for 99ende gang, for disse festspillene er i seg selv blitt en myte. Å dykke ned i de store fortellingene til menneskeheten, historiene til Orpheus, Medea, Ødipus eller Salome, betyr ingen virkelighetsflukt eller at man vender seg bort fra samtiden. Tvert imot: Den store franske filosofen Simone Weil skrev en gang: den som ønsker å være aktuell, må snakke om det evige. 

Vi er alle utfordret, og det er ikke for mye som kreves av oss. La oss ta fremtiden i våre hender! Også det kan vi lære av de store fortellingene. 

Mine damer og herrer! Jeg takker dere for oppmerksomheten. Festspillene 2019 er åpnet.

(Oversatt fra tysk av Per Boye Hansen).