Tale til åpningen av Rosendal Teater

Første gangen jeg besøkte det som for under et år siden het Teaterhuset Avant Garden var jeg 16 år. Klassen min på videregående skulle få en omvisning på teaterhuset og jeg husker at jeg gikk rundt i de kule cybergothklærne mine (det så vel mer ut som jeg skulle på goth rave enn omvisning på et teaterhus). Vi så på kontorene, på prøvesalen, på black boxen og på garderoben og jeg tenkte bare «hva faen er det her». Noen dager senere dro jeg på min første forestilling og igjen tenkte jeg «hva faen er det her.» Jeg husker ikke helt hvilken forestilling det var eller hva den handlet om, men noe må det ha vært med den som fikk meg til å komme tilbake igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Etter hvert ble jeg fast mindreårig inventar i baren som delte bygg med teaterhuset og teatersjefen la vel merke til denne tenåringsgoteren som alltid var på plass og tok seg en brus lenge før forestilling og som regel satt igjen en god stund etter. Helt alene. Ja, for vennene mine ville gjøre andre ting enn å fotfølge teaterprogrammet i den lille kjelleren i Olav Tryggvasons gate. Jeg bodde dessuten på Melhus og bussene gikk sjeldent så det var ikke alltid tid til å dra hjemom før forestilling. Vi ble kjent og jeg fikk sitte ved hans bord, hvor også kunstnerne som nettopp hadde hatt forestilling som regel var. Så der satt vi og drakk brus og diskuterte teater og ventet på bussen til Melhus… Teatersjefen, scenekunstnerne og gotergutten.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at lommepengene ble brukt på røyk og teaterbilletter. Noen ganger så jeg samme forestilling flere ganger. 

For hele verden befant seg i den lille kjelleren i Olav Tryggvasons gate. En liten, svart kjellerscene hvor ivrige tenåringer får sitte ved teatersjefens bord og hvor deres mening, ikke bare blir hørt, men også etterspurt. Hvor internasjonale kunstnere vrengte sjela si for å formidle verket sitt live foran publikum og hvor publikum ble en del av verket. Hvor vi blir provosert, vekket, forundret, forvirret og befridd fra de trange sosiale rommene vi hele tiden låser oss selv inn i. For å være helt ærlig er det nok denne enorme friheten jeg ble tiltrukket av og som fikk meg til å velge dette yrket. For 9 år siden satt jeg og drakk brus med teatersjefen ved et teater som var viktigste grunn til mitt valg av yrke. I fjor hadde jeg urpremiere på min første produksjon i samarbeide med dette teateret og i dag står vi og ser at verden og friheten har fått bedre vilkår og større plass her i Trondheim.

Derfor føler jeg meg beæret over herved å erklære Rosendal Teater offisielt for ÅPNET!