Claude Régy (1923-2019)

Da Claude Régy deltok på et seminar under Samtidsfestivalen i 2001, var han en aldrende mann, men han fremførte innlegget sitt med påfallende kamplyst og energi. Kanskje fordi fremførelsen sto i så stor kontrast til de øvrige deltagernes heller forlegne måte å nærme seg temaet på. For temaet, det var Jon Fosse.

Claude Régy introduserte Jon Fosse i Frankrike med Nokon kjem til å komme i 1999, og forestillingen var med på å legge grunnen for det internasjonale gjennombruddet til Fosse de kommende årene. Det gikk gjetord om Claude Régys spesielle registil, forestillingens varighet eller langsomhet, og det man fikk inntrykk av at var noe radikalt forskjellig fra alle andre regissørers innfallsvinkel til Fosse. I 2003 møtte jeg Régy i Paris etter å ha sett hans tredje Fosse-iscenesettelse, Dødsvariasjonar, og intervjuet ble publisert her i tidsskriftet (se egen arkivsak). Overskriften er Avsekjed med det politiske teatret, men bør nok leses i lys av at det politiske og didaktiske i følge Régy hadde et hegemoni som gjorde hans mer språklig undersøkende og spitirtuelt søkende scenekunst non grata.

Flere år etter Dødsvariasjoner, som også fengslet gjennom bruken av skygge og lys (se intervjuet) så jeg en like bemerkelsesverdig oppsetning av det tidlige Arne Lygre-stykket Mann uten hensikt, da forestillingen turnerte i Belgia (se nr. 2 2008). Den røde tråden i Claude Régys regikarrière var hans interesse for ny dramatikk, eller rettere nyskapende språk både i dramatikken og litteraturen. Etter Fosse (som inkluderer en sceneversjon av Malancholia I) og Lygre, dramatiserte han, som flere vil huske, Tarjei Vesaas’ fargmentariske, siste roman Båten om kvelden. Det er den eneste iscenesettelsen hans som er vist i Norge (2015), og det var Black Box teater som hadde æren for det.

Men det kledde egentlig den noenogåtti år gamle Régy, som i følge nekrologer avsto fra å jobbe i borgerlig-elitære institusjoner som Comédie-francaise og festivalen i Avignon. I 1976 grunnla han sitt eget kompani, Les Ateleries contemporains, og fokusert på nye tekster, og det er fremfor alt Claude Régys rolle som introdusør av nye og ukjente dramatikere (Pinter, Sarah Kane, Handke, Botho Strauss eller Marguerite Duras) som har gitt ham tilnavnet som den store oppdageren i fransk teater, men han har også hatt avgjørende betydning for noen av landets ledende skuespillere. Tidlig på syttitallet engasjerte den unge Gerard Depardieu til en rolle i Peter Handkes Der Ritt über den Bodensee på et tidspunkt da Depardieu gikk for å være ble en ‘evig birolle-skuespiller’. Depardieu var med å ytterligere seks produksjoner av Régy, fra 1972 til 1977, hvilket førte til hans gjennombrudd og videre filmkarriére.

En annen viktig samarbeidspartner, er Isabelle Huppert, som spilte i Sarah Kanes Psychosis 4: 48. E skjellsettennde forestilling i følge Thomas Irmer og Heidi Zingerles anmeldelse i Norsk Shakespearetidsskrift, nr.2 2006

Claude Régy ble født i Nimes 1. mai 1923, og studerte juss og politikk, før han vendte seg mot teatret. I 1976 startet hans teatergruppen Les Ateliers contemporains. Så sent som i 2016 regisserte han en forestilling basert på dikt av den østerrikske lyrikeren Georg Trakl. Régy døde på et aldershjem, 26. desember 2019. Régy blir bisatt i kapellet Pére-Lachaise 7. januar og gravlegges på kirkegården i Montpernasse. Under begravelsen leser hans venn Alexandre Barry en tekst om Régy av Jon Fosse.

Kilder

https://www.faz.net/aktuell/feuilleton/buehne-und-konzert/zum-tod-des-th...

https://www.nzz.ch/feuilleton/franzoesischer-theaterregisseur-claude-reg...