- Dette var en klok beslutning, sier forbundsleder Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund. Dagens system hvor stat, fylkeskommune og kommune deler ansvaret for den offentlige finansieringen av sentrale kulturinstitusjoner, har vist seg å fungere godt. Ansvarsfordelingen innebærer at reduksjon i tilskudd fra én av partene vil resultere i tilsvarende reduksjon fra de andre. De totale konsekvensene av å redusere tilskuddene blir derfor betydelige, så ansvarsfordelingen virker disiplinerende på samtlige tilskuddsgivere. På denne måten sikrer systemet stabilitet og forutsigbare rammebetingelser i kultursektoren.

Videre sikrer en sterk statlig andel på finansieringssiden at befolkningen over hele landet får et godt og variert kulturtilbud. Det ligger i sakens natur at lokalt selvstyre åpner for lokale prioriteringer, og dermed også større variasjoner regionene imellom. Hvis målet er et likeverdig tilbud over hele landet, vil det eneste alternativet til at staten går sterkt inn på finansieringssiden være å øremerke midlene eller fastlegge en minimumsstandard for kultur i lovverket.

- Forslaget om å overføre ansvaret til fylkeskommunene, var ikke lansert ut fra et behov i kulturfeltet. Det handlet om å fylle reformen med praktiske arbeidsoppgaver. Ved å bygge videre på en etablert og velfungerende modell, viser regjeringen at den lytter til råd fra en samlet bransje, og lar kjepphestene stå på stallen, avslutter Alfsen.

Regjeringens pressemelding:

Dato: 05.05.2020

| Nr: 30/20

- På grunnlag av god og grundig dialog det siste året har regjeringen besluttet at vi ikke går videre med forslaget om å overføre et større ansvar på kulturområdet til fylkeskommunene som ledd i regionreformen, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja. En rekke aktører i kultursektoren har vært skeptiske til overføring av oppgaver, også blant fylkene har det vært uenighet om hva som er den beste løsningen.

Det var i kulturmeldingen som ble lagt frem 23. november 2018 at det ble foreslått å endre ansvarsområdene i kulturlivet. 

- Regjeringen har hatt som ambisjon å overføre et større ansvar på kulturområdet til fylkeskommunene, men har tatt hensyn til innspillene som har kommet frem i prosessen. Jeg velger å gå ut med dette budskapet nå for å dempe bekymringen blant aktører i kultursektoren som etterlyser en avklaring, understreker kultur- og likestillingsministeren.

Kulturdepartementet har i perioden mai 2019 til januar 2020 gjennomført en omfattende møterekke med fylkeskommuner, kommuner, berørte kulturvirksomheter, interesseorganisasjoner, KS og Sametinget på politisk og administrativt nivå. Møtene med fylkeskommunene har vært innrettet med sikte på å komme til enighet om en modell for hensiktsmessig oppgavedeling mellom staten og fylkeskommunene. I følge kulturloven har staten, fylkeskommunene og kommunene et felles ansvar for å løse mange av de samme oppgavene på kulturområdet. Derfor har ikke Kulturdepartementets forslag bestått i å overføre nye oppgaver, men i å endre på ansvarsdelingen gjennom overføring av statlige tilskuddsmidler til fylkeskommunene.

Stortinget har vedtatt at “generalistkommuneprinsippet” skal legges til grunn for all oppgaveoverføring i regionreformen, jf. behandlingen av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner. Det innebærer at alle fylkeskommuner skal ha ansvaret for de samme oppgavene. Kulturdepartementets vurdering er at de ulike synspunktene som har kommet frem i prosessen ikke lar seg forene i en modell som gir en lik løsning for oppgavedeling i alle fylkeskommuner, jf. generalistkommuneprinsippet. Departementet vektlegger at fylkeskommunene fremstår som svært delte, er uenige i ulike deler av Kulturdepartementets forslag til overføringer eller forutsetter budsjettøkning eller omfordeling mellom fylkeskommunene før overføring. Kulturdepartementet vurderer det som lite hensiktsmessig å overføre et større finansieringsansvar til fylkeskommuner som motsetter seg forslagene. Det ville medført en risiko for økte forskjeller mellom regionene og i verste fall et svekket kulturtilbud for deler av befolkningen. Det er også av betydning at det er betydelig motstand i kultursektoren mot forslagene.

Tilskuddsmidlene til regional bransjeutvikling innen kulturelle og kreative næringer er det enighet om at vil gi et økt regionalt handlingsrom, og kan ses i sammenheng med andre oppgaver regjeringen har overført til fylkeskommunene på næringsområdet. Det tas derfor sikte på å innlemme disse tilskuddsmidlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 1.1.2021.  

Den statlige politikken har gjennom flere tiår bidratt til å bygge opp denne nasjonale infrastrukturen på kulturområdet i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Kulturdepartementet vil i fortsettelsen bygge videre på den gode dialogen som er etablert det siste året, og legge til rette for årlige kontaktmøter mellom forvaltningsnivåene om oppgaver med delt ansvar. Kulturmeldingen slo fast at den nasjonale kulturpolitikken er summen av kommunale, fylkeskommunale og statlige tiltak og virkemidler. Ved å styrke dialogen mellom forvaltningsnivåene og se virkemidler og tiltak både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå i sammenheng, kan måloppnåelsen i den nasjonale kulturpolitikken bli høyere.

Regjeringen vil redegjøre nærmere for forslagene som har vært drøftet og vurderingene som er gjort i Kommuneproposisjonen for 2021, som legges frem for Stortingets behandling 12. mai.

Se også  www. regjeringen.no/kulturdialog for bakgrunn og oversikt over prosessen som har vært. 

Bakgrunn

Som et ledd i regionreformen har Kulturdepartementets portefølje på kunst- og kulturområdet blitt gjennomgått med sikte på overføring av et større ansvar til fylkeskommunene. Formålet med en eventuell overføring av tilskuddsmidler fra staten til fylkeskommunene var å utvide det regionale handlingsrommet og spre beslutningsmakt, og gjennom dette heve statusen og engasjementet for kultur som politikkområde på regionalt nivå. Det viktigste kriteriet for å fastsette hvilke tilskuddsmidler som eventuelt kunne overføres var den lokale og regionale forankringen til kulturvirksomheten, men også hva som er hovedformålet eller hovedaktiviteten. 

Kulturdepartementets forslag

Kulturdepartementets forslag overfor fylkeskommunene var basert på skjønnsmessige vurderinger med utgangspunkt i kulturmeldingen og de faglige vurderingene i Utredning av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet (KUD-rapport V-1006 B, 2018), som ble lagt frem i tilknytning til kulturmeldingen. Følgende alternativer til overføring av tilskuddsmidler ble presentert i møter i hver enkelt fylkeskommune i perioden oktober-desember 2019:

1. Gi fylkeskommunene et større ansvar for finansieringen av museene i det nasjonale museumsnettverket og et nasjonalt nettverk av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner. Forslaget innebar å tilpasse finansieringsansvaret for museene, orkestrene, programmerende scener og ett teater i hvert fylke slik at fylkeskommunen skulle ta hovedandelen av finansieringen av de fleste av disse. 
2. Overføre tilskuddsmidler til kulturvirksomhet med sterk regional forankring. Forslaget innebar å overføre i sin helhet statlige tilskuddsmidler til regionale kompetansesentra for musikk, distriktsoperaer, litteraturhus, skværriggere, regionteatre (ut over ett teater i hvert fylke, jf. alternativ a) og en rekke enkeltstående tiltak som etter Kulturdepartementets vurdering antas å ha en særlig sterk regional forankring. 
3. Overføre tilskuddsmidler til regional bransjeutvikling innen kulturelle og kreative næringer. Forslaget innebar overføring av tilskuddsmidler til regional bransjeutvikling innen kulturell og kreativ næring fra Norsk kulturråd til fylkeskommunene, totalt 11 mill. 2020-kroner. Dette forslaget kan ses i sammenheng med allerede overførte oppgaver på næringsområdet.

Innspill og synspunkter på alternativene fra Kulturdepartementet

Fylkeskommunene har i utgangspunktet stilt seg positive til å overta mer ansvar gjennom økte finansieringsandeler. I drøftingene ble det imidlertid tydelig at det er til dels store ulikheter mellom de ulike fylkeskommunenes ståsted og holdning til de konkrete alternativene. Det er enighet om at det er ønskelig med like løsninger for alle fylkeskommuner, men betydelig uenighet om hva de beste løsningene vil være. Dette gjenspeiles i uttalelser og vedtak som har blitt fattet i 2020 fra fylkesting/ fylkesråd i Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, Vestland og Viken. I en enstemmig vedtatt uttalelse fra fylkestingsmøte 24. mars 2020 i Troms og Finnmark fylkeskommune til Stortinget og kultur- og likestillingsministeren heter det:

En modell der majoriteten av midlene kommer fra fylkene, vil føre til store regionale forskjeller i kulturtilbudet til befolkningen, og kanskje spesielt i nord hvor utfordringene knytta til bla infrastruktur er store; store avstander med høye produksjons- og turnekostnader, relativt små byer/tettsteder med lavere inntjeningsmuligheter. 

Likebehandling er en nødvendighet for å sikre et likeverdig kulturtilbud i hele landet, og likt tilbud blir det kun med en solid statlig basisfinansiering. 

Med få unntak er de berørte aktørene i kultursektoren svært skeptiske til overføring av tilskuddsmidler fra staten til fylkeskommunene, og de har støtte i bransjeorganisasjonene. Aktørene etterlyser kulturfaglige begrunnelser for å gjøre endringer i dagens ansvarsdeling, og er bekymret for at budsjettmidler til kulturformål kan bli omprioritert til andre formål.

Kulturdepartementets forslag om å overføre tilskuddsmidler til regional bransjeutvikling for kreative næringer, har blitt godt mottatt av alle fylkeskommunene. Flere fylkeskommuner har allerede satsninger på dette området som kan forsterkes, og tilskuddsmidlene vil gi et større regionalt handlingsrom.