For riket er mitt og makten og æren i all evighet. Amen.

I tillegg til urpremieren ble også vårprogrammet presentert. Det er et innholdsrikt program med både norske og internasjonale artister, forestillinger av

MAKT – an amateur night at Capitol Hill

Tekst og skuespiller: Lise Risom Olsen

Regi og dramaturgi: Christoph Buchegger

Videodesign: Phillip Hohenwarter

Lys og lyd: Sune Schjelderup

Video og lyd: Brynjar Vik

Produsent: Tone Myklatun

Co-produsent: Rosendal Teater og BIT Teatergarasjen

Urpremiere, Rosendal teater 17. januar 2020.

Turneteatret i Trøndelag og Beaivváš, årets dansefestival Multiplié i slutten av april, samt et månedlig program for barna. Noe for enhver. Med andre ord.

Ord i katastrofenes tid

I teatrets Sal 2 (black box) er scenen enkelt utstyrt med en talerstol til venstre, en lenestol, en pidestall med en stor grønn plante, og på høyre side tre hengende skjermer. Baksiden er et lerret. Det blir mørkt og lyskasteren henger over talerstolen. Skuespiller Lise Risom Olsen kommer inn, nøler, og finner sluttelig plassen på talerstolen og holder en tale om katastrofen. En slik tale en ledende politiker kunne holdt til nasjonen, den som må bekrefte de dårlige nyhetene, erkjenne skadene og tapene, innrømme utilstrekkeligheten i møte med katastrofen, politikeren som ikke søker tilgivelse, men støtte og samhold i denne vanskelige tiden. En tale som avsluttes med good luck – and fuck you all!

Umiddelbart etter flimrer filmsnutter fra åttitallet, med biler, moter, demonstrasjoner, murens fall og bortetter, lydlagt med Rock me Amadeus av den østerrikske 80-tallsstjernen Falco. Med denne innledningen er tonen satt for forestillingen: En kollasj av uttrykk og ord.

Vår makt og min maktesløshet

NONCompany er en performancegruppe som startet i 2002 og med base i Bergen. Lise Risom Olsen er har vært med siden begynnelsen. I perioden 2011-2015 gjorde de trilogien KAZAK med premierer i Bergen og Trondheim. I prosjektet MAKT – an amateur night at Capitol Hill søker gruppen å stille opp, vise fram avstanden mellom de som bestemmer og de som blir bestemt over, og makt og maktesløshet.

Selv om første delen av tittelen er på norsk, foregår all tale på engelsk. Lise Risom Olsen bombarderer oss med ord, med politikernes tale og handlinger i en polarisert og populistisk tid, med den enkeltes utfordringer i møte med denne virkeligheten, om klimakrisen og hastverket for å få til endringer i verden. Politikerne skriver på twitter og folket sitter igjen med ansvaret. Hva skal vi gjøre, spør hun, når alt er blitt feil?

Hun skifter mellom den fjerne politikerrollen og den personlige situasjonen vi står i. En stemme til meg er å gi makten tilbake til folket, sier politikeren. Jeg resirkulerer, er vegetarianer, engasjerer meg i sosiale medier og ingenting skjer, sier den enslige personen. Macbeth spør is this a dagger which I see before me? Vekslingen mellom roller og sitater, mellom temaene makt og maktesløshet, resignasjon og aktivisme, samfunn og individ, tyranni og demokrati, er ment til å skape et bilde av det på en gang enkle og komplekse ved klimakrisen og det populistiske presset mot demokratiet. Forestillingen avsluttes med et sitat fra Churchills taler til parlamentet 1940 og det kompromissløse håpet i: You ask, what is our aim? I can answer in one word: It is victory, victory at all costs, victory in spite of all terror, victory, however long and hard the road may be.

Statisk aktivitet

Det er en tekstrik forestilling og en god del av tekstbrokkene er for lange til å fungere med bare en skuespiller. Det blir en utfordring for Lise Risom Olsen når hun velger et ganske nøytralt og ensartet spill, uansett tekstsjanger og tema. Forestillingen får da et monotont preg som hun ikke slipper ut fra, og de enkelte talerekkene glir over i og blir lik hverandre, og det blir etterhvert vanskelig å følge med i alle ordene. Å kutte ned på lengden i hver enkel tale og skape større variasjon mellom dem, ville økt oppmerksomheten min. Det er ofte vanskelig å bli engasjert i det som foregår på scenen. Forestillingen fungerer best når det oppstår dialoger mellom skuespiller og bildene på skjermene, selv om det er samme skuespiller begge steder. MAKT – an amateur night at Capitol Hill framstår som scenisk som noe uferdig og uforløst. (Publisert 18.01.2020. Korrigert 18.01.2020)