Stjel midlene fra Eurovision-finalen!

– Det er langt igjen før vi ser filmede eller strømmede versjoner av teaterforestillinger som har like bra kvalitet som spillefilm og som samtidig klarer å gjenskape følelsen av noe som skjer her og nå, sier Boya Bøckman.

Som vi har vist i flere artikler her på nettstedet velger flere teatre over hele verden nå å dele filmede versjoner av sine forestillinger med publikum, som en erstatning for avlyste live-forestillinger og nedstengte saler. I kveld viser Trøndelag Teater teatergruppen De Utvalgtes Begynnelser på sin facebook-side så du kan nyte den hjemme i stua. Forestillinga, som hadde premiere i 2016, var et samarbeid mellom bandet Motorpsycho, forfatter Carl Frode Tiller, De Utvalgte og Trøndelag Teater. Nyheten om en ny sjanse til å oppleve Begynnelser har vakt stor entusiasme blant teatrets følgere.

Men hva slags potensialer og utfordringer hefter ved overgangen til digitale scener og strømming av forestillinger?

Bør være kunstnerisk fundert og påkostet

– Dersom man skal vise filmede versjoner av forestillinger, er det minste kravet at produksjonen er kunstnerisk fundert ut ifra at man jobber mot et nytt medie – så opplevelsen blir så god som mulig, mener Boya Bøckman i De Utvalgte.

Det hjelper ikke å sette opp et kamera på hovedscenen på National og trykke på streame-knappen. I tillegg må man beregne økte kostnader til opptak og redigering, og den ekspertisen mangler mange av teatrene. Filmversjonen av Begynnelser kom til som et spleiselag. Motorpsycho ville gjerne dokumentere den, og teatersjef Kristian Seltun ønsket også en satsing mot nett, og bidro sammen med De Utvalgte med ekstra penger til prosjektet. Selve forestillinga ble ikke bearbeidet på noe vis før filmopptaket, forskjellen mellom forestilling og film ligger i etterarbeidet. Fire kamerafolk ble hyret inn, det ble jobbet grundig med videoredigeringa, og bandet redigerte lyden i ettertid. Filmen ble også utgitt på dvd sammen med et dobbeltalbum av Motorpsycho.

Selv om Begynnelser er den eneste filmede De Utvalgte-forestillinga som per i dag ligger åpent ute for publikum, sitter gruppa på flerkamera-produksjoner av nesten alle forestillingene sine.

– Tenker dere på å offentliggjøre flere av disse nå?

– Ja, vi funderer på kanskje å dele flere, og oppfordre flere frie teatergrupper til å gjøre det samme. Kanskje de kan legges ut i et felles forum?

Infrastrukturen er ikke god nok

Bøckman, som ikke er på sosiale medier, sier han har vært «under en stein på Nesodden» når det gjelder hva som skjer på teaterfronten i disse dager – hvor stadig flere teatre legger ut opptak/filmatiseringer av sine forestillinger på nett. Han har heller ikke opplevd Tore Vagn Lids strømmeforestilling Tilstander av unntak som kanskje er den norske forestillinga som mest omhyggelig utnytter det sosiale, digitale rommet som et premiss for verket. (Se intervju med Vagn Lid som vi la ut her på nettstedet i går).

Men Bøckman har likevel klare forbehold mot digitale scener og strømming av forestillinger:

– Det er langt igjen før man kan skape noe som likner en fullgod erstatning for teateropplevelser og teatermøter på digitale flater.

Han mener at infrastrukturen for både sender- og mottakerapparatet ikke er godt nok utviklet ennå til å kunne tilby noe som virkelig oppleves som sanntidsmøter og som kan gjenskape liveopplevelsen.

– For ca ti år siden var 3D-tv’er det helt store, og noe alle skaffa seg. Men siden de virkelig gode 3D-produksjonene lot vente på seg, kan man vel kalle dette en slags flopp. Nå sitter mange hjemme med tv-apparater de ikke kan bruke til noe, og finn.no flommer over av 3D tv’er på billigsalg. Om man fikk til skikkelige tredimensjonale filmproduksjoner av forestillinger, og alle publikummere greide å skru av lyset, sette opp lyden, og stille inn tv-apparatene sine, ville man kanskje fått til en nærhet som kunne ligne på liveopplevelsen.

– Hva med VR?

– Ja, man kan kanskje tenke seg at VR er en mulighet for å gjenskape teateropplevelser. Men så langt er heller ikke denne teknologien godt nok utvikla - eller tilgjengelig og billig nok for å funke som en fullgod erstatning som alle kan benytte seg av. VR-visninger er fortsatt tilpasset én og én person i gangen, for eksempel. Det blir ikke det samme som å gå i teatret og oppleve noe sammen med andre mennesker.

Kunstopplevelser i fellesskap

Film- og kinobransjen sliter mot strømmetjenestene – det er ikke alle som har forståelse for hvorfor skal folk oppleve film på kino når de har så bra visningsutstyr hjemme.

– Har teatret noen fordeler i forhold til andre kunstformer med tanke på forståelsen av kunstopplevelse i fellesskap? Tror du oppfatningen av teatret som et sosialt møtested fortsatt kommer til å stå sterkt når vi endelig kan møte hverandre fysisk igjen?

– Jeg håper det! Det er iallfall langt igjen før vi ser filmede versjoner av teaterforestillinger som har like bra kvalitet som spillefilm og som samtidig klarer å gjenskape følelsen av noe skjer her og nå.

– Litt fremover i tid vil vi få skjermer der flere kan se tredimensjonale bilder uten briller. Det trengs en forenkling av teknologien for å få med seg massene med seg. Da kan vi sende gode live produksjoner som gir en «her og nå-følelse», og vi begynner vi å nærme oss en ny kunstgenre: sammensmeltingen mellom film og teater.

Bruk tiden

Bøckman tenker at dersom nedstengingen av teatrene kommer til å bli langvarig, er dette en tid man kan bruke til å utvikle gode alternative produksjonsmetoder, bedre tilpasset en digital framtid for teatret.

De Utvalgte har selv erfaring med hvordan ny teknologi også kan gi nye muligheter for scenekunsten.

– For eksempel da vi jobbet med 3D-scenografi i Kunsten å bli tam, De Utvalgte og Visjonæren erfarte vi at det var helt fantastisk når vi fikk det til å fungere. Teknikken førte til at vi måtte stoppe opp og gjøre om på materialet. Nye verktøy kan altså bety ny giv og inspirasjon.

Men dersom man skal venne seg til nye verktøy i scenekunsten trengs det tid til å omstille seg, og kanskje sette inn helt nye funksjoner/stillinger på teaterhusene – for eksempel ansette flere i videoavdelingen, samt på live bilderegi.

– Dersom man henter ressursene fra kamerateknikken brukt i store, live sportsendinger og Eurovision-finaler og bruker det på teatret, da begynner vi å snakke! Samtidig er det klart at mindre produksjoner i det frie feltet enklere kan tilrettelegge for filmatiske visninger om tanken er gjennomgående i prosjektet. De beste dokumentasjonene på nett, og de er det få av, har enten en nerve der du opplever at publikum opplever, eller de er bearbeidet kunstnerisk i etterkant. Men det kan aldri erstatte møtet med fysiske mennesker.

Produksjon på vent

Nedstengingen av Norge som følge av Korona-epidemien har gitt Bøckman mer tid til å ferdigstille produksjonslokalet han har arbeidet med i flere år. Det ligger idyllisk til i et naust nede ved vannet like ved Bøckmans hjem på Nesodden, og skal, i tillegg til å være et sted for De Utvalgtes egne produksjoner, gi arbeidsrom for andre kunstgrupper. Lokalet skal stå klart til høsten.

De Utvalgte var også midt i produksjonen av sin nye forestilling Fem forestillinger om døden som etter planen skal ha premiere på Rosendal teater i mai. Denne er en teaterinstallasjon hvor publikum skal ledes rundt i mindre, nære møter med aktørene, og komme «bak følelsene til et knippe enkeltmennesker i sluttfasen av livet».

Men produksjonen ble satt på vent – både av Korona-epidemien og at de brutale realitetene innhentet dem når deres assosierte medlem av gruppen Kari Winge Onstad døde brått 25. mars.

– Er det noen av De Utvalgtes forestillinger du tenker ville ha snakket godt med tiden vi er inne i – preget som den er av isolasjon og usikkerhet?

– Hm. Kari Onstad skulle egentlig spille i en nyoppsetning av Drømmen, i Los Angeles neste år. Så til minne om henne, og fordi Drømmen handler om det å ha sitt eget hjem, og om kjærlighet, trekker jeg fram den.